Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg overtok en voksen hanhund på 5 år for fem uker siden. Han kan ikke mange kommandoer. Jeg bestemte meg for å starte med sitt, fyllte alle lommer med godbiter og ventet på en sjangs til å overøse ham med godbiter. Men, nå har det gått fem uker, han har ennå ikke sittet (som jeg har sett)- Han kommer når jeg roper navnet hans, er  lettt å komme overens med, er lydig når han forstår hva jeg sier, men tilsynelatende kan han altså ikke sitte. Tips, anyone?

Skrevet

Hva slags hund er det? Noen raser er rett og slett ikke bygd sånn at det er særlig komfortabelt eller naturlig for dem å sitte. Mynder, f.eks. Kanskje du like gjerne kan finne en annen øvelse å begynne med? 

  • Like 1
Skrevet

Alle hunder kan sitte - de bare ikke nødvendigvis gjør det på kommando..

Hva med å forsøke å "lokke det fram" slik man lærer det inn på valper? Dvs godbit foran hunden også fører man den sakte over hodet på hunden (bakover) så hunden "må" sette seg ned for å se på den? (Dårlig forklaring, men, men..)

Når hunden da skjønner at dersom den gjør merkelige ting for deg så kommer godisene dalende - og da kan han jo kanskje lære noe mer etterpå..

:-)
Susanne

 

 

  • Like 2
Skrevet

det er en yorkshire terrier, Jeg har hatt hund i samme rase tidligere, men aldri opplevd at hunden ikke kunne sitte. Og til SusanneL tro meg, her er alle slags bevegelser prøvd, med og uten godbiter, jeg har rett og slett ikke sett hunde sette seg. Hunden er smart,  (sånn at han går bort og tar på kjøleskapet når han er sulten, til tross for at hans mat ikke er i kjøleskapet) er god på kommunikasjon, nesten som jeg lurer på om det er noe fysisk som hindrer ham i å sitte

Skrevet

Hvorfor skal hunden 'lære' seg og sitte? Som Bardman nevner lenger opp, mange hunder sitter sjelden eller aldri, frivillig. Hvis man absolutt skal lære hunden noe, hvorfor ikke noe mer 'matnyttig'? :)

 

  • Like 1
Skrevet
13 timer siden, Nemi1 skrev:

det er en yorkshire terrier, Jeg har hatt hund i samme rase tidligere, men aldri opplevd at hunden ikke kunne sitte. Og til SusanneL tro meg, her er alle slags bevegelser prøvd, med og uten godbiter, jeg har rett og slett ikke sett hunde sette seg. Hunden er smart,  (sånn at han går bort og tar på kjøleskapet når han er sulten, til tross for at hans mat ikke er i kjøleskapet) er god på kommunikasjon, nesten som jeg lurer på om det er noe fysisk som hindrer ham i å sitte

Som du sier, hvis du aldri har sett hunden sitte 'frivillig', så kan det jo rett og alett være at det ikke er behagelig for den. Da vil det å insistere på 'sitting' hverken være særlig snillt eller fruktbart.

Skrevet
1 time siden, QUEST skrev:

Som du sier, hvis du aldri har sett hunden sitte 'frivillig', så kan det jo rett og alett være at det ikke er behagelig for den. Da vil det å insistere på 'sitting' hverken være særlig snillt eller fruktbart.

Det er et godt poeng, Jeg tror faktisk jeg har  vært så opptatt av sitt av gammel vane (sånne ting man lærer valper). Jeg var vel ofte brukt sitt for vent, men han like gjerne stå. Takk skal du ha!

  • Like 1
Skrevet

Jeg gikk valpekurs med en hund på to år. Hun kunne ingenting. Gikk kjempegreit, og fint å være best på kurs :D Lærte både sitt, dekk og kontakt. 

Skrevet

Beklager men såklart kan det være noe fysisk feil med hunden som gjør at sitting er smertefullt og da skal man såklart ikke lure den til å gjøre det heller. Strengt tatt behøver jo ikke noen hunder å kunne sitte på kommando sånn i det daglige liv heller.. (Av mine 5 hunder hjemme er det faktisk bare tre som kan "sitt" på kommando - de to andre hadde ikke skjønt bæret hvis jeg ba dem om det...)

Men som vi sier om utstillingshunder som helst ikke skal velge "sitt" som førstevalg når godbit presenteres - hva med å lære den en "stå" istedenfor? Eller "legg deg"/"dekk" - men jeg føler det som to forskjellige øvelser. "Legg deg" er mer sånn - gå og legg deg ned komfortabelt ett eller annet sted mens "dekk" er - KAST deg ned på gulvet her og nå!

Det er ingenting i veien for å lære f.eks. "gi labb" fra en stå heller - dog med en såpass liten hund som en york så er det jo mye som er litt "knotete" å lære dem da man jo må nærmest ligge ned på gulvet sammen med dem...

Men kurs er alltid fint - alltid massevis å lære for både hund og eier. Så det anbefales alltid!

:-)
Susanne

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...