Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg håper jeg bare krisemaksimerer og tar grundig feil, men flere faktorer bidrar til at jeg frykter Kenzie har epilepsi. Og jeg trenger råd.

Morgenen 12. november våknet jeg av at mobilen min ringte og sto på vibrering. Trodde jeg. Men det var Kenzie som skalv i hele kroppen, og min første tanke var at var et epilepsianfall. Skjelvingen skjedde i hele kroppen, hun dirret i et par sekunder, så et par sekunders pause, så ny dirring igjen. Det varte i et minutt eller to, og jeg merket ingenting annet på henne hverken da det skjedde eller etterpå. Fordi hun virket 100% frisk ellers, og skjelvingen var svak nok til at jeg følte det kunne være "bare" skjelving og ikke nødvendigvis et anfall, bestemte jeg meg for å la det ligge.

Så hendte det på nytt tirsdagskveld. Denne gangen syns jeg hun oppførte seg litt rart like før. Hun lå på teppet ved sengen og gnagde på et tyggebein, før hun plutselig reiste seg og satte seg trykt inn mot vegghjørnet. Der sitter hun aldri ellers. Syns hun stirret litt rart ut i luften, så jeg snakket til henne. Da hoppet hun opp i sengen til meg, og jeg kjente at hun skalv igjen. Hun virket plutselig søvnig og slet med å holde øynene oppe. Syns kanskje hun blunket litt ekstra, særlig med det ene øyet. Det varte omtrent like lenge som forrige gang, med samme styrke. Etterpå var hun klengete, søkte kos og oppmerksomhet. Virket helt normal igjen etter et par minutter.

Jeg ringte dyrlegen dagen etter siden jeg denne gangen stusset på flere ting, og på torsdag dro vi dit og fikk en helsesjekk. Dyrlegen fant ingenting unormalt, men tok meg på alvor og sa at selv om det ikke trenger å være noe som helst, kan det være epilepsi, eventuelt hjernesvulst eller for så vidt en haug andre ting som forårsaker skjelvingene. Konklusjonen ble at dersom det hender en gang til bærer det tilbake for å ta blodprøver og starte utredning for epilepsi. 

Det vanskeligste akkurat nå er denne ventingen. Jeg prøver å la være å tenke worst case scenario, men det er jo klart at det ikke er så enkelt. Derfor lurer jeg litt på om dere med erfaring på dette kan si noe om hvilke symptomer dere merket i begynnelsen? Jeg har alt snakket med ei med sheltie med epilepsi som rett og slett sa hun fikk en uggen følelse, at mye stemte overens med hvordan symptomene utartet seg på hennes hund i begynnelsen. En annen ting er at jeg har ei venninne som hadde en halvsøster til Kenzie. Hun hadde også epilepsi-lignende symptomer (faktisk kraftigere enn Kenzies), men det ble aldri funnet ut av fordi hun døde da hun ble lagt i narkose pga tanntrekk. Altså er jeg redd det skal ligge noe genetisk (og at kanskje Kenzie heller ikke tåler narkose og diverse andre medisiner, til tross for at hun skal være MDR1 fri, i likhet med valpen til venninnen min..). 

Skrevet

Huff så ekkelt :(

Min erfaring med epilepsihund innebar en hund med fullt ut, og langvarig, grand mal anfall. Så der var det jo ingen tvil om hva det var. I tillegg er det såpass mange år siden nå, at både utredninger og behandlings alternativer er langt bedre i dag. Slik sett er det ikke så relevant for din situasjon.

Håper noen andre har mer relevante erfaringer for Kenzi's symptomer. 

Skrevet

Jeg har hatt hund med epilepsi. Der ble tispa helt borte under anfallet, det gikk ikke an å få kontakt med henne. Der var diagnosen veldig enkel, anfallene var lett gjenkjennelig. Fant ut i ettertid at mor, søster og flere halvsøstre hadde epilepsi også. 

Det med skjelvingene og det at du fikk kontakt med henne, i tillegg til et par ting du nevner her, får meg til å tenke på CECS

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...