Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase kan være noe for meg?


kari.anne
 Share

Recommended Posts

Jeg har helt siden jeg flyttet fra min firbente barndomsvenn hatt utrolig lyst på en ny hund. Tidligere har jeg erfaring med div stående fuglehunder, men ser i en annen retning nå. 

Siden jeg bor i byen er jeg opptatt av en rase som klarer å være rolig i en leilighet, og som kan være litt alene. Jeg er mye hjemme, men vet at det er stor forskjell på rasene hvor mye alenetid de takler om gangen. En annen ting er at jeg er en litt reservert person, som synes det kan bli litt mye om hunden til en hver tid er "oppunder taket", slik som en aktiv jakthund feks vil være. 

Primært har jeg sett på italiensk mynde og fransk bulldog, men synes ruhåret fox terrier og schnauzer er utrolig vakre (som åpenbart er noe helt annet igjen). 

Det blir ikke før tidligst til høsten eller evt til neste år denne anskaffelsen vil bli, men prøver å snevre ned mulighetene og de forskjellige rasene når jeg "går i blinde" på rasetyper jeg tidligere ikke har vært borti. 

En ting som har bekymret meg er det jeg leser om luftveiene til franske bulldogger, og at mange må opereres fordi de ikke klarer å puste ordentlig - stemmer dette? 

Hvilken hunderase ville passet meg? (Jeg er enslig og vil ha hunden som turpartner, lekevenn og til å holde meg med selskap)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lettere å foreslå raser om du skriver litt mer om hva du ønsker og kan tilby :) Er det hovedsakelig turer? Hvor lange isåfall? Blir den aktivisert på andre måter? Bør den kunne løpe løs, eller er båndhund ok? Hva med pelsstell? Er det viktig at den går godt overens med andre hunder (bulldog f.eks har vel gjerne noe samkjønnsaggresjon)? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil egentlig kunne tilpasse meg litt etter hunden også, turer har jeg mulighet til - lange og korte. Jeg er derimot ikke glad i å løpe, og vil nok heller ta "kondisjonstreningen" gjennom lek etter en lengre tur.

Jeg føler jo alltid det er tryggest i bånd, men det er jo også opp til forholdet mellom meg og hunden hva jeg føler er komfortabelt. Er ikke vant med å slippe hunden løs der det er mye andre hunder og folk, så dette er vel noe jeg ville trent meg på. 

Når det kommer til pelsstell er det fint om den ikke røyter altfor mye, jeg har ikke noe problem med å ivareta og børste pelsen med mindre det utgjør store utgifter (noe jeg har lest kan være tilfellet på ru fox terrier).

Det er fint om den kommer over ens med andre hunder, men det er noe man kan trene de fleste opp på til en viss grad. Hunden vil jo bo alene med meg så sosialisering med andre er muligens viktig for at andre hunder ikke skal bli for "skumle". 

Jeg vil gjerne at den har litt "i nøtta" slik at vi kan trene på forskjellige kommandoer og annet på gøy. Inntil nå har jeg ingen erfaring med agility eller utstilling, og kommer nok heller ikke til å bruke hunden til dette. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strihåret fox (som det heter på norsk, mener jeg) og schnauzer er jo typiske raser som ikke røyter, men må nappes. Når det er sagt er dette begge raser som ikke alltid er like enkle å trene eller som nødvendigvis er veldig sosiale med andre hunder. Hvis målet er at den ikke skal være redd andre hunder så bør ikke det være noe problem, men om du vil ha en hund som går overens med "alt og alle" så ville jeg ikke valgt en av de to.

Hva med whippet eller dansk/svensk gårdshund? Begge ganske greie raser, ikke noe pelsstell men korte hår som setter seg fast i stoff. Begge kan ha jaktinstinkt, gårdshunden er nok mer trenbar mens whippeten kanskje er "enklere" å ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh... jeg føler på meg at en liten lykkepille aka papillon hadde hatt det toppers hos deg altså. :) Jeg synes de passer beskrivelsen av hva du ønsker deg. Jeg har aldri vært borti en hund som gjør meg så varm om hjertet som den lille minien min. Utrolig trofast, lærevillig, tvers igjennom snill og naturlig lydig. Morsom og klovnete, praktisk størrelse, elsker kos og røyter minimalt. 

 

IMG_1644.JPG

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy at du vurderer ruhåret fox terrier (det heter ruhåret). Fox terriere er generelt verdens kuleste hunder :D men det er hunder for litt spesielt interesserte så vil anbefale deg å treffe flere individer og snakke med eierene deres. Man må ha en god dose humor for å sameksistere med disse krekene. Selv om de gir en rikelig med grå hår, kan jeg love deg at det er mange latterfylte, fantastiske episoder også. :gaah::lol:

Dette er en rase med høyt energinivå og det er en Terrier. Det er mye jaktlyst, skarphet og strihet pakket i en liten sprettball full av entusiasme og energi. De er aktive og trenger å få brukt seg godt omtrent hver eneste dag, for de kjeder seg lett, er kreative og rampestrekene er det kort i mellom. :devilbanana:
De vil gjerne fotfølge deg rundt i huset og stikker nesa si borti alt du gjør. Dette er ikke en hund som bare ligger i ro ubemerket innendørs, de er veldig tilstede, noe jeg selv synes er veldig selskapelig.
Nå vet ikke jeg hva du mener med ”oppunder taket”, men foxen er generelt litt oppunder taket per min definisjon. De er kvikke og våkne, det er få ting som kommer seg ubemerket forbi dem. De finner på all slags tullball, spesielt som valper og unghunder, og det er stort sett full fres når noe skial gjøres til de blir godt oppi åra.

Å være konsekvent får en helt ny betydning med en slik i hus. Hvor de fleste andre hunder godtar en beskjed og regler etter en advarsel eller noen repetisjoner, vil en fox teste grensen igjen og igjen og igjen og igjen. Sånn sett kan de være slitsomme å eie, enkelte ting må repeteres fra man får dem til de blir ganske så mange år før de omsider respekterer det.
Gir man dem lillefingeren, har de raskt tatt hele armen, så det er viktig å huske ordet konsekvent. :P De er frekke, pågående og målbevisste. Veldig harde i hodet og utholdende, med mange egne tanker og ideer. Har de bestemt seg for noe, er det vanskelig å få dem fra det.

Dette er en hund som er så pass selvstendig og selvgående at en god relasjon er nødvendig for å få dem til å lystre. Ikke fa** om de gjør noe de selv ikke vil. Når de derimot vil høre på deg, er de utrolig samarbeidsvillige og lettlærte. Man burde legge ned mye arbeid i dem fra valpestadiet, der kontakt er et hovedmoment.
Uansett må man forvente at man får en hund som gjør en del som den selv vil, man får aldri noen veldressert setter ut av disse altså.

Hva gjelder å ha dem løse, er dette som oftest ikke et problem om man legger ned mye arbeid i innkallingen (og her er det viktig at man tenker gjennom når man øver på dette, de hater kjedelig repetering med korte mellomrom). De har jevnt over liten radius (kan ta seg en runde men kommer kjapt tilbake igjen og holder seg stort sett innenfor synsvidde), jakter kun på syn eller veldig ferske spor og forfølger ikke langt. Når det gjelder andre hunder og folk, er dette ganske varierende om de går bort eller ikke. Generelt anbefaler jeg ikke å slippe dem i områder hvor det er mye folk og hunder, fordi de kan lukke ørene.

Andre hunder er derimot ikke nødvendigvis en treningssak. Du kommer langt med mye og god sosialisering, men dette er ikke en hund som du kan slippe løs ukritisk med alt og alle av hunder. En fox kan virke tilsynelatende omgjengelig, men de godtar ikke å pilles på nesa og det kan raskt utvikle seg til å bli stygt. Noen har også sine særheter med hvilke hunder de liker, og hvilke de absolutt ikke, under noen omstendigheter, liker.
Det samme gjelder andre mindre dyr og katter, som mange foxer gjerne vil tygge litt på. Mange kan ikke ha sine uten tilsyn med selv egne katter.

Rasen skal nappes noen ganger i året, det vil si at du venter til pelsen er nappemoden, og så napper ut det døde håret med hendene. Helt overkommelig å lære seg om man ikke skal på utstilling, det viktigste er at man lærer rett teknikk så man ikke brekker hårene. Mellom nappingene (om man holder pelsen kort og ikke overgrodd) er de stort sett vedlikeholdsfrie hva gjelder pelsstell. De røyter litt, men mye mindre enn korthårede raser.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...