Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrepark kreves stengt-nærmere 500 dyr døde i løpet av fire år..


QUEST
 Share

Recommended Posts

På 2. mars 2017 at 10:15 PM, Raksha skrev:

Jeg mener at det jobbes med å gi dyr best mulig opphold, vi har cams (som jeg vet du er så uenig med som det går an å bli, men overse det et øyeblikk) som jobber med dyreparkdyr(?) og innehar en enorm kunnskap om reptiler for eksempel. Hun ånder og lever for det, og det er det mange flere som gjør som jobber innen slike yrker. 

Det er ingen motsetning mellom å inneha kunnskap om en eller flere arter og mangle empati med de samme. Uten noen som helst sammenligning forøvrig, bare så det er sagt..Dr.Mengele var vel ansett for å være rimelig kunnskapsrik på sitt felt, dog vil vel de fleste mene at det manglet litt på empatien..

Jeg tviler overhodet ikke på at mange som jobber i dyreparker, er oppriktig interessert i det de holder på med og tror/mener at de er 'glade ' i dyr. Nå må det jo sies at akkurat begrepet 'glad i' er et vanskelig begrep, siden det defineres på så mange ulike måter. 

Det er dog godt kjent at ved å oppholde seg i ett 'miljø' over en viss tid , gjerne gjør en blind , for det som utenforstående ser ganske klart. Har du f.eks bare engelske bulldogger, så 'ser' man gjerne ikke de åpenbare problemene som folk utenfra ser. Ikke nødvendigvis av 'ond vilje' men det unormale blir normalt, når man  bare er eksponert for det unormale. Jeg kunne kommet med massevis av eksempler men jeg tror de fleste skjønner tegninga. :)  Har man da i tillegg støtte fra mennesker som mener det samme som en selv( man kan anta at de fleste som jobber i dyreparker , har mer eller mindre samme syn på saken) så får man bekreftelse på at det man gjør /støtter er riktig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Det er ingen motsetning mellom å inneha kunnskap om en eller flere arter og mangle empati med de samme. Uten noen som helst sammenligning forøvrig, bare så det er sagt..Dr.Mengele var vel ansett for å være rimelig kunnskapsrik på sitt felt, dog vil vel de fleste mene at det manglet litt på empatien..

Jeg tviler overhodet ikke på at mange som jobber i dyreparker, er oppriktig interessert i det de holder på med og tror/mener at de er 'glade ' i dyr. Nå må det jo sies at akkurat begrepet 'glad i' er et vanskelig begrep, siden det defineres på så mange ulike måter. 

Det er dog godt kjent at ved å oppholde seg i ett 'miljø' over en viss tid , gjerne gjør en blind , for det som utenforstående ser ganske klart. Har du f.eks bare engelske bulldogger, så 'ser' man gjerne ikke de åpenbare problemene som folk utenfra ser. Ikke nødvendigvis av 'ond vilje' men det unormale blir normalt, når man  bare er eksponert for det unormale. Jeg kunne kommet med massevis av eksempler men jeg tror de fleste skjønner tegninga. :)  Har man da i tillegg støtte fra mennesker som mener det samme som en selv( man kan anta at de fleste som jobber i dyreparker , har mer eller mindre samme syn på saken) så får man bekreftelse på at det man gjør /støtter er riktig. 

Det er helt sant, men Dr. Mengele likte ikke mennesker, han likte forskning. Der er det en ganske stor forskjell. Hitler var veggis og elsket dyr, han var etter sigende snill med dyra, not so much med mennesker. Så vet ikke helt om vi skal trekke inn de ekstreme.  

At man ikke ser skogen for bare trær - ref. bulldogene, det er helt sant, man vennes til et miljø, men det krever at man ikke tar til seg ny kunnskap og forskning. Hadde de med bulldogene tatt til seg forskning om bulldogenes helse, tatt til seg rapporter osv, så kanskje de og hadde strebet etter å finne en løsning på problemene. Så lenge man ikke bare følger gamle vaner og spor, fordi det "alltid" har vært slik men er åpen for ny kunnskap, så blir det ikke helt sammenlignbart.

Forøvrig så kan argumentet om meningsfeller og bekreftelse brukes andre veien også. Antidyrepark-siden støtter seg også på sine meningsfeller og argumenter, og nekter å se på den andre siden. 

Det var det der med sort hvitt og gråsoner og sånt igjen. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Raksha skrev:

Det er helt sant, men Dr. Mengele likte ikke mennesker, han likte forskning. Der er det en ganske stor forskjell. Hitler var veggis og elsket dyr, han var etter sigende snill med dyra, not so much med mennesker. Så vet ikke helt om vi skal trekke inn de ekstreme.  

At man ikke ser skogen for bare trær - ref. bulldogene, det er helt sant, man vennes til et miljø, men det krever at man ikke tar til seg ny kunnskap og forskning. Hadde de med bulldogene tatt til seg forskning om bulldogenes helse, tatt til seg rapporter osv, så kanskje de og hadde strebet etter å finne en løsning på problemene. Så lenge man ikke bare følger gamle vaner og spor, fordi det "alltid" har vært slik men er åpen for ny kunnskap, så blir det ikke helt sammenlignbart.

Forøvrig så kan argumentet om meningsfeller og bekreftelse brukes andre veien også. Antidyrepark-siden støtter seg også på sine meningsfeller og argumenter, og nekter å se på den andre siden. 

Det var det der med sort hvitt og gråsoner og sånt igjen. 

 

Dr. Mengele skulle visstnok være glad i ( igjen det vanskelige begrepet..) barn men med tanke på hans eksperimenter bl.a med barn, så kan man vel gå ut fra at det var en relativt snever gruppe av befolkningens barn, det gjaldt..

Helt riktig, det gjelder begge sider i omtrent like stor grad, det ser man overalt hvor det er 'fronter'. Det er for mye 'svart/hvitt' tenkning og liten vilje til å se at det kan være noe i 'motstandernes ' argumenter også. Ingen plass får man vel akkurat det bedre demonstrert, enn i politikken..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Dr. Mengele skulle visstnok være glad i ( igjen det vanskelige begrepet..) barn men med tanke på hans eksperimenter bl.a med barn, så kan man vel gå ut fra at det var en relativt snever gruppe av befolkningens barn, det gjaldt..

Helt riktig, det gjelder begge sider i omtrent like stor grad, det ser man overalt hvor det er 'fronter'. Det er for mye 'svart/hvitt' tenkning og liten vilje til å se at det kan være noe i 'motstandernes ' argumenter også. Ingen plass får man vel akkurat det bedre demonstrert, enn i politikken..

Om jeg husker rett så forbeholdt han forskningen på diverse grupper ja, så tipper den "gladheten" var forbeholdt dem som slapp unna...  Ikke for det - moderne medisin har hatt godt hjelp på veien av grusomme forsøks som Dr. Mengele og hans like har gjort. Fælt nok. 

Ikke sant. Politikk og diskusjoner med mye følelser og meninger. 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er da det verste som kan skje med å være i mot dyreparker? Unyansert, som sådan? Jo, at dyr slipper menneskeskapt stress, traumer, emosjonell destruksjon og får leve livet slik naturen mente de skulle det.

Det er derimot en ganske stor fallhøyde å være for dyreparker, og deretter bare se rosa enhjørninger hvor det egentlig er betong og lidelse.

Dyreparker er ikke et BEHOV, det er en menneskeskapt luksus utelukkende for vår egen del. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg titter ikke så ofte innom forumet her, så dere får bare ha meg unnskyldt at jeg svarer på en noenlunde gammel tråd. :P 

Først og fremst, dyreparken som det er snakk om her fortjener å bli stengt og eieren av parken håper jeg får bøter, eventuelt fengsel for det han har gjort og latt skje. Dette er skikkelig ikke greit, og har sjokkert hele dyrepassermiljøet. Det er trist at det har pågått i så lang tid uten at noe har blitt gjort før, men er systemet noe lik som det er i Norge så vet vi at tiiing taaar tiiiid... uansett hvor klare bevis på dyremishandling man måtte ha. The system sucks, og dyrene lider i mellomtiden. 

Ellers liker jeg godt argumentet til 2ne. Det finnes flotte dyreparker og det finnes bedritne dyreparker. Samme som det finnes flotte dyreeiere og det finnes bedritne dyreeiere. Skal de bedritne eierne, dyrepark eller kjæledyr, sette lover og begrensninger for hvordan andre skal ha dyreholdet sitt? Nei, selvfølgelig ikke.

Ang at dyr lever bedritne, stressende liv i fangenskap, well, I beg to differ. Iallefall for de "typiske dyrepark"-artene. Forskning viser at delfiner i fangenskap har lavere kortisol (stress hormon) enn hva delfiner i naturen har. Dyr som ikke trives vil ha høyere kortisol i systemet, og det vil ha en negativ effekt på resten av kroppen. Som de fleste vet, langvarig stress er "roten til alt vondt", og dersom dyr i fangenskap ville mistrives og stresset og kun drømt om et paradisisk liv i frihet og skjønn natur så ville ikke dyrene blitt stort gamle. Mange arter ville vært umulig å avle på. Reptiler er tilnærmet klin umulig å avle på dersom de stresser, for de tåler stress mye dårligere enn pattedyr. 
Men realiteten viser en helt annen sannhet enn hva PETA og liknende dyrerettighetsgrupper ønsker at du skal se. For reptiler, og mange andre dyr, trives godt i fangenskap. 

 

I mange år har jeg fulgt med anti-zoo anti captivity type debatter og meninger, og de har alle en ting til felles: Ekstrem menneskeliggjøring av dyr. Mange tror at det som er viktig for menneskelig trivsel er også viktig for alle dyrearters trivsel.

Og Kanger, det blir svært subjektivt å bare poste bilde av en liten del av innhegninger for å si at "sånn har de det" når det ikke engang stemmer... Chester zoo har to store områder hvor orangutangene kan gå, deriblant her hvor de har mye å klatre i og hengekøyer som de elsker å snooze oppi. Neshornene i Dartmund har også et uteareal de er på. Enorm plass er ikke alfa-omgea for dyr, så lenge de har muligheten for berikelse og tilpasset aktivisering for dyrearten det gjelder så er det ofte nok. Dyr som går titalls km i naturen gjør det jo for å finne mat før de sulter, ikke fordi de elsker å ta en rusletur i skogen.

https://www.zoochat.com/community/media/orangutan-outdoor-enclosure-16-02-2011.160255/full?d=1315593984

 

Dyreparker startet som en luksus. Dyreparker har en stygg start-historie med viktorianske "menageries" hvor dyr ble satt i 4x4m tomme betongbokser som folk kunne glo på. Moderne dyreparker den dag i dag er ikke sånn, og de fleste dyr i EAZA / AZA registrerte dyreparker har det bedre enn kjæledyra til folk flest. På grunn av den tilstanden verden vår er i den dag i dag, så er dyreparker et behov. Barn spesielt, trenger å SE ting med egne øyne for å bry seg. Dette finnes det mange levende bevis for den dag i dag, meg selv inkludert. Kanskje ikke alle mennesker er satt sammen slik, kanskje noen klarer å bli nok inspirert til å bry seg av å se dyr på TV eller i en bok - men jeg vet at det er veldig mange som ikke er sånn.

Jeg er forøvrig helt enig med problemet med overpopulasjon. Det virker som at alle går rundt grøten når det gjelder dette temaet, at vi skal "slutte å støtte palmeoljeindustrien", vi må "slutte å bruke så mye plast", vi må resirkulere og ditten og datten... Men elefanten i rommet her er jo soleklart at det er for mye folk i verden. Vi må slutte å produsere så mye barn. Verden trenger skikkelig ikke mer mennesker, den trenger mer natur og fred. Så ja, det suger at naturen nå lider fordi mennesker er egoistiske og alt-etende... Men det er ikke riktig tid å gi opp på viktigheten av dyreparker fordet. Nedhogget regnskog kan vokse tilbake igjen innen forbløffende kort tid... Dyrearter kan bli reintrodusert... Man kan fortsatt redde skogen som er igjen.
 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Cams skrev:

Forskning viser at delfiner i fangenskap har lavere kortisol (stress hormon) enn hva delfiner i naturen har.

Hvilken forskning? Link please, ellers er dette verdiløst.

1 time siden, Cams skrev:

Men realiteten viser en helt annen sannhet enn hva PETA og liknende dyrerettighetsgrupper ønsker at du skal se. For reptiler, og mange andre dyr, trives godt i fangenskap. 

Hva slags realitet? Den du, som "zoo-forkjemper" predikerer? Ca. like troverdig realitet som de som er religiøst overbevist om at jorda er flat predikerer, uten å ha noen beviser. Du skal selvsagt få lov til å ha din mening, og jeg beholder retten til å synes det er en forkastelig mening.

Jeg er enig i at reptiler kan trives i fangenskap, de har andre behov enn en gepard og en spekkhogger. Man kan dekke hele det naturlige livsbehovet på begrenset areal, uten for mye innskrenkninger, for mange arter.

1 time siden, Cams skrev:

Chester zoo har to store områder hvor orangutangene kan gå, deriblant her hvor de har mye å klatre i og hengekøyer som de elsker å snooze oppi. Neshornene i Dartmund har også et uteareal de er på. Enorm plass er ikke alfa-omgea for dyr, så lenge de har muligheten for berikelse og tilpasset aktivisering for dyrearten det gjelder så er det ofte nok. Dyr som går titalls km i naturen gjør det jo for å finne mat før de sulter, ikke fordi de elsker å ta en rusletur i skogen.

Masse masse påstander uten substans og kilder. Jeg kan også komme med masse påstander, hva slags diskusjon skal vi ha om vi begge bare skal synse og komme med følelsesmessige holdninger. Alt det viser meg er at du skruppeløst synes det er adekvat å holde ville dyr i fangenskap, og du tror oppriktig at de har det bra der inne. Du kommer ikke med ett eneste bevis, utover dine egne anektodiske følelser og tanker om det.

1 time siden, Cams skrev:

På grunn av den tilstanden verden vår er i den dag i dag, så er dyreparker et behov. Barn spesielt, trenger å SE ting med egne øyne for å bry seg.

Hvor er forskningen din og bevisene på dette?

 

Her er motbevis:

"After surveying over 2,800 children after both guided and unguided visits to the London Zoo, most children (62 percent, to be exact) showed no indication of learning new facts about animals or environmental conservation. What’s even better is that some kids even demonstrated what the study calls a “negative learning outcome.” This negative learning outcome was discovered when children were asked if they believed they could actively participate in conservation efforts. Based on the study’s findings, children “did not feel empowered to believe that they can take ‘effective ameliorative action’ on matters relating to conservation after their zoo experience.”

Jensen, E., 2014, Evaluating Children’s Conservation Biology Learning at the Zoo, Conservation Biology, Vol. 28, No. 4, 1004-1011"

----

"There remains no compelling evidence for the claim that zoos and aquariums promote attitude change, education, or interest in conservation in visitors, although further investigation of this possibility using methodologically sophisticated designs is warranted."

Marino, Lori, et al. "Do zoos and aquariums promote attitude change in visitors? A critical evaluation of the American zoo and aquarium study." Society & Animals 18.2 (2010): 126-138.

-----

Hva slags lærdom er det å se på løver ligge dødt på et betonggulv? Se en tiger stresse fram og tilbake på en nedtrødd sti? Se spekkhoggere svømme en runde i et betongbasseng, med rundetid 24 sekunder (!!!). Det lærer de nothing nada, og forskning beviser også at det ikke gir barna noe.   Du MENER og FØLER noe annet, men virkeligheten har bevis på å være annerledes.

 

 

Hvis man søker litt, kan man også se at en minimal andel av dyrene som holdes i fangenskap på verdensbasis er truede dyrearter.

By focusing on zoos in Wales, we carried out research which unearthed that just 9% of animals held captive are endangered and 17% are threatened in the wild. This means the vast majority of animals kept in zoos are not threatened in the wild, so why are they held captive?

Tillater meg å bruke Aspinall, en stor barndomshelt fra tiden jeg vokste opp med Animal Planet på tv 24/7, som kilde:

http://www.express.co.uk/news/uk/416277/We-need-to-abolish-all-zoos-says-Britain-s-most-famous-zoo-owner-Damian-Aspinall?platform=hootsuite

"Some 80 per cent of zoo animals are not in any sense endangered, he argued, adding they were either hybrid creatures with no conservation value, or on the contraceptive pill to stop them breeding and thereby pushing up costs."

 

Avsluttende, verdt å lese:
"Zoos do invest in conservation programmes, but the generosity of these exchanges is small compared to the profits that are derived from the animals in their exhibits, or the large sums that are spent on acquiring animals and creating zoo displays: in 2011 John Fa and his colleagues calculated that investments in situ or in local conservation efforts represented less than five percent of the total income of zoos in the USA."

"

Many human cultures understand that people and wildlife share the same spaces, and therefore need to cohabit in order to survive. Human and non-human cultures alike are threatened by pollution, deforestation and climate change. The destruction of the natural world impoverishes everybody. So if we did ask local communities for their opinions on what to do about these issues, we might be surprised by their suggestions.

But for these voices to be heard, zoos have to abandon their dominant position in debates over conservation, a position which overshadows the multitude of smaller views and the wisdom they often represent. Zoos should speak with honesty about the work they do and don’t do, and admit that many of their living exhibits are designed for profit.

This honesty would allow their visitors to have a much franker engagement with the issues surrounding endangered species, one made more powerful by direct witness of the animals they are discussing—like a silverback gorilla that has been robbed of his heritage because he earns money for the zoo. It would also give zoos more leverage to promote other attractions that are not mired in the same ethical debates, such as species that are local to the region of the zoo, or computer simulations and robotics.

When zoos cease to dominate the conversation, the public will be able to hear how they can empower local conservation efforts wherever apes, elephants, dolphins and big cats are threatened—and what the stewards of their natural habitats can do the stem these risks. By reversing the neo-colonial structure of international conservation, this will put animals and people at the centre of the debate. "

https://www.opendemocracy.net/transformation/margi-prideaux/zoos-are-problem-not-solution-to-animal-conservation

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...
  • 1 month later...

https://burgenland.orf.at/news/stories/2926174/

Fugletransport stoppet på Tysk grense, full med fugl fra en privat forhandler i fra Slovakia, på tur til en spansk dyrepark. 300 fugler fordelt på 19 bokser ble funnet i den lille varebilen. 3100km hadde de bak seg, med 37 timers reiseveg.

Selve transporten var lovlig, men papirene manglet. Derfor ble dyrene sendt i retur med transportøren til Slovakia. Dette er hvordan dyrene i dyreparkene transporteres. Dette er hva du støtter når du besøker både store og små dyreparker.

20180723_201433.5778028.jpg

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...