Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

For ganske mange år siden hadde jeg en del elever på vgs som hadde gått barne og ungdomsskolen på Steinerskole. Hva tenker du på?

Skrevet

Yes, har gått barneskole, ungdomsskole og nesten gymnas der selv. Datteren min har gått barne- og ungdomsskole ved Steinerskolen. Som med alle skoler så beror jo trivsel og utbytte mye på barnet, foreldrene og lærergruppen.

Men hva lurer du egentlig på?

Skrevet

Kan fortelle min erfaring fra vanlig vgs med å undervise tidligere steinerelever i matte og naturfag. 

Det var mye som var annerledes med disse elevene sammenlignet med vanlige elever, både positivt og negativt. 

Positive:
De manglet bokser i hjernen (noe man vanligvis må forskerutdannes for å klare å fjerne hos de som har gått på vanlig skole). De tenkte på en annen måte, ingen vanntette skott mellom disipliner, områder ideer.
De var veldig kreative og var flinke til å bruke tankekart og tegning for å illustrere stoffet.
De var verbale og flinke til å uttrykke seg og framvise for andre.
De hadde ekstremt mye kunnskap om enkelte emner.

Negative:
De manglet bokser i hjernen - hvis man ikke har noen bokser i hjernen så blir enkelte fag ekstremt vanskelige, en av de tingene man lærer i biologi feks er jo at alt henger sammen. Når alt innebefatter absolutt ALT ble det veldig vondt i hodet deres stakkars. Så vi brukte mye tid på å opprette lettvegger...
De manglet formell matematisk kompetanse, de kunne ikke føre matte i det hele tatt. Måtte begynne helt fra bunnen med hvordan man fører matematiske stykker. 
De hadde ikke studiedisiplin, hvis de ikke var motivert så gjorde de ikke noe. Det var ganske tydelig (og de sa det selv) at de hadde fått jobbe etter eget hode og finne ut av de tingene som interesserte dem innen fagets grenser.
De hadde store hull i kunnskapen. 

Dette var det jeg opplevde fra de elvene jeg hadde fra steinerskole og når jeg delte erfaringer med kollegaer så var de enige i at dette var ganske gjennomgående på de elevene de hadde hatt også. Nå er det jo et begrenset område og elvene kom fra de samme to/tre steinerskolene.

  • Like 3
Skrevet
8 timer siden, Turb skrev:

For ganske mange år siden hadde jeg en del elever på vgs som hadde gått barne og ungdomsskolen på Steinerskole. Hva tenker du på?

Erfaringer, generelle erfaringer rett og slett. 

8 timer siden, Vala skrev:

Yes, har gått barneskole, ungdomsskole og nesten gymnas der selv. Datteren min har gått barne- og ungdomsskole ved Steinerskolen. Som med alle skoler så beror jo trivsel og utbytte mye på barnet, foreldrene og lærergruppen.

Men hva lurer du egentlig på?

Om noen hadde erfaringer med Steinerskolen. 

Burde kanksje selvsagt lagt til: Om du har, kan du være så snill å dele, enten det er positivt eller negativt.
 

8 timer siden, Turb skrev:

Kan fortelle min erfaring fra vanlig vgs med å undervise tidligere steinerelever i matte og naturfag. 

Det var mye som var annerledes med disse elevene sammenlignet med vanlige elever, både positivt og negativt. 

Positive:
De manglet bokser i hjernen (noe man vanligvis må forskerutdannes for å klare å fjerne hos de som har gått på vanlig skole). De tenkte på en annen måte, ingen vanntette skott mellom disipliner, områder ideer.
De var veldig kreative og var flinke til å bruke tankekart og tegning for å illustrere stoffet.
De var verbale og flinke til å uttrykke seg og framvise for andre.
De hadde ekstremt mye kunnskap om enkelte emner.

Negative:
De manglet bokser i hjernen - hvis man ikke har noen bokser i hjernen så blir enkelte fag ekstremt vanskelige, en av de tingene man lærer i biologi feks er jo at alt henger sammen. Når alt innebefatter absolutt ALT ble det veldig vondt i hodet deres stakkars. Så vi brukte mye tid på å opprette lettvegger...
De manglet formell matematisk kompetanse, de kunne ikke føre matte i det hele tatt. Måtte begynne helt fra bunnen med hvordan man fører matematiske stykker. 
De hadde ikke studiedisiplin, hvis de ikke var motivert så gjorde de ikke noe. Det var ganske tydelig (og de sa det selv) at de hadde fått jobbe etter eget hode og finne ut av de tingene som interesserte dem innen fagets grenser.
De hadde store hull i kunnskapen. 

Dette var det jeg opplevde fra de elvene jeg hadde fra steinerskole og når jeg delte erfaringer med kollegaer så var de enige i at dette var ganske gjennomgående på de elevene de hadde hatt også. Nå er det jo et begrenset område og elvene kom fra de samme to/tre steinerskolene.


Tusen takk :)
 

Skrevet

Jeg gikk på steinerskolen fra siste år i bhg og ut 10. Klasse. Dette er min erfaring, i tillegg til å ha snakket med mange i og utenfor steinerskolen:

Fordeler:
- Godt miljø, lite mobbing, høy toleranse for å være den man selv er
- Dyrker er individualitet med muligheten til å fordype seg
- Fremmer kreativitet. En kreativ tankegang har jeg fått igjen for på veldig mange områder
- Læring fra lek. Mer naturlig tror jeg.
- Høy lærertetthet.

Ulemper:
- Faglige hull, men det har ikke vært noe problem å fylle det.
- Ikke noe for barn som trenger disiplin og sterke rutiner for å fungere.

Jeg heller mer og mer mot å sende min sønn dit. Fordelene veier opp for ulempene uten problem slik jeg ser det.

Skrevet

Jeg har vel skrevet om det i den andre tråden, og siden jeg er på mobil nå så skriver jeg ikke så langt.
Men kort oppsummert kan jeg si at jeg er veldig fornøyd med å ha gått på steinerskolen, jeg er glad for valget foreldrene mine tok og jeg er glad for valget mitt om å fortsette ut hele skoleløpet :) Gikk i steinerbarnehage t.o.m 3vg. Føler ikke jeg har noen faglige hull, jeg tenker nesten litt motsatt jeg, at jeg har fått lære ting jeg ellers ikke ville lært. Muligens mest på det praktiske og kreative planet, som passer min personlighet og mitt interessefelt veldig fint.

Skrevet

Jeg har gått på steinerskolen på ungdomskolen, og skulle ønske at jeg hadde gått der på barneskolen også. Valgte selv å begynne på steinerskolen.

Har aldri følt at jeg har hatt noen hull i læringen min fra steinerskolen, heller dt motsatte. At jeg hadde hull i læringen fra offentlig barneskole. 

Jeg tror kanskje at "hullene" som oppleves ikke er faglige hull i så måte, for steinerskolen er pålagt å følge pennsummet som er satt, men måten man lærer på.

Selv liker og fungerer jeg best med steinermetoden der man konsentrerer seg om et fag i en periode på en måndestid. Man har andre fag også i denne perioden, men før lunsj så har man hovedfag som man jobber med i en mnd. Og etter så er det normalt løp med vanlige timer.

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...