Gå til innhold
Hundesonen.no

Steinerskolen?


Justisia
 Share

Recommended Posts

Yes, har gått barneskole, ungdomsskole og nesten gymnas der selv. Datteren min har gått barne- og ungdomsskole ved Steinerskolen. Som med alle skoler så beror jo trivsel og utbytte mye på barnet, foreldrene og lærergruppen.

Men hva lurer du egentlig på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan fortelle min erfaring fra vanlig vgs med å undervise tidligere steinerelever i matte og naturfag. 

Det var mye som var annerledes med disse elevene sammenlignet med vanlige elever, både positivt og negativt. 

Positive:
De manglet bokser i hjernen (noe man vanligvis må forskerutdannes for å klare å fjerne hos de som har gått på vanlig skole). De tenkte på en annen måte, ingen vanntette skott mellom disipliner, områder ideer.
De var veldig kreative og var flinke til å bruke tankekart og tegning for å illustrere stoffet.
De var verbale og flinke til å uttrykke seg og framvise for andre.
De hadde ekstremt mye kunnskap om enkelte emner.

Negative:
De manglet bokser i hjernen - hvis man ikke har noen bokser i hjernen så blir enkelte fag ekstremt vanskelige, en av de tingene man lærer i biologi feks er jo at alt henger sammen. Når alt innebefatter absolutt ALT ble det veldig vondt i hodet deres stakkars. Så vi brukte mye tid på å opprette lettvegger...
De manglet formell matematisk kompetanse, de kunne ikke føre matte i det hele tatt. Måtte begynne helt fra bunnen med hvordan man fører matematiske stykker. 
De hadde ikke studiedisiplin, hvis de ikke var motivert så gjorde de ikke noe. Det var ganske tydelig (og de sa det selv) at de hadde fått jobbe etter eget hode og finne ut av de tingene som interesserte dem innen fagets grenser.
De hadde store hull i kunnskapen. 

Dette var det jeg opplevde fra de elvene jeg hadde fra steinerskole og når jeg delte erfaringer med kollegaer så var de enige i at dette var ganske gjennomgående på de elevene de hadde hatt også. Nå er det jo et begrenset område og elvene kom fra de samme to/tre steinerskolene.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Turb skrev:

For ganske mange år siden hadde jeg en del elever på vgs som hadde gått barne og ungdomsskolen på Steinerskole. Hva tenker du på?

Erfaringer, generelle erfaringer rett og slett. 

8 timer siden, Vala skrev:

Yes, har gått barneskole, ungdomsskole og nesten gymnas der selv. Datteren min har gått barne- og ungdomsskole ved Steinerskolen. Som med alle skoler så beror jo trivsel og utbytte mye på barnet, foreldrene og lærergruppen.

Men hva lurer du egentlig på?

Om noen hadde erfaringer med Steinerskolen. 

Burde kanksje selvsagt lagt til: Om du har, kan du være så snill å dele, enten det er positivt eller negativt.
 

8 timer siden, Turb skrev:

Kan fortelle min erfaring fra vanlig vgs med å undervise tidligere steinerelever i matte og naturfag. 

Det var mye som var annerledes med disse elevene sammenlignet med vanlige elever, både positivt og negativt. 

Positive:
De manglet bokser i hjernen (noe man vanligvis må forskerutdannes for å klare å fjerne hos de som har gått på vanlig skole). De tenkte på en annen måte, ingen vanntette skott mellom disipliner, områder ideer.
De var veldig kreative og var flinke til å bruke tankekart og tegning for å illustrere stoffet.
De var verbale og flinke til å uttrykke seg og framvise for andre.
De hadde ekstremt mye kunnskap om enkelte emner.

Negative:
De manglet bokser i hjernen - hvis man ikke har noen bokser i hjernen så blir enkelte fag ekstremt vanskelige, en av de tingene man lærer i biologi feks er jo at alt henger sammen. Når alt innebefatter absolutt ALT ble det veldig vondt i hodet deres stakkars. Så vi brukte mye tid på å opprette lettvegger...
De manglet formell matematisk kompetanse, de kunne ikke føre matte i det hele tatt. Måtte begynne helt fra bunnen med hvordan man fører matematiske stykker. 
De hadde ikke studiedisiplin, hvis de ikke var motivert så gjorde de ikke noe. Det var ganske tydelig (og de sa det selv) at de hadde fått jobbe etter eget hode og finne ut av de tingene som interesserte dem innen fagets grenser.
De hadde store hull i kunnskapen. 

Dette var det jeg opplevde fra de elvene jeg hadde fra steinerskole og når jeg delte erfaringer med kollegaer så var de enige i at dette var ganske gjennomgående på de elevene de hadde hatt også. Nå er det jo et begrenset område og elvene kom fra de samme to/tre steinerskolene.


Tusen takk :)
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk på steinerskolen fra siste år i bhg og ut 10. Klasse. Dette er min erfaring, i tillegg til å ha snakket med mange i og utenfor steinerskolen:

Fordeler:
- Godt miljø, lite mobbing, høy toleranse for å være den man selv er
- Dyrker er individualitet med muligheten til å fordype seg
- Fremmer kreativitet. En kreativ tankegang har jeg fått igjen for på veldig mange områder
- Læring fra lek. Mer naturlig tror jeg.
- Høy lærertetthet.

Ulemper:
- Faglige hull, men det har ikke vært noe problem å fylle det.
- Ikke noe for barn som trenger disiplin og sterke rutiner for å fungere.

Jeg heller mer og mer mot å sende min sønn dit. Fordelene veier opp for ulempene uten problem slik jeg ser det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel skrevet om det i den andre tråden, og siden jeg er på mobil nå så skriver jeg ikke så langt.
Men kort oppsummert kan jeg si at jeg er veldig fornøyd med å ha gått på steinerskolen, jeg er glad for valget foreldrene mine tok og jeg er glad for valget mitt om å fortsette ut hele skoleløpet :) Gikk i steinerbarnehage t.o.m 3vg. Føler ikke jeg har noen faglige hull, jeg tenker nesten litt motsatt jeg, at jeg har fått lære ting jeg ellers ikke ville lært. Muligens mest på det praktiske og kreative planet, som passer min personlighet og mitt interessefelt veldig fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gått på steinerskolen på ungdomskolen, og skulle ønske at jeg hadde gått der på barneskolen også. Valgte selv å begynne på steinerskolen.

Har aldri følt at jeg har hatt noen hull i læringen min fra steinerskolen, heller dt motsatte. At jeg hadde hull i læringen fra offentlig barneskole. 

Jeg tror kanskje at "hullene" som oppleves ikke er faglige hull i så måte, for steinerskolen er pålagt å følge pennsummet som er satt, men måten man lærer på.

Selv liker og fungerer jeg best med steinermetoden der man konsentrerer seg om et fag i en periode på en måndestid. Man har andre fag også i denne perioden, men før lunsj så har man hovedfag som man jobber med i en mnd. Og etter så er det normalt løp med vanlige timer.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...