Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene voksen hund


Nemi1
 Share

Recommended Posts

Jeg overtok en voksen hanhund på 5 år for fem uker siden. Han kan ikke mange kommandoer. Jeg bestemte meg for å starte med sitt, fyllte alle lommer med godbiter og ventet på en sjangs til å overøse ham med godbiter. Men, nå har det gått fem uker, han har ennå ikke sittet (som jeg har sett)- Han kommer når jeg roper navnet hans, er  lettt å komme overens med, er lydig når han forstår hva jeg sier, men tilsynelatende kan han altså ikke sitte. Tips, anyone?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder kan sitte - de bare ikke nødvendigvis gjør det på kommando..

Hva med å forsøke å "lokke det fram" slik man lærer det inn på valper? Dvs godbit foran hunden også fører man den sakte over hodet på hunden (bakover) så hunden "må" sette seg ned for å se på den? (Dårlig forklaring, men, men..)

Når hunden da skjønner at dersom den gjør merkelige ting for deg så kommer godisene dalende - og da kan han jo kanskje lære noe mer etterpå..

:-)
Susanne

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er en yorkshire terrier, Jeg har hatt hund i samme rase tidligere, men aldri opplevd at hunden ikke kunne sitte. Og til SusanneL tro meg, her er alle slags bevegelser prøvd, med og uten godbiter, jeg har rett og slett ikke sett hunde sette seg. Hunden er smart,  (sånn at han går bort og tar på kjøleskapet når han er sulten, til tross for at hans mat ikke er i kjøleskapet) er god på kommunikasjon, nesten som jeg lurer på om det er noe fysisk som hindrer ham i å sitte

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Nemi1 skrev:

det er en yorkshire terrier, Jeg har hatt hund i samme rase tidligere, men aldri opplevd at hunden ikke kunne sitte. Og til SusanneL tro meg, her er alle slags bevegelser prøvd, med og uten godbiter, jeg har rett og slett ikke sett hunde sette seg. Hunden er smart,  (sånn at han går bort og tar på kjøleskapet når han er sulten, til tross for at hans mat ikke er i kjøleskapet) er god på kommunikasjon, nesten som jeg lurer på om det er noe fysisk som hindrer ham i å sitte

Som du sier, hvis du aldri har sett hunden sitte 'frivillig', så kan det jo rett og alett være at det ikke er behagelig for den. Da vil det å insistere på 'sitting' hverken være særlig snillt eller fruktbart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, QUEST skrev:

Som du sier, hvis du aldri har sett hunden sitte 'frivillig', så kan det jo rett og alett være at det ikke er behagelig for den. Da vil det å insistere på 'sitting' hverken være særlig snillt eller fruktbart.

Det er et godt poeng, Jeg tror faktisk jeg har  vært så opptatt av sitt av gammel vane (sånne ting man lærer valper). Jeg var vel ofte brukt sitt for vent, men han like gjerne stå. Takk skal du ha!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager men såklart kan det være noe fysisk feil med hunden som gjør at sitting er smertefullt og da skal man såklart ikke lure den til å gjøre det heller. Strengt tatt behøver jo ikke noen hunder å kunne sitte på kommando sånn i det daglige liv heller.. (Av mine 5 hunder hjemme er det faktisk bare tre som kan "sitt" på kommando - de to andre hadde ikke skjønt bæret hvis jeg ba dem om det...)

Men som vi sier om utstillingshunder som helst ikke skal velge "sitt" som førstevalg når godbit presenteres - hva med å lære den en "stå" istedenfor? Eller "legg deg"/"dekk" - men jeg føler det som to forskjellige øvelser. "Legg deg" er mer sånn - gå og legg deg ned komfortabelt ett eller annet sted mens "dekk" er - KAST deg ned på gulvet her og nå!

Det er ingenting i veien for å lære f.eks. "gi labb" fra en stå heller - dog med en såpass liten hund som en york så er det jo mye som er litt "knotete" å lære dem da man jo må nærmest ligge ned på gulvet sammen med dem...

Men kurs er alltid fint - alltid massevis å lære for både hund og eier. Så det anbefales alltid!

:-)
Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...