Gå til innhold
Hundesonen.no

Alenetrening - når var din valp alene så så lenge?


Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Hvor lenge kunne din valp være alene da den var 4 og en halv måned?

Lotta er nå 4 og en halv mnd, og jeg føler jeg burde få fortgang i alenetreningen. Har begynt veldig forsiktig, og hun har på det lengste vært alene en halvtime, som gikk kjempefint, hun lå på sofaen da jeg kom inn. Men jeg hører stadig om valper som er yngre enn henne som har vært alene mye lenger. Jeg vil gjerne fortest mulig kunne komme meg tilbake til universitetet for å skrive, ikke bare skrive hjemme, blir ikke så effektivt :P

Alenetreningen er jo min store utfordring, et stort fjell jeg må bestige liksom... Den andre hunden min har jo separasjonsangst så dette er en litt kompllisert sak for meg, livredd for å gjøre feil og ødelegge alt. Men så er hun jo en valp med ingen dårlige erfaringer med å være alene, så jeg føler ikke jeg burde måtte telle minutter og øke så forsiktig som jeg har gjort i alenetreningen som med den andre.

Det å ha en hund som kan være alene som en normal hund til vanlige tider og når som helst på dagen føles for meg ut som en uoppnåelig drøm, men det er jo det som er målet. Er redd for om jeg pirker for mye eller overanalyserer eller lager for mye styr ut av det. Pleier gi henne en Dentastick når jeg går. Så er jeg redd for om hun blir avhengig av det, det vil jeg jo ikke. Hun blir jo litt gira når jeg tar den fram, og meningen er vel egentlig at hun skal være rolig når jeg går? At det ikke skal være en bug deal... Redd jeg surrer til ting for mye ved å gjøre det sånn? Burde jeg prøve uten? Redd for hylekor om jeg bare går uten at hun får noe.

Hvordan gjorde du det med din? Og når kunne din være alene ca 6 timer?

Skrevet

Tidi var alene ca 30 min da hun var 8-9 uker gammel. Jeg var tilbake i jobb en uke etter hun var kommet i hus, men jeg fikk venner til å komme innom å passe henne noen timer for dagen. Noen ganger var hun alene hjemme et par timer mellom de forskjellige hundepasserne.  Etter noen uker med hundepass var hun alene fulle arbeidsdager. Hun hadde selskap av Blondie da, men vi gikk ganske fort frem med alene hjemme treningen. Hun har ingen problemer mer å være alene hjemme den dag i dag. 

Skrevet

Pigg var 4 mnder når jeg begynte å jobbe igjen, han var alene ca 3 timer da med lufting av en nabo midt på dagen, om jeg hadde lange dager på jobb var han hos en venninne. Begynte å være alene hele dager når han var ca 6 mnder gammel...

Jeg har kamera på ham så jeg kan se hva han gjør når han er alene hjemme, det gjorde meg mer avslappet når jeg trente. 

Skrevet
38 minutter siden, Turb skrev:

Pigg var 4 mnder når jeg begynte å jobbe igjen, han var alene ca 3 timer da med lufting av en nabo midt på dagen, om jeg hadde lange dager på jobb var han hos en venninne. Begynte å være alene hele dager når han var ca 6 mnder gammel...

Jeg har kamera på ham så jeg kan se hva han gjør når han er alene hjemme, det gjorde meg mer avslappet når jeg trente. 

Så det går greit å la en valp være alene en stund, så lurte for å så dra igjen? De blir ikke veldig giret når du da forlater den igjen etterpå? Hvor lang luftetur typisk for valpen mindt på dagen da? :) Sånn at den får lekt og løpt fra seg da eller?

Jeg føler ikke det gjør noe at jeg tar meg god tid, men jeg er kanskje litt for hønemor når det kommer til dette. Skulle gjerne ha dratt på skolen og vært noen timer for så lufte så dra tilbake. Skal prøve øke tiden litt fortere framover, det du bedkriver her høres ut som drømmescenario :)

Skrevet

Jeg tok meg veldig god tid i alenetreningen, og min hund begynte ikke å være "skikkelig" alene hjemme før hun var 9 mnd. Synes mye av jobben var gjort når vi passerte 1 time alenetid, da var det liksom ikke noen big deal om det var snakk om 1 eller 2 timer. Verste perioden for oss var å komme over 40 minutt, der hadde vi flere runder vi måtte ta noen steg tilbake i treninga. Når hun kunne være alene 6 timer er et godt spørsmål, for det skjer aldri. Men jeg ser ikke for meg at det hadde vært et problem. 

Skrevet

Min er 5 måneder og kan være alene hjemme i 3-4 timer. Godt mulig han kunne vært lenger også, men jeg vil ikke pushe det. Min forrige valp hadde også separasjonsangst så jeg også har stresset mye med det. Men hos oss har det gått overraskende greit. Han er også med på jobb og skole, da ligger han i bur enten i kjelleren (på jobb) eller på kennelen på skolen (med mye andre hunder rundt). Han kan da ligge der 7-8 timer i løpet av dagen, med en luftepause på midten. Jeg gir også en kong med litt i når jeg går (smører litt leverpostei i f.eks.). Godt mulig han blir avhengig av det, men om det da vil si at han "glemmer" at jeg går og ikke stresser, så tenker jeg det er bedre enn at han ligger og bjeffer og bruker lang tid på å slå seg til ro. Det er i hvert fall bedre for mitt hysteriske mamma-hjerte. :P

  • Like 1
Skrevet

Min erfaring er at progresjon i alenetreningen er svært individuelt - veldig individuelt! Er nå på min tredje hund. De to første kan jeg ikke huske at var noen spesielle utfordringer med tilknyttet det med å øke gradvis. Etter det første halve året kunne begge være alene en hel arbeidsdag (uten at de var det...hadde skolebarn som gjerne kom hjem i 12-13tiden.

Men så fikk jeg altså springeren som fikk hjertebank og startet ulekor når jeg gikk - selv om resten av familien var hjemme sammen med henne. Ikke snakk om at hun i det hele tatt var komfortabel med å være alene (unntatt i bilburet). Jeg kan trygt si at all min skråsikre hundekompetanse på alenetrening virkelig fikk seg et skudd for baugen.

Løsningen ble at jeg la all alenetrening til siden (hun var da med på kontoret eller i bilen) helt frem til hun var ett år. Og her må jeg si at jeg takker hundesonen og blant annet Siri som fikk meg til å tenke på om hun var moden nok, istedetfor å tenke seperasjonsangst/ikke seperasjonsangst. Da hun var ett år begynte vi på scratch igjen. Da hun var halvannet år var hun oppi 4 timer hvor hun slappet av og tok det med ro. Da hun var 20 måneder var hun hjemme den første hele arbeidsdagen... Fortsatt kan hun bjeffe enkelte dager, men da dreier det seg mer om at hun kjeder seg.

Så summa summarum: er det noe jeg har lært, er det at det ikke finnes en universell mal for hvilken alder hunder er modne for å være hjemme alene.

 

  • Like 2
Skrevet

Takk alle. Vet at det såklart er individuelt, men fint å høre andres erfaringer :) Det er helt nytt for meg å ha valp, så jeg vil bare gjøre alt i min makt for at jeg ikke får enda en hund med separasjonsangst. (Hun får ikke sjansen til å bli smittet av den andre da de aldri kommer til å være alene lenger enn hund gamle takler, som er rundt halv-en time).

 

Jeg føler hun kanskje er moden nok til å bli gått fra lenger, da jeg aldri har hørt sutring eller bjeffing når jeg er borte. Og at hun stortsett ligger på sofaen når jeg går inn igjen. Har kamera som jeg pleier se på før jeg går inn. Har alltid vært rolig når jeg går inn. Har bare skjedd en gang at hun har laget rabalder, da jeg og hun jeg bor med gikk ut for å gå i boden med noe en kveld, men da var hun også i hyper-modus så jeg tror det var grunnen. Da bjeffet hun som bare det, men var rolig når vi gikk inn igjen kort tid etter.

Skrevet
1 time siden, Orca skrev:

Så det går greit å la en valp være alene en stund, så lurte for å så dra igjen? De blir ikke veldig giret når du da forlater den igjen etterpå? Hvor lang luftetur typisk for valpen mindt på dagen da? :) Sånn at den får lekt og løpt fra seg da eller?

Jeg føler ikke det gjør noe at jeg tar meg god tid, men jeg er kanskje litt for hønemor når det kommer til dette. Skulle gjerne ha dratt på skolen og vært noen timer for så lufte så dra tilbake. Skal prøve øke tiden litt fortere framover, det du bedkriver her høres ut som drømmescenario :)

Jeg hadde en nabo som kom innom og tok valpen ut så han fikk tisse. Ble sluppet rett ut på plena også inn igjen. Ingen lek, litt kos også fikk han noe å tygge på når hun gikk fra ham. 

Jeg var litt dum når jeg alenetrente ham, for det gikk så bra helt i begynnelsen så da den andre hunden min døde så tok vi noen hopp tilbake igjen. Er jo noe helt annet å være alene med en annen hund enn å være alenealene. Han har egentlig ult litt nå og da helt frem til rett før jul nå. Hvorfor er helt umulig å si, for jeg kan se på filmen at han ligger rett ut på ryggen og sover, løfter hodet uler og legger seg ned for å sove videre... 

Skrevet

Dette var en veldig bra og nyttig tråd for meg ? Har samme "problemstilling" - har hatt hund før med seprasjonsangst. Har stresset ekstremt med dette!!

Fikk valp nå og han er 11 uker. Har begynt hjemme alene treningen - er jeg på soverommet og han stua bryr han seg ikke. Haha, en start! Han merker nok at jeg er i leil. Han syntes ikke det er så kult om han SER meg gå ut døra, da bjeffer han gjerne to-tre ganger. Er han opptatt med kong e.l så bryr han seg ikke hvor vi befinner oss. Om morgenen når jeg skal gå på jobb så sover min samboer, og jeg gir voffsen frokost da jeg går og etterpå leker han litt og sover. Ser det som et godt tegn for han vet jo ikke at far er hjemme selvom han sikkert lukter det ? Så skal prøve i helgen hvordan det går når han er ferdig med kong da han er helt hjemme alene. Han skal ha premiere på en halvtime på mandag alene ?? så helgen blir det mye trening! 

  • 1 month later...
Skrevet

Jeg har 2 valper på 4 og 7 mnd . De må trenes hver for seg med å være alene. Det går kjempe bra. Husk av din nye hund ikke er dine forrige hunder? jobb med deg selv og hvordan du tenker om saken. Er du redd for å ikke får det til- så er det større sjans for at du får det akkurat som du tenker☺ bare si til deg selv når du trener. Dette går helt bra,!! Jeg kan bare slappe av. Hunden merker om du er stresset over situasjonen men skjønner ikke hvorfor - så da tenker den at når mor er stresset så har hun sikkert en grunn- å da må jeg også bli stresset. Har du passert en time med alene tid så er mesteparten av jobben gjort?

Skrevet
På 16.3.2017 at 10:38 AM, Orca skrev:

Er oppe i 2 timer nå, og det går strålende, så det ser lyst ut! :D Takk :) 

Sååå flott!! Da er du der og kan slappe av?? om det kommer et lite tilbakefall så er det helt naturlig!! Da tenker du bare på nytt?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...