Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kanskje dumt spm, men jeg ønsker at min hanne skal bli pappa. Han er bare 3 mnd nå så skal jo selvsagt vente, og tenker da i mellomtiden undersøke hva som kreves for at han skal videreføre genene. Så, hvordan går jeg frem, jeg som har hannen? Hva kreves av meg? Hvor kan jeg eventuellt lese mer om tema? 

Tusen takk for svar :)

Skrevet

EN valp på 3 mnd har på ingen måte vist hva som bor i den. En hund som skal brukes i avl bør tilføre rasen positive egenskaper ift gemytt, helse, fysikk.
Når hunden din er 4 - 5 år vet du mer om hva som bor i den og kan avgjøre om den egner seg til avl. Mtp rasens ve og vel. Så du begynner der - med å oppdra din egen hund, bruke den, helseteste den, og se om den har de kvaliteter som trengs. Over tid.

Skrevet

Les rasehistorikk og stamtavler. Ha en god dialog med oppdretteren din, hun eller han bør kunne hjelpe deg med å forstå hva du har for en hund, stamtavlemessig. 
Snakk med erfarne rasekjennere, de vet hvor skoen trykker for akkurat din rase. Les RAS-dokumenter, standarden og alt annet relevant for DIN rase. Bruk utenlandske raseklubber. Snakk med oppdrettere der også.

Helsesjekk det som er obligatorisk, og gjerne mer til. Reis på utstillinger, både som junior, unghund, åpen og (forhåpentligvis) champion. En hund som er lekker som junior kan fortsatt utvikle seg i gal retning.
 Reis på prøver tilpasset din rase og dens bruksområder - har du jakthund så bør den funke til det, og har du trekkhund finnes det trekkhundprøver etc. 
Gå en MH. Forstå resultatet. Utdann hunden din, og bruk den aktivt. Vurder og evaluer den kontinuerlig. 
Om alt ser ut til å være bedre enn gjennomsnittet om 2-3 år, da kan du la tisper av tilstrekkelig tilsvarende kvalitet krysses med din hanne. 

 

Frem til den dagen, kos deg meg hunden din - og lykke til.

  • Like 10
Skrevet

Hei, så trivelig at du er interessert i avl.

Når alt kommer til alt, så er det tispeeierne/oppdretterne som avgjør om en hannhund blir brukt i avl, men det er større sjanse for at ens hannhund ansees som aktuell om han er synlig i rasemiljøet.

Ta kontakt med raseklubben, og sjekk hva som kreves for å bli avlsklarert og komme på en hannhundliste - en del helseundersøkelser krever en minimumsalder på 12 måneder. Mange klubber krever også utstillingsresultat, for eksempel. Noen klubber har minimumsalder før en hannhund kan brukes.

Bli med på lokale treff, bli kjent med folk i rasemiljøet, og still hunden din på utstilling - det er mange oppdrettere som ikke vil bruke en hannhund de ikke har sett, så om du bruker utstilling som en hobby er det også en måte å markedsføre en potensiell avlshannhund. Du kan starte med valpeshow når hunden din er fire måneder gammel, og det er god trening for dere begge selv om det er uoffisielt.

Allier deg også med oppdretter, og bruk denne - om det er en vettug person - som mentor. Oppdrettere snakker med hverandre, og om jeg som oppdretter hadde solgt en lovende hannvalp ville jeg jo fortalt mine "kollegaer" om ham når vi prater valpeplaner og om det er noe interessant å bruke.

Ideelt sett så er begge avlsdyr godt voksne før de går i avl, slik at en vet mer om individenes mentalitet (på min rase er de sjelden voksne i hodet før de er tre år, men gjerne senere) og helse - mange plager og sykdommer dukker ikke opp med en gang. Da tenker jeg ikke på øyelysning, patellaluksasjon og slikt - men for eksempel kløe og betennelser som kommer tilbake gang på gang på gang, og reduserer hundens allmenne helsetilstand.

Jeg har ei tispe på over fem år, og hennes far bestemte jeg meg for å bruke da han var syv uker gammel. Det er selvfølgelig tull, for han var bare en valp - men ut fra stamtavle og det eksteriøret han viste da så var det en super-interessant hannhund for meg, og jeg fulgte ham tett i oppveksten, ventet med gru på resultatene fra røntgenfotografering, gledet meg over å se ham sanke cert, og hadde jevnlig kontakt med hannhundeier, også videre. Han var 23 måneder da jeg parret tispa mi med ham. 

Poenget mitt er at selv om en hund ikke kan brukes i avl når den er tre måneder, så er det noen oppdrettere som tenker og planlegger så langsiktig at de fanger opp unge hunder for å ha dem "på blokka", følge utviklingen og gripe anledningen om det passer seg slik senere. Tispa mi ble parret med en hannhund som da han var rundt fem uker gammel fikk hvisket i øret sitt av meg at jeg håpte jeg fikk en valp av ham en gang. Og jeg må få legge til at jeg avler ut fra strengere kriterier enn at hannhunden var søt som valp - denne vokste opp til å bli nordisk utstillingschampion og gruppevinner. Er en bevisst som oppdretter så har en hannhund-radaren konstant på, framfor å tenke at "shit, tispa står i morgen, hvor er nærmeste hannhund?"

Så vær aktiv i rasemiljøet, vis hunden i ulike kanaler, gjør helsetester, sjekk hva som gjør at andre hannhunder blir brukt (tar de flere helsetester? Går de mentaltester?), og så vil tiden vise om din herlige valp utvikler seg til å bli en potensiell avlshannhund - og om noen oppdrettere vil bruke ham. For selv om du har all rett til å takke nei på tispeforespørsler, så er det tispeeier som må komme med forespørselen først.

Kos deg med valpen din, kos deg med rasemiljøet, og ta alt annet som bonus!

Edit: NKK arrangerer en kursserie som heter Oppdretterskolen. Den ene delen handler om alt det praktiske; parring, drektighet, fødsel, tiden i valpekassa. Den andre delen handler om genetikk, helsetester, etikk og moral, arv og miljø, og "teorien bak praksisen" - særlig den delen bør være interessant og aktuell for avlsinteresserte, selv om du har hannhund. NKK selger også ei bok som brukes på denne kursserien, den er egentlig skrevet for veterinærstudenter og kan bli litt teknisk og skremmende (vi vil jo ikke lese om alt som kan gå galt) - men du lærer mye. 

Det hender også at raseklubbene arrangerer temamøter, har avlskurs, etc. Det er også noen av de større veterinærklinikkene som jeg har sett at har tilsvarende arrangement.

Jeg anbefaler også at du leser mest mulig rasehistorikk - konstruksjon, sunnhet og funksjonalitet følger av hva rasen opprinnelig ble brukt til. Les om anatomi - NKK selger kompendiehefter som forklarer hundens bygning og anatomi, veldig interessant og et godt utgangspunkt for å forstå mer om hvordan hund bedømmes på utstilling, hvorfor den og den feilen er mer alvorlig enn den, og hjelper deg dermed å vurdere eventuelle paringsforespørsler.

En annen ting: Nerd i vei på DogWeb. Studer stamtavler, bli kjent med linjer, bli kjent med din hund, gå generasjoner tilbake, lær deg hvilke hunder som din hund er i slekt med, gransk disse og bli kjent med helsebildet. Jo mer du vet om din hund, jo lettere er det å vurdere eventuelle paringsforespørsler, samt å kunne svare på spørsmål fra oppdrettere.

  • Like 12

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...