Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kanskje dumt spm, men jeg ønsker at min hanne skal bli pappa. Han er bare 3 mnd nå så skal jo selvsagt vente, og tenker da i mellomtiden undersøke hva som kreves for at han skal videreføre genene. Så, hvordan går jeg frem, jeg som har hannen? Hva kreves av meg? Hvor kan jeg eventuellt lese mer om tema? 

Tusen takk for svar :)

Skrevet

EN valp på 3 mnd har på ingen måte vist hva som bor i den. En hund som skal brukes i avl bør tilføre rasen positive egenskaper ift gemytt, helse, fysikk.
Når hunden din er 4 - 5 år vet du mer om hva som bor i den og kan avgjøre om den egner seg til avl. Mtp rasens ve og vel. Så du begynner der - med å oppdra din egen hund, bruke den, helseteste den, og se om den har de kvaliteter som trengs. Over tid.

Skrevet

Les rasehistorikk og stamtavler. Ha en god dialog med oppdretteren din, hun eller han bør kunne hjelpe deg med å forstå hva du har for en hund, stamtavlemessig. 
Snakk med erfarne rasekjennere, de vet hvor skoen trykker for akkurat din rase. Les RAS-dokumenter, standarden og alt annet relevant for DIN rase. Bruk utenlandske raseklubber. Snakk med oppdrettere der også.

Helsesjekk det som er obligatorisk, og gjerne mer til. Reis på utstillinger, både som junior, unghund, åpen og (forhåpentligvis) champion. En hund som er lekker som junior kan fortsatt utvikle seg i gal retning.
 Reis på prøver tilpasset din rase og dens bruksområder - har du jakthund så bør den funke til det, og har du trekkhund finnes det trekkhundprøver etc. 
Gå en MH. Forstå resultatet. Utdann hunden din, og bruk den aktivt. Vurder og evaluer den kontinuerlig. 
Om alt ser ut til å være bedre enn gjennomsnittet om 2-3 år, da kan du la tisper av tilstrekkelig tilsvarende kvalitet krysses med din hanne. 

 

Frem til den dagen, kos deg meg hunden din - og lykke til.

  • Like 10
Skrevet

Hei, så trivelig at du er interessert i avl.

Når alt kommer til alt, så er det tispeeierne/oppdretterne som avgjør om en hannhund blir brukt i avl, men det er større sjanse for at ens hannhund ansees som aktuell om han er synlig i rasemiljøet.

Ta kontakt med raseklubben, og sjekk hva som kreves for å bli avlsklarert og komme på en hannhundliste - en del helseundersøkelser krever en minimumsalder på 12 måneder. Mange klubber krever også utstillingsresultat, for eksempel. Noen klubber har minimumsalder før en hannhund kan brukes.

Bli med på lokale treff, bli kjent med folk i rasemiljøet, og still hunden din på utstilling - det er mange oppdrettere som ikke vil bruke en hannhund de ikke har sett, så om du bruker utstilling som en hobby er det også en måte å markedsføre en potensiell avlshannhund. Du kan starte med valpeshow når hunden din er fire måneder gammel, og det er god trening for dere begge selv om det er uoffisielt.

Allier deg også med oppdretter, og bruk denne - om det er en vettug person - som mentor. Oppdrettere snakker med hverandre, og om jeg som oppdretter hadde solgt en lovende hannvalp ville jeg jo fortalt mine "kollegaer" om ham når vi prater valpeplaner og om det er noe interessant å bruke.

Ideelt sett så er begge avlsdyr godt voksne før de går i avl, slik at en vet mer om individenes mentalitet (på min rase er de sjelden voksne i hodet før de er tre år, men gjerne senere) og helse - mange plager og sykdommer dukker ikke opp med en gang. Da tenker jeg ikke på øyelysning, patellaluksasjon og slikt - men for eksempel kløe og betennelser som kommer tilbake gang på gang på gang, og reduserer hundens allmenne helsetilstand.

Jeg har ei tispe på over fem år, og hennes far bestemte jeg meg for å bruke da han var syv uker gammel. Det er selvfølgelig tull, for han var bare en valp - men ut fra stamtavle og det eksteriøret han viste da så var det en super-interessant hannhund for meg, og jeg fulgte ham tett i oppveksten, ventet med gru på resultatene fra røntgenfotografering, gledet meg over å se ham sanke cert, og hadde jevnlig kontakt med hannhundeier, også videre. Han var 23 måneder da jeg parret tispa mi med ham. 

Poenget mitt er at selv om en hund ikke kan brukes i avl når den er tre måneder, så er det noen oppdrettere som tenker og planlegger så langsiktig at de fanger opp unge hunder for å ha dem "på blokka", følge utviklingen og gripe anledningen om det passer seg slik senere. Tispa mi ble parret med en hannhund som da han var rundt fem uker gammel fikk hvisket i øret sitt av meg at jeg håpte jeg fikk en valp av ham en gang. Og jeg må få legge til at jeg avler ut fra strengere kriterier enn at hannhunden var søt som valp - denne vokste opp til å bli nordisk utstillingschampion og gruppevinner. Er en bevisst som oppdretter så har en hannhund-radaren konstant på, framfor å tenke at "shit, tispa står i morgen, hvor er nærmeste hannhund?"

Så vær aktiv i rasemiljøet, vis hunden i ulike kanaler, gjør helsetester, sjekk hva som gjør at andre hannhunder blir brukt (tar de flere helsetester? Går de mentaltester?), og så vil tiden vise om din herlige valp utvikler seg til å bli en potensiell avlshannhund - og om noen oppdrettere vil bruke ham. For selv om du har all rett til å takke nei på tispeforespørsler, så er det tispeeier som må komme med forespørselen først.

Kos deg med valpen din, kos deg med rasemiljøet, og ta alt annet som bonus!

Edit: NKK arrangerer en kursserie som heter Oppdretterskolen. Den ene delen handler om alt det praktiske; parring, drektighet, fødsel, tiden i valpekassa. Den andre delen handler om genetikk, helsetester, etikk og moral, arv og miljø, og "teorien bak praksisen" - særlig den delen bør være interessant og aktuell for avlsinteresserte, selv om du har hannhund. NKK selger også ei bok som brukes på denne kursserien, den er egentlig skrevet for veterinærstudenter og kan bli litt teknisk og skremmende (vi vil jo ikke lese om alt som kan gå galt) - men du lærer mye. 

Det hender også at raseklubbene arrangerer temamøter, har avlskurs, etc. Det er også noen av de større veterinærklinikkene som jeg har sett at har tilsvarende arrangement.

Jeg anbefaler også at du leser mest mulig rasehistorikk - konstruksjon, sunnhet og funksjonalitet følger av hva rasen opprinnelig ble brukt til. Les om anatomi - NKK selger kompendiehefter som forklarer hundens bygning og anatomi, veldig interessant og et godt utgangspunkt for å forstå mer om hvordan hund bedømmes på utstilling, hvorfor den og den feilen er mer alvorlig enn den, og hjelper deg dermed å vurdere eventuelle paringsforespørsler.

En annen ting: Nerd i vei på DogWeb. Studer stamtavler, bli kjent med linjer, bli kjent med din hund, gå generasjoner tilbake, lær deg hvilke hunder som din hund er i slekt med, gransk disse og bli kjent med helsebildet. Jo mer du vet om din hund, jo lettere er det å vurdere eventuelle paringsforespørsler, samt å kunne svare på spørsmål fra oppdrettere.

  • Like 12

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...