Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til unghund


Ticotaco
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Jeg har nettopp overtatt en ung hannhund på 1,5 år i rasen Jack Russel Terrier. Har god erfaring med rasen da dette er en rase min familie har hatt siden 1996, men slik er det vel når man er hestefolk :) Likevel har jeg noen spørsmål når det kommer til trening og atferd da dette er en helt ny situasjon for meg. Er inneforstått med at han er ung, hormonell og vil være litt dustete og vanskelig til tider, men det er noe jeg sliter litt med å få av han. 

Han er som sagt en omplasseringshund fra en familie med barn som innså at hunden kom i alle siste rekke av dagens gjøremål og ikke fikk den stimulien han trengte. Han har som følge av dette (vil jeg tro) fått noen nykker. Han var godt kjent med oss, huset og området vi bor i og har ikke lagt merke til at omstillingen til nytt hjem har vært vanskelig for han. Hunden er veldig snill, kosete og selvstendig og kan være hjemme alene noen timer uten problem. Bjeffer eller piper ikke når vi drar og kommer tuslende og blid når vi kommer hjem igjen. Bjeffer også minimalt og kan alle kommandoer som sitt, ligg, rull rundt osv. Er også veldig lærevillig og liker å trene kommandoer. Vi har heller ingen barn, så er det rolige tilstander hjemme hos oss. 

Men (og et stort men) han har en tendens til å lekebite alt av fingre, hender og klær. Noe som jeg ikke klarer å få av han. Han er også voldsom når vi får besøk, hopper opp og lekebiter i hender og klær. Spesielt ubehagelig når besøket ikke er hundevandte - føler meg så teit med å si "han er ikke farlig altså, bare litt for gira"...Har prøvd å bedt han om å gå legge seg eller vente til jeg gir beskjed om å hilse. Men til liten nytte, og når jeg ber han om å legge seg snur han seg mot meg og lekebiter meg. 
Maser også en god del, enten ved syte og legge poten på låret mitt eller ved å hente leker og sitte med dådyrøyne og syte. Har prøvd å overse eller be han om å gå å legge seg, men da lekebiter han (litt hardere som regel) igjen hånda mi. Henter også votter, sko, sokker og lignende for å få oppmerksomhet. 
Sliter også med å få han til legge seg på plassen sin, kan virke som om han ikke bryr seg om at senga er hans eller eventuelt ikke forstår at dette er hans plass (?). 

Lydighet utenfor husets fire vegger finnes ikke, utenom "sitt". Har prøvd alt fra klikker, langline og godbiter men han ler ikke på et øre om jeg roper på han. Er ellers veldig flink til å gå i bånd og er rolig ovenfor møtende hunder. Skjønt han tøffer seg litt med andre hannhunder uten at det er problematferd. 
Har prøvd å ha variende turer der jeg noen dager går litt lengre turer, trener lydighet og kommando uten at det blir for mye av det gode eller for lite. Har også prøvd å "vinne" små situasjoner i hverdagen som "gå bak meg i trappa" og "jeg går først ut døra". Noe han lyder og aksepterer, men kan ikke se at det har hatt noen effekt på alt det andre. 

Blir sååå glad om noen, som kanskje har opplevd lignende, har noen tips og triks til meg! Skjønner ikke hva jeg eventuelt gjør feil eller hva jeg må gjøre bedre. 
Tusen takk til deg som tar deg tid til å svare meg, det setter jeg stor pris på :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg høres det ut som han slettes ikke kan å "gå og legge seg". Dette må du lære ham, i ro og fred når det ikke er besøk. Lær ham å gå og legge seg på plassen sin, og bli liggende, i korte perioder før du strekker det. Og tren på det regelmessig. Fram til han kan dette, når du får besøk så kan du prøve å binde ham ved plassen sin så han ikke får hilse før han er helt rolig.

Dette gjelder forsåvidt også lydigheten ute. Du må starte innendørs med å trene på kontakt og innkalling. Bruk navn eller kontaktord og belønn det med noe ekstra godt. Tren på dette i korte økter daglig, før du gradvis tar det med ut og på tur, alltid mens hunden er i langline fram til du har kontroll. Tren først på enkle, kjente steder som gårdsplassen, før du trener i gradvis vanskeligere situasjoner med lukter og forstyrrelser.

Du finner flere tråder på forumet om kontakttrening og innkalling.

Et grunnkurs kunne kanskje være nyttig, selv om han ikke er valp lengre. Da får dere regelmessig oppfølging gjennom en treningsperiode og hjelp til å løse utfordringer.

Det spørs også litt på hvor lenge han har vært hos deg. Om "nettopp" er i løpet av den siste uken bør du uansett gi ham tid til å slå seg helt til ro i nytt hjem og bli kjent til deg og dine rutiner. Selv om han ikke virker påvirket av flyttingen så er det mye som endrer seg for ham og han må lære hva han har å forholde seg til. Uten at det betyr at han bør få lov til ting han ellers ikke får lov til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@simira Tusen takk for tilbakemelding! 

Nettopp var nok feil bruk av ord, han har vært her i godt over en måned allerede. Har allerede begynt å lære han hva og hvor plassen hans er og det ser ut til å fungere! Takk for tips! :) Når det kommer til lydighet har jeg trent mye lydighet innendørs med innkalling og kontakt og det fungerer veldig fint men har ikke tenkt at det er lurt å begynne i det små også ute. 

Men biteproblemet klarer jeg fortsatt ikke å ta av han, skjønner ikke hva som trengs for å få han til å forstå at det ikke er greit. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder bitingen, ikke la ham få anledning. Om han begynner å bite på deg, bind ham på plassen sin eller plasser ham bak en grind eller et sted han ikke får være nær deg. Du sier han gjør det når han er oppgiret, og det er helt typisk. Da må du være i forkant, prøve å forhindre at han girer seg opp, eller hvis/når du ser eller vet at han kommer til å gjøre det, holde ham unna den situasjonen. Som med bindetreningen ved besøk, ikke la ham få muligheten til å gjøre det, rett og slett.

Hvis han opplever at hver gang han begynner med deg ikke for lov til å være sammen med deg, så burde det gi seg etterhvert. Kombinert med rotrening og legg deg-kommando så burde du ha greit med verktøy å jobbe med da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...