Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Goldentispe f. 05, ble i fjor høst operert for å fjerne julsvulster. Begynte å blø mye, nesten så jeg mistet henne. Tatt blødprøver, kuaguleringtester osv, ga ingen svar. Helt tydelig bløder, fikk et par mnd senere et sår på ca 2 mm som blødde i over et døgn og måtte brennes av for å stoppes.

Drikker nå mer enn vanlig, tok ultralyd mtp livmorbetennelse på mandag. Fant en liten blødning i livmor, og en cyste på ene eggstokken. Anbefalt behandling er sterilisering, både jeg og dyrlege er redd vi kommer til å miste henne under operasjon pga blødninger. Hunden er i full form ellers, går gjerne mila på tur og virker ikke plaget annet enn at hun drikker mer enn vanlig. Jeg og dyrlege har enn så lenge blitt enige om å se det ann, siden hun er i så god form ellers. Noen som har opplevd noe lignende, tatt lignende valg eller har noen gode ideer?

Skrevet

Men disse symptomene på hypokoagulering har oppstått plutselig etter operasjonen?
Er det testet for hvilke faktor som er årsaken?

Eneste jeg kan tenke på som sikkert også er vurdert av veterinæren er å for eksempel gi noe som stimulerer frigjøring av von Willebrand's faktor eller overføring med konsentrert koagulasjonsfaktor fra plasma hvis en skulle ende på operasjon til slutt.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Skrevet

Min venninne har en hund som er "bløder", hun har for lavt fibrinogen nivå. Ikke en vanlig bløder type med andre ord, men likefullt en bløder som er forbundet med risiko dersom hun en dag må opereres. 
Er din testet for fibrinogen? 

Skrevet
15 timer siden, Snøfrost skrev:

Min venninne har en hund som er "bløder", hun har for lavt fibrinogen nivå. Ikke en vanlig bløder type med andre ord, men likefullt en bløder som er forbundet med risiko dersom hun en dag må opereres. 
Er din testet for fibrinogen? 

Hvilke rase? :D 

Skrevet
10 timer siden, Polfarer skrev:

Hvilke rase? :D 

Apropos blødersykdom og mens du er her, kanskje du har svaret eller kan spørre en ekspert? Jjeg forstår ikke hva blødersykdommen grosseren kan ha egentlig går ut på, altså hva som er feil (hvilket gen det er, er ikke så veldig hjelpsomt). Fagspråket blir litt for innviklet og fjernt for meg. Det hadde vært kjekt å kunne forklare veterinæren i ordelag h*n kjenner igjen hva som faktisk feiler hunden min i tilfelle rottefelle. "Hunden min har fått påvist en defekt i P2Y12 via gentest" har så langt ikke akkurat ført til gjenkjennende nikk.  Så hva er det som blir feil/mangler når de har denne defekten og hva kan man gjøre ved en evt. operasjon for å hindre blødning? :flowers:

Skrevet
8 timer siden, Argyr skrev:

Apropos blødersykdom og mens du er her, kanskje du har svaret eller kan spørre en ekspert? Jjeg forstår ikke hva blødersykdommen grosseren kan ha egentlig går ut på, altså hva som er feil (hvilket gen det er, er ikke så veldig hjelpsomt). Fagspråket blir litt for innviklet og fjernt for meg. Det hadde vært kjekt å kunne forklare veterinæren i ordelag h*n kjenner igjen hva som faktisk feiler hunden min i tilfelle rottefelle. "Hunden min har fått påvist en defekt i P2Y12 via gentest" har så langt ikke akkurat ført til gjenkjennende nikk.  Så hva er det som blir feil/mangler når de har denne defekten og hva kan man gjøre ved en evt. operasjon for å hindre blødning? :flowers:

Kort fortalt er det ADP reseptorene på blodplatene som ikke fungerer. 

Vi har faktisk eksamen som inkluderer temaet på tirsdag så det passer jo fint med sånne spørsmål nå :D Skal gå igjennom etterpå og se om jeg finner mer info. Akkurat den mutasjonen tror jeg ikke vi har gått igjennom, men hvis jeg tenker riktig så vil det gjøre at fibrinogen ikke binder til blodplatene, noe som igjen gjør at det ikke dannes noen link mellom bloplatene sånn at pluggen som stopper en blødning ikke oppstår. 

Var det forståelig? :lol: 

I forhold til behandling ved operasjon så er det vel overføring av blodplater med fungerende reseptorer som er letteste metode :) 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Polfarer skrev:

Kort fortalt er det ADP reseptorene på blodplatene som ikke fungerer. 

Vi har faktisk eksamen som inkluderer temaet på tirsdag så det passer jo fint med sånne spørsmål nå :D Skal gå igjennom etterpå og se om jeg finner mer info. Akkurat den mutasjonen tror jeg ikke vi har gått igjennom, men hvis jeg tenker riktig så vil det gjøre at fibrinogen ikke binder til blodplatene, noe som igjen gjør at det ikke dannes noen link mellom bloplatene sånn at pluggen som stopper en blødning ikke oppstår. 

Var det forståelig? :lol: 

I forhold til behandling ved operasjon så er det vel overføring av blodplater med fungerende reseptorer som er letteste metode :) 

Takk, det var oppklarende! :flowers: Det er en snodig sak, for det er som regel kun ved større operasjoner man merker noe til det, (kalles også "post operative hemorrhage") så det er tydeligvis ikke helt defekt. :icon_confused:

  • Like 1
Skrevet
2 minutter siden, Argyr skrev:

Takk, det var oppklarende! :flowers: Det er en snodig sak, for det er som regel kun ved større operasjoner man merker noe til det, (kalles også "post operative hemorrhage") så det er tydeligvis ikke helt defekt. :icon_confused:

Koagulasjonskaskaden er rimelig kompleks og det er mye som skjer samtidig, så en feil ett sted betyr ikke nødvendigvis at hele kaskaden stopper opp eller ikke fungerer :) Men ved større blødninger, som etter en operasjon, kommer gjerne de defektene som ved små blødninger har lite å si til syne fordi de andre faktorene ikke klarer å "redde" den ikke-fungerende delen. 

  • Like 1
Skrevet
8 minutter siden, Polfarer skrev:

Koagulasjonskaskaden er rimelig kompleks og det er mye som skjer samtidig, så en feil ett sted betyr ikke nødvendigvis at hele kaskaden stopper opp eller ikke fungerer :) Men ved større blødninger, som etter en operasjon, kommer gjerne de defektene som ved små blødninger har lite å si til syne fordi de andre faktorene ikke klarer å "redde" den ikke-fungerende delen. 

Det ga mening. :) 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...