Gå til innhold
Hundesonen.no

Dominanstrening?


Guest hellehs90
 Share

Recommended Posts

Guest hellehs90

I en bok som jeg nettopp lånte på biblioteket (Hunden min er ulydig!) står det at man burde praktisere dominanstrening fra man får valpen. Det står at man burde unngå privilegier som;

- Hunden får innta en opphøyd posisjon oppi en seng, sofa eller stol
- Den mates ved bordet under måltidet
- Hunden får lov til å ligge når den vil og hvor den vil. Du stiger over hunden i stedenfor å oppfordre den til å gå av veien
- Hunden har tilgang til alle rom i huset
- Den bestemmer når leken starter og slutter

Meninger? Eller noen som kan bekrefte/avkrefte dette? Jeg har lest og hørt andre steder at dette med dominans bare er tull. At hunden allerede forstår at du er lederen, ettersom du er den som gir h*n maten. Hva tenker folk om dette? Noen som har noen helt ferske studier på dette? Jeg ønsker å vite at jeg bruker den nyeste forskningen på hunden min

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville dratt tilbake til biblioteket og lånt noe mer moderne og oppdaterte bøker om hundeoppdragelse. 100% positiv hverdagslydighet for eksempel.

Og ja, det du beskriver her er bare tull. 

Det eneste er at om du ikke vil ha tiggehund, så er det ikke lurt å mate den ved bordet. Det har riktignok ikke noe med dominans å gjøre. Den trenger heller ikke ha tilgang til alle rom om du ikke ønsker det, eller den kan ha det, om du ønsker det. Min har ikke tilgang til gang, bad eller soverom uten "tilsyn". Fordi hun finner på så mye tull :P 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest hellehs90

@Sprettballen Takk! Jeg lånte den boken du nevnte også, så jeg skal begynne på den straks. Jeg synes liksom det virket så trist, at man aldri skal leke når hunden kommer bort til deg med en leke. Biblioteket burde jo kvitte seg med boken hvis det er så galt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noe nyere forskning for hånd, men du finner utallige artikler om atferd og forskning på nettet. Når det kommer til oppdragelse av valp så tenker jeg at "dominanstrening" er et litt utdatert begrep. Personlig liker jeg å forholde meg til å belønne den atferden jeg liker og korrigere det jeg ikke liker. Konsekvensen skal stå til handlingen.

Jeg har ikke noen spesielle regler sånn rent bortsett fra enkelte, grunnleggende ting som forbud mot stjeling av mat, jaging av katten etc. 

Når hundene er valper så fokuserer jeg ideelt sett på innlæring av grunnkommandoer og stiller etter hvert krav om gjennomføring. 

Mine hunder får for eksempel lov til å tigge, men de skal også ha lært at hvis jeg ber dem om å gå og legge seg, så skal de gjøre det. 

Jeg prøver ikke å komplisere treningen for meg selv og hundene. Man kommer langt med å være tålmodig og sta. Skal hunden ligge og den reiser seg så må man repetere øvelsen. Noen ganger holder det med to repetisjoner, andre ganger må det 100 ekstra repetisjoner til. Avhengig av forstyrrelser og hundens mentalitet. 

Det er jeg som bestemmer, men med god oppførsel kommer også masse frihet. Jeg driver ikke med "dominanstrening" og jeg følger ingen oppskrift. Jeg vil aller helst kalle det grunnleggende oppdragelse. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 25.1.2017 at 11:50 PM, hellehs90 skrev:

Meninger? Eller noen som kan bekrefte/avkrefte dette? Jeg har lest og hørt andre steder at dette med dominans bare er tull. At hunden allerede forstår at du er lederen, ettersom du er den som gir h*n maten. Hva tenker folk om dette? Noen som har noen helt ferske studier på dette? Jeg ønsker å vite at jeg bruker den nyeste forskningen på hunden min

All respekt :) Husk bare å tilpass treningen på hunden din, hold tunga rett i munnen og gjør det som passer deg og hunden din. Selv om nyere forskning sier en ting, så er det slik at du og hunden din er individer og individer passer ikke nødvendigvis inn i den boksen. Nå skal jeg være en slik som drar frem hundene mine, men det er rett og slett fordi jeg har hatt mange vidt forskjellige hunder, så jeg forteller kort om de beste og de verste :)

Nix 4 år; Jeg kunne gjøre unna all hverdagslydigheten positivt, hun var en slik hund som higet etter å være med meg og snop var det beste i hele vide verden. Så jeg fikk mye gratis med henne, takk og lov for det .. Hun fant på hyss hun å, men kjære vene, hun er da bare en hund. Så jakting og tullball er helt greit, så lenge hun er snill og grei så får hun gjøre som hun vil'ish. Hun har jeg brukt en en mellomting mellom hjelp og shaping i trening, egentlig mer hjelp. 

Asti 7 år: Her har jeg faktisk måtte være rimelig hard. Han blokkerte i stress og å ha en diger 40 kg schæferhannhund blokkert i stress er ikke morsomt. Jeg kunne nok ha bundet han i ett tre og ventet han ut, men å komme seg bort til det treet kunne være en utfordring i seg selv. Så, her var det nazilydighet ... Jepp, med korrigeringer i halsbåndet om han forsøkte å gå over til ett nivå han ikke taklet å være i, eller snutebånd. Alt har foregått som om jeg drev med lederskapstrening, kall det hva du vil, men jeg kalte det "Fluenes herre" periode! Her var det den som var sterkest som overlevde og satt igjen med makten *ler* Nå 4 år etter at jeg kunne avslutte boka, er han fortsatt en skrekkelig glad klovn som finner på hyss og moro, han har schæferspinnen (:frantics:) når vi går ut og høres ut som en huskyflokk på vei ut på vidda. Han har nå også prinsippet, vær snill og grei så får du gjøre som du vil'ish. En ting skal den hunden ha, han har alltid vært snill og uten aggresjon mot andre hunder, han hadde aldri overlevd om han hadde vært aggressiv på noen måte. På trening, hjelp og shaping. 

Alltid kos deg og ha det moro til det motsatte er bevist :).  Alle hunder fortjener en sjanse før man går inn med slike tiltak som jeg måtte bruke på Asti. Mine eksempler forteller deg bare om ytterkantene (jeg har ikke tatt med atferd som usikkerhet og aggresjon, men der å handler det om individet "Hvorfor oppfører h*n seg slik?"). Jeg er sikker på at hundesonefolket også har eksempler til deg. 

Lykke til! Jeg er helt sikker på at du finner din vei :D Sonenfolket er her til å svare på spørsmål, både "dumme" og lure! 

(uff, dette ble langt og det er sikkert noen som kan pille det fra hverandre og lage stråmenn og artigheter, men de får holde på) 

Edit: Ja, lever den boka igjen og finn en bok av nyere dato, og du kan helt sikkert informere bibliotekaren at den boka er så utdatert at den burde brennes på bålet! 

Endret av Margrete
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...