Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har helt siden jeg flyttet fra min firbente barndomsvenn hatt utrolig lyst på en ny hund. Tidligere har jeg erfaring med div stående fuglehunder, men ser i en annen retning nå. 

Siden jeg bor i byen er jeg opptatt av en rase som klarer å være rolig i en leilighet, og som kan være litt alene. Jeg er mye hjemme, men vet at det er stor forskjell på rasene hvor mye alenetid de takler om gangen. En annen ting er at jeg er en litt reservert person, som synes det kan bli litt mye om hunden til en hver tid er "oppunder taket", slik som en aktiv jakthund feks vil være. 

Primært har jeg sett på italiensk mynde og fransk bulldog, men synes ruhåret fox terrier og schnauzer er utrolig vakre (som åpenbart er noe helt annet igjen). 

Det blir ikke før tidligst til høsten eller evt til neste år denne anskaffelsen vil bli, men prøver å snevre ned mulighetene og de forskjellige rasene når jeg "går i blinde" på rasetyper jeg tidligere ikke har vært borti. 

En ting som har bekymret meg er det jeg leser om luftveiene til franske bulldogger, og at mange må opereres fordi de ikke klarer å puste ordentlig - stemmer dette? 

Hvilken hunderase ville passet meg? (Jeg er enslig og vil ha hunden som turpartner, lekevenn og til å holde meg med selskap)

Skrevet

Lettere å foreslå raser om du skriver litt mer om hva du ønsker og kan tilby :) Er det hovedsakelig turer? Hvor lange isåfall? Blir den aktivisert på andre måter? Bør den kunne løpe løs, eller er båndhund ok? Hva med pelsstell? Er det viktig at den går godt overens med andre hunder (bulldog f.eks har vel gjerne noe samkjønnsaggresjon)? 

Skrevet

Jeg vil egentlig kunne tilpasse meg litt etter hunden også, turer har jeg mulighet til - lange og korte. Jeg er derimot ikke glad i å løpe, og vil nok heller ta "kondisjonstreningen" gjennom lek etter en lengre tur.

Jeg føler jo alltid det er tryggest i bånd, men det er jo også opp til forholdet mellom meg og hunden hva jeg føler er komfortabelt. Er ikke vant med å slippe hunden løs der det er mye andre hunder og folk, så dette er vel noe jeg ville trent meg på. 

Når det kommer til pelsstell er det fint om den ikke røyter altfor mye, jeg har ikke noe problem med å ivareta og børste pelsen med mindre det utgjør store utgifter (noe jeg har lest kan være tilfellet på ru fox terrier).

Det er fint om den kommer over ens med andre hunder, men det er noe man kan trene de fleste opp på til en viss grad. Hunden vil jo bo alene med meg så sosialisering med andre er muligens viktig for at andre hunder ikke skal bli for "skumle". 

Jeg vil gjerne at den har litt "i nøtta" slik at vi kan trene på forskjellige kommandoer og annet på gøy. Inntil nå har jeg ingen erfaring med agility eller utstilling, og kommer nok heller ikke til å bruke hunden til dette. 

Skrevet

Strihåret fox (som det heter på norsk, mener jeg) og schnauzer er jo typiske raser som ikke røyter, men må nappes. Når det er sagt er dette begge raser som ikke alltid er like enkle å trene eller som nødvendigvis er veldig sosiale med andre hunder. Hvis målet er at den ikke skal være redd andre hunder så bør ikke det være noe problem, men om du vil ha en hund som går overens med "alt og alle" så ville jeg ikke valgt en av de to.

Hva med whippet eller dansk/svensk gårdshund? Begge ganske greie raser, ikke noe pelsstell men korte hår som setter seg fast i stoff. Begge kan ha jaktinstinkt, gårdshunden er nok mer trenbar mens whippeten kanskje er "enklere" å ha.

Skrevet

Åh... jeg føler på meg at en liten lykkepille aka papillon hadde hatt det toppers hos deg altså. :) Jeg synes de passer beskrivelsen av hva du ønsker deg. Jeg har aldri vært borti en hund som gjør meg så varm om hjertet som den lille minien min. Utrolig trofast, lærevillig, tvers igjennom snill og naturlig lydig. Morsom og klovnete, praktisk størrelse, elsker kos og røyter minimalt. 

 

IMG_1644.JPG

  • Like 2
Skrevet

Så gøy at du vurderer ruhåret fox terrier (det heter ruhåret). Fox terriere er generelt verdens kuleste hunder :D men det er hunder for litt spesielt interesserte så vil anbefale deg å treffe flere individer og snakke med eierene deres. Man må ha en god dose humor for å sameksistere med disse krekene. Selv om de gir en rikelig med grå hår, kan jeg love deg at det er mange latterfylte, fantastiske episoder også. :gaah::lol:

Dette er en rase med høyt energinivå og det er en Terrier. Det er mye jaktlyst, skarphet og strihet pakket i en liten sprettball full av entusiasme og energi. De er aktive og trenger å få brukt seg godt omtrent hver eneste dag, for de kjeder seg lett, er kreative og rampestrekene er det kort i mellom. :devilbanana:
De vil gjerne fotfølge deg rundt i huset og stikker nesa si borti alt du gjør. Dette er ikke en hund som bare ligger i ro ubemerket innendørs, de er veldig tilstede, noe jeg selv synes er veldig selskapelig.
Nå vet ikke jeg hva du mener med ”oppunder taket”, men foxen er generelt litt oppunder taket per min definisjon. De er kvikke og våkne, det er få ting som kommer seg ubemerket forbi dem. De finner på all slags tullball, spesielt som valper og unghunder, og det er stort sett full fres når noe skial gjøres til de blir godt oppi åra.

Å være konsekvent får en helt ny betydning med en slik i hus. Hvor de fleste andre hunder godtar en beskjed og regler etter en advarsel eller noen repetisjoner, vil en fox teste grensen igjen og igjen og igjen og igjen. Sånn sett kan de være slitsomme å eie, enkelte ting må repeteres fra man får dem til de blir ganske så mange år før de omsider respekterer det.
Gir man dem lillefingeren, har de raskt tatt hele armen, så det er viktig å huske ordet konsekvent. :P De er frekke, pågående og målbevisste. Veldig harde i hodet og utholdende, med mange egne tanker og ideer. Har de bestemt seg for noe, er det vanskelig å få dem fra det.

Dette er en hund som er så pass selvstendig og selvgående at en god relasjon er nødvendig for å få dem til å lystre. Ikke fa** om de gjør noe de selv ikke vil. Når de derimot vil høre på deg, er de utrolig samarbeidsvillige og lettlærte. Man burde legge ned mye arbeid i dem fra valpestadiet, der kontakt er et hovedmoment.
Uansett må man forvente at man får en hund som gjør en del som den selv vil, man får aldri noen veldressert setter ut av disse altså.

Hva gjelder å ha dem løse, er dette som oftest ikke et problem om man legger ned mye arbeid i innkallingen (og her er det viktig at man tenker gjennom når man øver på dette, de hater kjedelig repetering med korte mellomrom). De har jevnt over liten radius (kan ta seg en runde men kommer kjapt tilbake igjen og holder seg stort sett innenfor synsvidde), jakter kun på syn eller veldig ferske spor og forfølger ikke langt. Når det gjelder andre hunder og folk, er dette ganske varierende om de går bort eller ikke. Generelt anbefaler jeg ikke å slippe dem i områder hvor det er mye folk og hunder, fordi de kan lukke ørene.

Andre hunder er derimot ikke nødvendigvis en treningssak. Du kommer langt med mye og god sosialisering, men dette er ikke en hund som du kan slippe løs ukritisk med alt og alle av hunder. En fox kan virke tilsynelatende omgjengelig, men de godtar ikke å pilles på nesa og det kan raskt utvikle seg til å bli stygt. Noen har også sine særheter med hvilke hunder de liker, og hvilke de absolutt ikke, under noen omstendigheter, liker.
Det samme gjelder andre mindre dyr og katter, som mange foxer gjerne vil tygge litt på. Mange kan ikke ha sine uten tilsyn med selv egne katter.

Rasen skal nappes noen ganger i året, det vil si at du venter til pelsen er nappemoden, og så napper ut det døde håret med hendene. Helt overkommelig å lære seg om man ikke skal på utstilling, det viktigste er at man lærer rett teknikk så man ikke brekker hårene. Mellom nappingene (om man holder pelsen kort og ikke overgrodd) er de stort sett vedlikeholdsfrie hva gjelder pelsstell. De røyter litt, men mye mindre enn korthårede raser.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...