Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase kan være noe for meg?


kari.anne
 Share

Recommended Posts

Jeg har helt siden jeg flyttet fra min firbente barndomsvenn hatt utrolig lyst på en ny hund. Tidligere har jeg erfaring med div stående fuglehunder, men ser i en annen retning nå. 

Siden jeg bor i byen er jeg opptatt av en rase som klarer å være rolig i en leilighet, og som kan være litt alene. Jeg er mye hjemme, men vet at det er stor forskjell på rasene hvor mye alenetid de takler om gangen. En annen ting er at jeg er en litt reservert person, som synes det kan bli litt mye om hunden til en hver tid er "oppunder taket", slik som en aktiv jakthund feks vil være. 

Primært har jeg sett på italiensk mynde og fransk bulldog, men synes ruhåret fox terrier og schnauzer er utrolig vakre (som åpenbart er noe helt annet igjen). 

Det blir ikke før tidligst til høsten eller evt til neste år denne anskaffelsen vil bli, men prøver å snevre ned mulighetene og de forskjellige rasene når jeg "går i blinde" på rasetyper jeg tidligere ikke har vært borti. 

En ting som har bekymret meg er det jeg leser om luftveiene til franske bulldogger, og at mange må opereres fordi de ikke klarer å puste ordentlig - stemmer dette? 

Hvilken hunderase ville passet meg? (Jeg er enslig og vil ha hunden som turpartner, lekevenn og til å holde meg med selskap)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lettere å foreslå raser om du skriver litt mer om hva du ønsker og kan tilby :) Er det hovedsakelig turer? Hvor lange isåfall? Blir den aktivisert på andre måter? Bør den kunne løpe løs, eller er båndhund ok? Hva med pelsstell? Er det viktig at den går godt overens med andre hunder (bulldog f.eks har vel gjerne noe samkjønnsaggresjon)? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil egentlig kunne tilpasse meg litt etter hunden også, turer har jeg mulighet til - lange og korte. Jeg er derimot ikke glad i å løpe, og vil nok heller ta "kondisjonstreningen" gjennom lek etter en lengre tur.

Jeg føler jo alltid det er tryggest i bånd, men det er jo også opp til forholdet mellom meg og hunden hva jeg føler er komfortabelt. Er ikke vant med å slippe hunden løs der det er mye andre hunder og folk, så dette er vel noe jeg ville trent meg på. 

Når det kommer til pelsstell er det fint om den ikke røyter altfor mye, jeg har ikke noe problem med å ivareta og børste pelsen med mindre det utgjør store utgifter (noe jeg har lest kan være tilfellet på ru fox terrier).

Det er fint om den kommer over ens med andre hunder, men det er noe man kan trene de fleste opp på til en viss grad. Hunden vil jo bo alene med meg så sosialisering med andre er muligens viktig for at andre hunder ikke skal bli for "skumle". 

Jeg vil gjerne at den har litt "i nøtta" slik at vi kan trene på forskjellige kommandoer og annet på gøy. Inntil nå har jeg ingen erfaring med agility eller utstilling, og kommer nok heller ikke til å bruke hunden til dette. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strihåret fox (som det heter på norsk, mener jeg) og schnauzer er jo typiske raser som ikke røyter, men må nappes. Når det er sagt er dette begge raser som ikke alltid er like enkle å trene eller som nødvendigvis er veldig sosiale med andre hunder. Hvis målet er at den ikke skal være redd andre hunder så bør ikke det være noe problem, men om du vil ha en hund som går overens med "alt og alle" så ville jeg ikke valgt en av de to.

Hva med whippet eller dansk/svensk gårdshund? Begge ganske greie raser, ikke noe pelsstell men korte hår som setter seg fast i stoff. Begge kan ha jaktinstinkt, gårdshunden er nok mer trenbar mens whippeten kanskje er "enklere" å ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh... jeg føler på meg at en liten lykkepille aka papillon hadde hatt det toppers hos deg altså. :) Jeg synes de passer beskrivelsen av hva du ønsker deg. Jeg har aldri vært borti en hund som gjør meg så varm om hjertet som den lille minien min. Utrolig trofast, lærevillig, tvers igjennom snill og naturlig lydig. Morsom og klovnete, praktisk størrelse, elsker kos og røyter minimalt. 

 

IMG_1644.JPG

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy at du vurderer ruhåret fox terrier (det heter ruhåret). Fox terriere er generelt verdens kuleste hunder :D men det er hunder for litt spesielt interesserte så vil anbefale deg å treffe flere individer og snakke med eierene deres. Man må ha en god dose humor for å sameksistere med disse krekene. Selv om de gir en rikelig med grå hår, kan jeg love deg at det er mange latterfylte, fantastiske episoder også. :gaah::lol:

Dette er en rase med høyt energinivå og det er en Terrier. Det er mye jaktlyst, skarphet og strihet pakket i en liten sprettball full av entusiasme og energi. De er aktive og trenger å få brukt seg godt omtrent hver eneste dag, for de kjeder seg lett, er kreative og rampestrekene er det kort i mellom. :devilbanana:
De vil gjerne fotfølge deg rundt i huset og stikker nesa si borti alt du gjør. Dette er ikke en hund som bare ligger i ro ubemerket innendørs, de er veldig tilstede, noe jeg selv synes er veldig selskapelig.
Nå vet ikke jeg hva du mener med ”oppunder taket”, men foxen er generelt litt oppunder taket per min definisjon. De er kvikke og våkne, det er få ting som kommer seg ubemerket forbi dem. De finner på all slags tullball, spesielt som valper og unghunder, og det er stort sett full fres når noe skial gjøres til de blir godt oppi åra.

Å være konsekvent får en helt ny betydning med en slik i hus. Hvor de fleste andre hunder godtar en beskjed og regler etter en advarsel eller noen repetisjoner, vil en fox teste grensen igjen og igjen og igjen og igjen. Sånn sett kan de være slitsomme å eie, enkelte ting må repeteres fra man får dem til de blir ganske så mange år før de omsider respekterer det.
Gir man dem lillefingeren, har de raskt tatt hele armen, så det er viktig å huske ordet konsekvent. :P De er frekke, pågående og målbevisste. Veldig harde i hodet og utholdende, med mange egne tanker og ideer. Har de bestemt seg for noe, er det vanskelig å få dem fra det.

Dette er en hund som er så pass selvstendig og selvgående at en god relasjon er nødvendig for å få dem til å lystre. Ikke fa** om de gjør noe de selv ikke vil. Når de derimot vil høre på deg, er de utrolig samarbeidsvillige og lettlærte. Man burde legge ned mye arbeid i dem fra valpestadiet, der kontakt er et hovedmoment.
Uansett må man forvente at man får en hund som gjør en del som den selv vil, man får aldri noen veldressert setter ut av disse altså.

Hva gjelder å ha dem løse, er dette som oftest ikke et problem om man legger ned mye arbeid i innkallingen (og her er det viktig at man tenker gjennom når man øver på dette, de hater kjedelig repetering med korte mellomrom). De har jevnt over liten radius (kan ta seg en runde men kommer kjapt tilbake igjen og holder seg stort sett innenfor synsvidde), jakter kun på syn eller veldig ferske spor og forfølger ikke langt. Når det gjelder andre hunder og folk, er dette ganske varierende om de går bort eller ikke. Generelt anbefaler jeg ikke å slippe dem i områder hvor det er mye folk og hunder, fordi de kan lukke ørene.

Andre hunder er derimot ikke nødvendigvis en treningssak. Du kommer langt med mye og god sosialisering, men dette er ikke en hund som du kan slippe løs ukritisk med alt og alle av hunder. En fox kan virke tilsynelatende omgjengelig, men de godtar ikke å pilles på nesa og det kan raskt utvikle seg til å bli stygt. Noen har også sine særheter med hvilke hunder de liker, og hvilke de absolutt ikke, under noen omstendigheter, liker.
Det samme gjelder andre mindre dyr og katter, som mange foxer gjerne vil tygge litt på. Mange kan ikke ha sine uten tilsyn med selv egne katter.

Rasen skal nappes noen ganger i året, det vil si at du venter til pelsen er nappemoden, og så napper ut det døde håret med hendene. Helt overkommelig å lære seg om man ikke skal på utstilling, det viktigste er at man lærer rett teknikk så man ikke brekker hårene. Mellom nappingene (om man holder pelsen kort og ikke overgrodd) er de stort sett vedlikeholdsfrie hva gjelder pelsstell. De røyter litt, men mye mindre enn korthårede raser.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...