Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en dvergschnauzer-tispe på ca 7 mnd som jeg bare ikke får til å være hjemme alene. Har øvd sporadisk på dette fra hun var ca 4 mnd, blitt mye flinkere å øve ofte nå etter jul, men hun hyler i det sekundet jeg går ut døra - og blir ikke stille. Prøvd med godbiter, noe tyggegreier og til sist nå kong med godis i, men hun glemmer liksom kongen og begynner å sutre og pipe og hyle etter få minutter. Hun har et enormt kontrollbehov og fotfølger meg stort sett overalt, noe jeg har begrenset ved å lukke dører etter meg. Er også litt hissig temperament på henne, bråker veldig ute mot mennesker og andre hunder (der trener vi passering og går kurs). Er ikke aggressiv.

Alenetreninga ser ikke ut til å nå frem og hun har ingen læringskurve, syns jeg. Man skal jo gå inn til hunden når den blir stille, problemet er at hun aldri blir stille.

Spørsmålet mitt er da om jeg skal fortsette med babysteps (begynner å gå lei av å dikke med henne og fly inn og ut av døra), eller skal jeg bare låse døra og gå min vei? Det har fristet et par ganger, men jeg er redd hun da kan bli redd og så klarer hun aldri å være alene. Hun later også til å være en noe usikker hund, pga at hun alltid skal kontrollere alt mulig.

Har henne i bur når jeg går. Bor i liten leilighet, så det er ikke mange muligheter, og jeg skal ikke ha en hund som renner rundt og vokter hele huset når jeg ikke er hjemme.

Tar imot tips med takk!

Guest lijenta
Skrevet
21 minutter siden, Nikken skrev:

Har en dvergschnauzer-tispe på ca 7 mnd som jeg bare ikke får til å være hjemme alene. Har øvd sporadisk på dette fra hun var ca 4 mnd, blitt mye flinkere å øve ofte nå etter jul, men hun hyler i det sekundet jeg går ut døra - og blir ikke stille. Prøvd med godbiter, noe tyggegreier og til sist nå kong med godis i, men hun glemmer liksom kongen og begynner å sutre og pipe og hyle etter få minutter. Hun har et enormt kontrollbehov og fotfølger meg stort sett overalt, noe jeg har begrenset ved å lukke dører etter meg. Er også litt hissig temperament på henne, bråker veldig ute mot mennesker og andre hunder (der trener vi passering og går kurs). Er ikke aggressiv.

Alenetreninga ser ikke ut til å nå frem og hun har ingen læringskurve, syns jeg. Man skal jo gå inn til hunden når den blir stille, problemet er at hun aldri blir stille.

Spørsmålet mitt er da om jeg skal fortsette med babysteps (begynner å gå lei av å dikke med henne og fly inn og ut av døra), eller skal jeg bare låse døra og gå min vei? Det har fristet et par ganger, men jeg er redd hun da kan bli redd og så klarer hun aldri å være alene. Hun later også til å være en noe usikker hund, pga at hun alltid skal kontrollere alt mulig.

Har henne i bur når jeg går. Bor i liten leilighet, så det er ikke mange muligheter, og jeg skal ikke ha en hund som renner rundt og vokter hele huset når jeg ikke er hjemme.

Tar imot tips med takk!

Sant må du legge en plan på altså en sporadisk trening fører stort sett ikke fram.

Høres ut som du bør begynne på nytt. Det vil si å gå på badet alene, gå på do alene og sant hver dag 7 dager i uken.  Så må du trene på hjeme alene treningen. Stresser hun opp veldig tidlig så må du starte med å kle på deg som du skal gå ut men sette seg i sofaen fult påkledd og vente med å henge av deg til hunden er rolig 7 dager i uka. JA en må være konsekvent. Når hun ikke reagerer på at du gjør det så kan du kle på deg og gå ut døra, lukk den for å lukke den opp med en gang.  Du må komme tilbake mens hunden er stille. Altså det blir med en gang og utvide derfra. Vanligvis så roser jeg ikke her, bare henger av meg klær. 

Skrevet

Jeg har ei snelle som hylte som en stukken gris i bur, men klarte seg mye bedre uten. Det finnes alternativer til å begrense plassen som likevel gir henne mer plass, f eks en større innhegning av grinder eller å bruke et eget rom. 

Hvordan er hverdagen til hunden ellers? Tur, aktivisering osv.

Skrevet

Lijenta: Mente jeg va dårligere å øve før. Nå trener vi på det omtrent hver dag flere ganger for dagen. Har begynt helt på nytt allerede én gang, derfor jeg begynner å bli utålmodig.. Men akkurat det å være utålmodig vet jeg er mitt problem, ikke hennes. Takk for svar :) Hun blir ikke så stressa, men går greit inn i buret og ser på meg når jeg kler på meg. Har også vurdert å stenge av gangen så hun slipper å være i bur og kam være på soverommet og i gangen (ca 15kvm, ikke stor plass her), men er usikker ihht at hun er en vokterhund, og jo mer plass å boltre seg på, jo mer lyd?

Skulle gjerne hørt erfaringer på dette. :)

  • Like 1
Skrevet

Line: Vi trener stort sett hver gang vi går ut døra fordi det er så mye lyd i henne. Får lekt med andre hunder flere ganger i uka, og vi går kurs én gang i uka. Tar henne med rundt i byen, og avslutter hver slik tur/trening med lek der hun får løpe i langline og herje mens vi kaster leker. Men går ikke så lange turer med henne enda, så det blir flere korte ila én dag. Jeg er også hjemmeværende, så vi er sammen hele tiden, omtrent.

Skrevet
Akkurat nå, Nikken skrev:

Lijenta: Mente jeg va dårligere å øve før. Nå trener vi på det omtrent hver dag flere ganger for dagen. Har begynt helt på nytt allerede én gang, derfor jeg begynner å bli utålmodig.. Men akkurat det å være utålmodig vet jeg er mitt problem, ikke hennes. Takk for svar :) Hun blir ikke så stressa, men går greit inn i buret og ser på meg når jeg kler på meg. Har også vurdert å stenge av gangen så hun slipper å være i bur og kam være på soverommet og i gangen (ca 15kvm, ikke stor plass her), men er usikker ihht at hun er en vokterhund, og jo mer plass å boltre seg på, jo mer lyd?

Skulle gjerne hørt erfaringer på dette. :)

Det er ikke min erfaring, men heller motsatt. Når de har oversikt så er det mindre å bekymre seg for, fordi de da har kontroll.

Og ellers, ikke vær redd for å gi henne skikkelig tur. Hun trenger det. 

Guest lijenta
Skrevet
20 minutter siden, Nikken skrev:

Lijenta: Mente jeg va dårligere å øve før. Nå trener vi på det omtrent hver dag flere ganger for dagen. Har begynt helt på nytt allerede én gang, derfor jeg begynner å bli utålmodig.. Men akkurat det å være utålmodig vet jeg er mitt problem, ikke hennes. Takk for svar :) Hun blir ikke så stressa, men går greit inn i buret og ser på meg når jeg kler på meg. Har også vurdert å stenge av gangen så hun slipper å være i bur og kam være på soverommet og i gangen (ca 15kvm, ikke stor plass her), men er usikker ihht at hun er en vokterhund, og jo mer plass å boltre seg på, jo mer lyd?

Skulle gjerne hørt erfaringer på dette. :)

Med det dere driver på med så kan det faktisk være at hun får høye forventninger til at det dritkule som gir litt stress skjer. Hun vil vre med av den grunnen. Derfor hadde jeg prøvd ut en og en ting. Sette på en radio for bakgrunnsstør ja den kan være god i forhold til at dem varsler. Da blir gjerne varslingen litt mindre. Teste ut forskjellige romløsninger i forhold til å holde seg rolig. JEg bodde en plass før hvor hunden bjeffet på alt som kom forbi, nå har han fri tilgang til stue med panorama vinduer over vegen forbi og varsler et boff på noen enkelte som går forbi og vi har turvegen rett på utsden

Skrevet

Takk for svar, begge to. Jeg dropper buret og prøver med å ha henne semi-løs. Det føles også litt bedre ut mtp om hun blir for varm i buret og at hun kan strekke litt på beina om hun vil.

Skal også ta lengre turer. Var vel kanskje litt redd for å overstimulere henne.

Skrevet
23 minutter siden, Nikken skrev:

Takk for svar, begge to. Jeg dropper buret og prøver med å ha henne semi-løs. Det føles også litt bedre ut mtp om hun blir for varm i buret og at hun kan strekke litt på beina om hun vil.

Skal også ta lengre turer. Var vel kanskje litt redd for å overstimulere henne.

Søk på alene trening i forumet her, så finner du flere tråder om temaet :) 

Jeg er ganske godt kjent med rasen, og mine valper har fått gode turer fra de er ganske så små. Din er nå 7 måneder og da har mine vært vant med å få ca en times tur daglig ganske lenge, i tillegg til tisseturer og annet. Kan være greit å ta litt kortere de dagene dere er på kurs, hvis du opplever at det blir mye til henne.

Skrevet

Jeg prøvde også å bruke bur på eldste whippeten min ift. å være alene hjemme. Hun hylte og bråkte verre enn verst. Kom meg knapt ut av døra før koret satte i gang. Første gangen jeg hadde henne løs i leiligheten så tok hun det å være alene som om hun aldri hadde gjort annet. Ikke et knyst kom det fra henne. Så jeg ville definitivt prøvd å ha henne løs. Ikke alle hunder like bur rett og slett. Jeg har også en liten leilighet, så jeg setter kompostgrinder foran det jeg ikke ville hun skulle ha tilgang til. 

Skrevet

Hvordan er hun om natten? Sover hun sammen  med deg? Vi slet med alene- hjemmetreningen med tispa vår en stund og jobbet som nevnt ovenfor med å øke tiden gradvis. I tillegg er rutinene like om natten som når hundene skal være alene. Vi bærer hundesengene ned i gangen, slår av lyset og går å legger oss/ forlater boligen. Det virker i den forbindelse som at begge våre hunder forbinder denne rutinen med ro og søvn og kjenner rutinen svært godt. 

Skrevet
På 26.2.2017 at 5:11 PM, Nikken skrev:

Lijenta: Mente jeg va dårligere å øve før. Nå trener vi på det omtrent hver dag flere ganger for dagen. Har begynt helt på nytt allerede én gang, derfor jeg begynner å bli utålmodig.. Men akkurat det å være utålmodig vet jeg er mitt problem, ikke hennes. Takk for svar :) Hun blir ikke så stressa, men går greit inn i buret og ser på meg når jeg kler på meg. Har også vurdert å stenge av gangen så hun slipper å være i bur og kam være på soverommet og i gangen (ca 15kvm, ikke stor plass her), men er usikker ihht at hun er en vokterhund, og jo mer plass å boltre seg på, jo mer lyd?

Skulle gjerne hørt erfaringer på dette. :)

Har en ekstrem vokterhund, jo mer plass han fikk jo roligere ble han. Nå har han ikke tilgang til å se ut vinduer når jeg er borte. Persiennene er nede da. Så han går bare å legger seg for å sove. Han vokter mer når vi er hjemme og det er feks en person som er ute av oss. Har også hatt DS, hun hylte litt førte minuttene når vi dro også roa hun seg. Drev mye med lydighet, men en ting jeg aldri fikk av henne var bjeffing på hunder vi møtte på tur. Jobba med det i 8 år, ikke F om hun ga seg. Var heller ikke aggressiv og sluttet så fort hun fikk hilse. Og da hadde hun ikke noe interesse for den andre hunden mer enn 2 sek :P snodig sta skrue var hun. Men fantastisk på alle måter ellers :D 

Skrevet
On 26.2.2017 at 4:20 PM, Line said:

Det er ikke min erfaring, men heller motsatt. Når de har oversikt så er det mindre å bekymre seg for, fordi de da har kontroll.

Akkurat dette er min erfaring også. Min hund vokter ikke spesielt og bråker heller ikke, men tidligere så tok det lang tid før hun fikk roen og hun tygde gjerne ting hun fikk tak i. Nå som jeg har flyttet til en mer hundevennlig leilighet, går det superfint. Nå har hun tilgang til størstedelen av leiligheten, inkludert soverommet og stuen hvor det er store vinduer hun får sett ut av. Hun elsker å stå der og titte ut, og hver gang jeg kommer hjem finner jeg henne nå enten sovende i vinduskarmen i stua, eller i sengen min. Hun kommer ikke engang for å hilse når jeg kommer hjem lenger, for da er hun så trøtt at hun knapt reagerer før jeg faktisk kommer helt inn til henne :P Så det er trygt å si at hun har funnet roen inne, og det er nok absolutt fordi hun nå har større plass, og god oversikt. 

Nå vokter som sagt ikke min, så hun bjeffer ikke på ting hun ser ute heller. Hun blir mye mer rolig av muligheten til å kunne se ut, men det er jo ikke sikkert det gjelder din som vokter endel, slik som @Whiskey15 sin.

Skrevet

Min vokter litt, de ble jo avlet for å varsle om besøkende. Min erfaring er også at han er mye roligere når han har oversikt. Han har hele leiligheten tilgjengelig, vi har satt opp en benk foran stuevinduet så han kan ligge der og se ut. På dagtid er det null problem å la ham være alene så lenge han har fått tur, på kveldstid er han mer på vakt. Men han er fortsatt ung, så vi rydder bort alt han ikke skal få tak i og passer på at han ikke er alene så lenge at han blir rastløs og sulten. Han blir kreativ når han er sulten eller kjeder seg :ahappy:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...