Gå til innhold
Hundesonen.no

Snøklumper mellom tærne


Turb
 Share

Recommended Posts

59 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Dere som har korthåra hunder og aldri har sett at de bli kalde på labbene. Hvor kaldt er det der dere bor?

-15 på det kaldeste? men på kysten, så det er mer enn kaldt nok ?? Nå når jeg vet hva såkalte potekramper er så kan jeg si at det skal mye til hos mine før jeg ser at de fryser. Dalmatineren kan løfte på potene etter en times tid ute eller noe, kelpiene har jeg aldri sett det på. Vi var på oppdal i mer enn -25 grader...  Da var dalmatineren generelt KALD! Vegas badet i snøen og digget det ? Nå bruker jeg potesokker på dalmatineren nesten hele vinteren  (om det er snø), men kun på frembeina (pga sår/kutt ved snø) og ikke når det er barfrost.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Keo får noe snøklumler under og mellom tærne, også oppå, samt fryser relativt lett på potene (løfter labben). Lyn får generelt ikke kladder, hvis føret er ekstremt kan det dog danne seg litt mellom tærne på undersiden, ikke sett henne fryse på potene enda. Begge er border collie, men har helt forskjellig pels - Keo har en bløt type, blir pissvåt og gørrskitten mens han bruker lang tid på å tørke, Lyn er fortsatt bløt men mye mer robust, glatt og avvisende for snø, vann og skitt, tørker også meget lett. Keo setter også potene sine helt annerledes enn Lyn, han sprer tærne og bruker større overflate i hvert skritt, noe som også åpner for mer snø.

Keo hjelper det på snøklumpene å klippe tøflene, men da fryser han enda lettere ved direktekontakt med feks is. Lyn stusser jeg overflødslengden under innimellom, dog bare fordi vi har veldig glatt gulv og den hunden evner ikke tilpasse farta si på glatt underlag :lol: 

Her plages ikke hundene på tur selv med litt snø i potene, så her orker vi ikke bruke sokker med mindre det er underlag som krever det ifm slitasje. De få gangene det har plaget Keo har han vist det tydelig med å prøve spise det ut, da var det bare å fjerne og fortsette, somregel bare når han får en samlet klump i selve åpningen mellom tær og hovedputa :)

Puddelen, portisene og puddelblandingen ble klippet kort på labbene uansett, de få gangene vi lot være i snøvær så var det snømenn på labbene etter tre skritt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nora har pels mellom potene, jeg klipper den aldri og hun har aldri snøklumper mellom potene. Pudlene derimot får snøklumper både mellom potene, oppover beina og på resten av kroppen hvis snøen bare er kram nok :P 

Nora er følsom for kald snø/kaldt føre, men det er fordi hun har rødsopp på minst ett av beina, som gjør at hun slikker seg (eller omvendt, det er en fin liten sirkel det der) og gjør henne øm i huden. Hun reagerer vel på - 10 og kaldere. Pudlene har ikke reagert på kulde som jeg har lagt merke til, men jeg passer på å ikke barbere potene deres når det er såpass kaldt. Jeg syns det er litt slemt jeg, at de må "gå barbeint" i mange kuldegrader. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Snusmumrikk skrev:

Dere som har korthåra hunder og aldri har sett at de bli kalde på labbene. Hvor kaldt er det der dere bor?

Er ikke ofte det er under 20 minus her, men det hender. Hygenen jaget noen timer i 18 minus her for noen uker siden. Gikk helt fint det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verken BCblandingen, schäferen eller whippeten fikk/får snøklumper mellom potene. BC-blandingen begynte å halte når vi gikk tur i -25 når vi bodde i Bø. Whippeten fikk det i fjor når vi gikk tur i en del snø og det var minus 10-15. Normalt sett blir det ikke så voldsomt kaldt her. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri hatt snøklumper på kelpiene som jeg kan huske. :P 

Blaze fikk potekrampe ved rundt -20 og nedover. 

Talli har alltid vært litt sart når det kommer til kulde på labbene (men ikke resten av kroppen) og kan begynne halte alt ved -10. Så henne putter jeg på sokker når jeg ser det er under -10. Hun blir faktisk bare mer og mer sensitiv med alderen. MEN så tror jeg også hun kan ha litt forkalkninger i tærene etter hard bruk og det vil jo bli "stivere" og kaldere med alderen. 

Sinner har jeg enda ikke sett reflektere over at det er kaldt på labbene. Men han holdt på fryse i hel når han flyttet til Norge og vi bare hadde +5 *fniser* Men det har gått seg til og nå ser jeg ikke noen reaksjon ved -10 på verken poter eller kropp. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Har ikke vært borti potekramper på noen av mine. 

Samtlige hunder har jeg klippet pels under potene på vinterstid, både for å unngå snøklumper og hindre oppsamling av veisalt. Potesokker brukes ved behov.

(1 labrador /terv mix, 1 labrador, 1 pyreneisk gjeterhund (poil long), 2 australske kelpier)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...