Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Trodde aldri jeg skulle vurdere kastrering engang, men nå er både vi og dyra ganske slitne. Issi (3år) stresser noe voldsomt når både hu og den andre hunden har løpetid. Så det vil si totalt nesten 16 uker i året. Hu blir helt ille på å ri på den andre. Saga prøver å si ifra, men Issi driter jo glatt i det.

Nå har Saga løpetid. Issi går rundt og piper og finner ikke roen. Hu plager Saga konstant ved å nappe og slikke hu i ørene, dytte rumpa opp i ansiktet hennes og ri. Ute løper hu etter Saga for å lepje i seg tisset hennes og slikke hu bak. Hu hyler av fortvilelse når vi gang på gang må holde henne borte fra Saga. Trodde liksom det skulle være enklere å ha to tisper enn en av hvert kjønn. Men vi kunne jo liksågodt hatt en hannhund..

Issi er jo en type som blir fort stressa. Hu finner feks ikke roen når vi er på besøk hos andre eller hvis vi har fler på besøk hos oss. Hu bjeffer som en gal på andre hunder og det er da klin umulig å nå inn til henne. Hu var veldig redd da vi fikk henne for halvannet år siden. Hu glefsa etter oss når vi skulle gre henne eller klippe klør. Etter mye tålmodighet ligger/står hu nå helt rolig uten antydning til å bli "sint".

Så jeg trenger noen råd. Hva kan vi gjøre? Fordeler og ulemper ved sterilisering/kastrering. Funker det å kjemisk sterilisere? Finnes det i tilfelle noe som ikke har så mange bivirkninger? Eller er det kanskje dumt å i det hele tatt tenke i de baner??

Skrevet

Uffda, høres utrolig slitsomt ut :hmm: Kanskje ta kontakt med Vet og høre med dem, de har nok noen råd.

Har du prøvd adaptil? For å se om hun blir generelt roligere, er jo vært et forsøk i alle fall.

Kjemisk kastrering el en hormonsprøyte er jo et alternativ, og Vet vil nok kunne fortelle deg mer om det.

 

Skrevet

Jeg ville først og fremst forsøkt å ha litt mer orden på henne. Sett en DAP i veggen (har akkurat nå veldig god effekt av det å utilpass og stressa tispe), ikke la henne grise med Saga, og still krav om ro og ok oppførsel. Da mener jeg at dere må trene på at hun skal ligge rolig på plassen sin, og sjansen er større for å få til dette om dere trener utenom perioder som er vanskelig. 

Jeg har ei kastrert tispe, men hun blei ikke kastrert fordi hun var stressa, men fordi hun blei helt crazy under egen løpetid. Det er veldig vanlig at kastrerte tisper blir litt roligere og latere (og får fryktelig pels og røyter hele året og får nedsatt forbrenning), men det har ikke samme effekt som på hormonelle hannhunder, trur jeg. 

Skrevet

Snakk med veterinær og få en oversikt over hvilke alternativer som finnes :) Som de andre sier ville jeg også prøvd adaptil. Min erfaring er at halsbånd i kombinasjon med tabletter i de første dagnene er best. Litt usikker på om tablettene er å få tak på i Norge, men zooplus.pl har ihvertfall så zooplus.no har sikkert også hvis de er godkjent i Norge.

Skrevet
14 minutter siden, Polfarer skrev:

Snakk med veterinær og få en oversikt over hvilke alternativer som finnes :) Som de andre sier ville jeg også prøvd adaptil. Min erfaring er at halsbånd i kombinasjon med tabletter i de første dagnene er best. Litt usikker på om tablettene er å få tak på i Norge, men zooplus.pl har ihvertfall så zooplus.no har sikkert også hvis de er godkjent i Norge.

Kun halsbånd, spray og stikkontakt-beholder, altså det som er til utvortes bruk som er lovlig i Norge. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...