Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Goldentispe f. 05, ble i fjor høst operert for å fjerne julsvulster. Begynte å blø mye, nesten så jeg mistet henne. Tatt blødprøver, kuaguleringtester osv, ga ingen svar. Helt tydelig bløder, fikk et par mnd senere et sår på ca 2 mm som blødde i over et døgn og måtte brennes av for å stoppes.

Drikker nå mer enn vanlig, tok ultralyd mtp livmorbetennelse på mandag. Fant en liten blødning i livmor, og en cyste på ene eggstokken. Anbefalt behandling er sterilisering, både jeg og dyrlege er redd vi kommer til å miste henne under operasjon pga blødninger. Hunden er i full form ellers, går gjerne mila på tur og virker ikke plaget annet enn at hun drikker mer enn vanlig. Jeg og dyrlege har enn så lenge blitt enige om å se det ann, siden hun er i så god form ellers. Noen som har opplevd noe lignende, tatt lignende valg eller har noen gode ideer?

Skrevet

Men disse symptomene på hypokoagulering har oppstått plutselig etter operasjonen?
Er det testet for hvilke faktor som er årsaken?

Eneste jeg kan tenke på som sikkert også er vurdert av veterinæren er å for eksempel gi noe som stimulerer frigjøring av von Willebrand's faktor eller overføring med konsentrert koagulasjonsfaktor fra plasma hvis en skulle ende på operasjon til slutt.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Skrevet

Min venninne har en hund som er "bløder", hun har for lavt fibrinogen nivå. Ikke en vanlig bløder type med andre ord, men likefullt en bløder som er forbundet med risiko dersom hun en dag må opereres. 
Er din testet for fibrinogen? 

Skrevet
15 timer siden, Snøfrost skrev:

Min venninne har en hund som er "bløder", hun har for lavt fibrinogen nivå. Ikke en vanlig bløder type med andre ord, men likefullt en bløder som er forbundet med risiko dersom hun en dag må opereres. 
Er din testet for fibrinogen? 

Hvilke rase? :D 

Skrevet
10 timer siden, Polfarer skrev:

Hvilke rase? :D 

Apropos blødersykdom og mens du er her, kanskje du har svaret eller kan spørre en ekspert? Jjeg forstår ikke hva blødersykdommen grosseren kan ha egentlig går ut på, altså hva som er feil (hvilket gen det er, er ikke så veldig hjelpsomt). Fagspråket blir litt for innviklet og fjernt for meg. Det hadde vært kjekt å kunne forklare veterinæren i ordelag h*n kjenner igjen hva som faktisk feiler hunden min i tilfelle rottefelle. "Hunden min har fått påvist en defekt i P2Y12 via gentest" har så langt ikke akkurat ført til gjenkjennende nikk.  Så hva er det som blir feil/mangler når de har denne defekten og hva kan man gjøre ved en evt. operasjon for å hindre blødning? :flowers:

Skrevet
8 timer siden, Argyr skrev:

Apropos blødersykdom og mens du er her, kanskje du har svaret eller kan spørre en ekspert? Jjeg forstår ikke hva blødersykdommen grosseren kan ha egentlig går ut på, altså hva som er feil (hvilket gen det er, er ikke så veldig hjelpsomt). Fagspråket blir litt for innviklet og fjernt for meg. Det hadde vært kjekt å kunne forklare veterinæren i ordelag h*n kjenner igjen hva som faktisk feiler hunden min i tilfelle rottefelle. "Hunden min har fått påvist en defekt i P2Y12 via gentest" har så langt ikke akkurat ført til gjenkjennende nikk.  Så hva er det som blir feil/mangler når de har denne defekten og hva kan man gjøre ved en evt. operasjon for å hindre blødning? :flowers:

Kort fortalt er det ADP reseptorene på blodplatene som ikke fungerer. 

Vi har faktisk eksamen som inkluderer temaet på tirsdag så det passer jo fint med sånne spørsmål nå :D Skal gå igjennom etterpå og se om jeg finner mer info. Akkurat den mutasjonen tror jeg ikke vi har gått igjennom, men hvis jeg tenker riktig så vil det gjøre at fibrinogen ikke binder til blodplatene, noe som igjen gjør at det ikke dannes noen link mellom bloplatene sånn at pluggen som stopper en blødning ikke oppstår. 

Var det forståelig? :lol: 

I forhold til behandling ved operasjon så er det vel overføring av blodplater med fungerende reseptorer som er letteste metode :) 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Polfarer skrev:

Kort fortalt er det ADP reseptorene på blodplatene som ikke fungerer. 

Vi har faktisk eksamen som inkluderer temaet på tirsdag så det passer jo fint med sånne spørsmål nå :D Skal gå igjennom etterpå og se om jeg finner mer info. Akkurat den mutasjonen tror jeg ikke vi har gått igjennom, men hvis jeg tenker riktig så vil det gjøre at fibrinogen ikke binder til blodplatene, noe som igjen gjør at det ikke dannes noen link mellom bloplatene sånn at pluggen som stopper en blødning ikke oppstår. 

Var det forståelig? :lol: 

I forhold til behandling ved operasjon så er det vel overføring av blodplater med fungerende reseptorer som er letteste metode :) 

Takk, det var oppklarende! :flowers: Det er en snodig sak, for det er som regel kun ved større operasjoner man merker noe til det, (kalles også "post operative hemorrhage") så det er tydeligvis ikke helt defekt. :icon_confused:

  • Like 1
Skrevet
2 minutter siden, Argyr skrev:

Takk, det var oppklarende! :flowers: Det er en snodig sak, for det er som regel kun ved større operasjoner man merker noe til det, (kalles også "post operative hemorrhage") så det er tydeligvis ikke helt defekt. :icon_confused:

Koagulasjonskaskaden er rimelig kompleks og det er mye som skjer samtidig, så en feil ett sted betyr ikke nødvendigvis at hele kaskaden stopper opp eller ikke fungerer :) Men ved større blødninger, som etter en operasjon, kommer gjerne de defektene som ved små blødninger har lite å si til syne fordi de andre faktorene ikke klarer å "redde" den ikke-fungerende delen. 

  • Like 1
Skrevet
8 minutter siden, Polfarer skrev:

Koagulasjonskaskaden er rimelig kompleks og det er mye som skjer samtidig, så en feil ett sted betyr ikke nødvendigvis at hele kaskaden stopper opp eller ikke fungerer :) Men ved større blødninger, som etter en operasjon, kommer gjerne de defektene som ved små blødninger har lite å si til syne fordi de andre faktorene ikke klarer å "redde" den ikke-fungerende delen. 

Det ga mening. :) 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...