Gå til innhold
Hundesonen.no

Et lite spørsmål om røntgen av drektig tispe


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

Når er ideell tid å ta røntgen for å telle valper?  Storm har parret ei dansk tispe og hun er straks 6 uker drektig (mangler to dager).  Eierne var hos veterinær i dag og det ble tatt ultralyd - veterinæren sa nemlig at de var for seint ute til å ta røntgen...?  For når valpene var så store så ville det være vanskelig både på røntgen og ultralyd.  

Jeg trodde at dette var et bra og vanlig tidspunkt jeg til å røntge?  Mulig jeg er helt på bærtur eller er det veterinæren som roter?

De tok ultralyd som sagt men valpene var så store at det var vanskelig å se hvor mange det var der inne; minst tre og sannsynligvis flere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De var for tidlig ute til å ta røngten. Røngten er en fin ting fra ca. dag 45 i drektigheten, og blir mer og mer sikker i tellinga desto nærmere fødsel man er. 

Man bruker ikke ultralyd til å telle valper, men for å bekrefte drektighet. Man *kan* telle, men det er mye mer usikkert enn med røngten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klippet fra AN:

Ultralyd kan tas fra dag 21, men det anbefales å vente til dag 28 for å få et sikrere svar - fosterblærene kan være yngre enn forventet, og dermed vanskeligere å spotte. Ultralyd tatt etter dag 35 er vanskelig, fordi da vil fostrene ha blitt så store at de ligger tett i tett i hornene, og det er dermed vanskelig å skille det ene fra det andre - ultralyd så sent kan altså stadfeste drektighet, men det er vanskelig å telle foster.

Røntgen er det etter sigende ikke mulig å ta før dag 49, fordi det er først da kalkifiseringen begynner, og det blir faktiske skjelett å fange opp på røntgenbildet. Jo senere, jo bedre, for å få tydeligere skjelett - igjen, fostrene kan jo være yngre enn en tror om befruktningen skjer en stund etter parring. Jeg teller for eksempel alltid etter siste parring, ikke første, for ikke å komme for tidlig når jeg skal ta UL. Røntgen tar de fleste ei ukes tid før fødsel.

Så hva som har skjedd på dette veterinærkontoret er jeg veldig nysgjerrig på, for det er for tidlig å ta røntgen, og de som tar UL pleier å være der når tispa ha gått kanskje fire uker - ikke seks. Er det en erfaren oppdretter? Kan de ha misforstått veterinær, som mente at det var tidlig med røntgen? Valpene kan ikke bli for store til å dukke opp på et røntgenbilde, det handler jo om hvordan en stiller inn apparatet - klarer vi å dekke hele magen til mine bernertisper, så bør de klare å ta røntgen av ei stabytispe også. Hvis ikke ville jeg byttet veterinær..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så lite stråling tispa og fostrene utsettes for, og det er så normalt å gjøre at vi ville hørt om det om det var vanlig med komplikasjoner på grunn av røntgingen. 

Det er alltids noen som har hørt om noen som kjenner noen som mista et valpekull etter at tispa ble røntget - men det høres som regel mer ut som om tispa har hatt herpesutbrudd. Valpene er ferdig utviklet på dette stadiet, de skal bare vokse i størrelse - i hvert fall om en tar røntgen den siste uka før fødsel, som er det mest hensiktsmessige. Så de som får valper med for eksempel åpen gane, åpen buk eller andre deformiteter kan heller ikke skylde på røntgen - valpen har med all sannsynlighet hatt det hele veien. Utviklingsfeil skjer mens valpen utvikler organer og lemmer, og det gjør den ikke den siste uka.

Mine tisper er i hvert fall så glad i veterinæren og så trygg på å være der at det gir ikke noe mer stress enn det forventningsstresset de utviser når jeg lager i stand frokost og kveldsmat. 

Jeg har mer betenkeligheter med å la drektig tispe hilse på fremmede hunder, da vi VET at det å medisinere drektig tispe mot for eksempel lus, midd og kennelhoste er vanskeligere. Jeg er mer redd for å måtte gi drektig hund feil type antibiotika, enn røntgenstråler i tre sekunder for å få tatt ett bilde som vil hjelpe meg å vite når fødselen er over, eller om det er en valp igjen som må reddes ut. En valp som blir liggende igjen kan i verste fall risikere sin mors liv.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, QUEST skrev:

Er det ingen som har betenkeligheter med å røntge en drektig tispe? 

Sånn utover det at det ikke er til å stole på? Nei. Som @SFX sier, det er ikke rare strålinga de er utsatt for, og det anses som trygt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, QUEST skrev:

Er det ingen som har betenkeligheter med å røntge en drektig tispe? 

Nei, det har jeg veldig lite betenkeligheter med. :) Med mindre tispa er en meget stresset type og blir påkjent av å være hos veterinæren (da burde hun kanskje ikke fått valper sånn i utgangspunktet), så er det helt uproblematisk å røntge for å se antall valper. Røntgen foregår så sent i drektigheten at det er svært lav risiko for at det skal skje noe.

Her står det forøvrig greit beskrevet angående røntgen av gravide kvinner, som sannsynligvis er relativt overførbart til hunder rent strålingsmessig:

http://nhi.no/graviditetsoraklet/svangerskap-og-fodsel/sykdommer/rontgenstraling-under-graviditet-28949.html?page=1

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

Sånn utover det at det ikke er til å stole på? Nei. Som @SFX sier, det er ikke rare strålinga de er utsatt for, og det anses som trygt. 

Kredibiliteten kommer vel litt an på referanseramme også - jeg har personlig aldri fått feil svar når jeg har røntget tispe, og hører sjelden om feilaktige tall i min omgangskrets. Men det forutsetter selvfølgelig at en går til en veterinær med godt teknisk utstyr, som er flink til å ta bilder, og som er i stand til å se hva som faktisk er på bildet. Det kan være vanskelig for Hvermansen å identifisere hva en ser på et slikt røntgenbilde, det ser en bare på FB og tråder her inne, hvor erfarne oppdrettere kan være svært uenig om hvor mange valper de ser. Jeg har selv lagt ut røntgenbilde hvor sonen-oppdrettere bombastisk mener å se både en og to flere valper enn veterinær så - og de har aldri hatt rett hittil.

De få gangene jeg opplever størst avvik mellom veterinærs tallbestemmelse og det faktiske sluttresultatet er når det er veldig fullt i tispa, slik at det blir vanskelig å holde valpeskjelettene fra hverandre - er det ni eller 11?

Jeg hører noen si at de aldri får rett tall fra veterinær når de har røntget drektig tispe, men da ville jeg vurdert å bytte veterinær framfor å spå tvil rundt nytten ved å ta røntgen. 

Uansett om det blir et lite avvik eller ei, så er røntgenfotografering nyttig, da det kan være vanskelig å vite selv hvor mange valper tispa venter. Jeg har sett enorme bernertisper som du tenker må være fullastet, men de bærer på singletons. Jeg har sett hunder som er så slanke og stramme i buken at du er i tvil om de i det hele tatt er drektig, men de har seks valper inni der. Jeg kjenner erfarne oppdrettere som har latt seg lure av tispa, og i dette landet er det tross alt mest hobby-oppdrettere som har et kull i ny og ne. Det er greit å vite om det er 1 eller 8 valper i tispa, og om det kommer en niende etter at veterinær mente å telle til 8 så er det en mindre dramatisk situasjon enn å anta at tispa skal ha fire fordi det er gjennomsnittet på rasen og tispa er ikke så stor, også legger hun seg til å sove og er ferdig med fødselen - uten at du vet at det er tre til som skal ut.

Men akkurat dette tror jeg aldri du og jeg blir helt enig om, med tanke på tidligere diskusjoner ;) Vi har så forskjellige erfaringer, så våre meninger blir farget av det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@SFX Jeg bruker alltid den samme veterinæren, den samme som du bruker nå, så vidt jeg veit? Den samme som @JeanetteH drar til. Jeg stoler på kompetansen deres, jeg bare stoler ikke på røntgen som noen bombesikker måte å finne rett antall på. Basert på 1 bom. Den tispa ble røntget med korrekt antall på første drektighet. På andre drektighet derimot, fant de "3, kanskje 4 valper" på ultralyd, og "4, kanskje 5 valper" på røntgen. Fasiten var 7 valper. 

Man kan selvsagt argumentere med at det var 1 gang det var bom, og at de stort sett får avbildet og telt alle valpene, men det gjør det ikke til et sikkert diagnoseverktøy av den grunn - 1 bom holder lenge det. Så jeg røntger ikke lenger, jeg tar UL for å konstatere drektighet før tispa blir så stor at det ikke er noen tvil lenger. Så får antall valper som kommer forbli et mysterium til tispa har født. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Margrete skrev:

 

4 timer siden, Margrete skrev:

 

 ( Får ikke bort 'quoten' av Margrete, ennå jeg har prøvd..)

@SFX'Men akkurat dette tror jeg aldri du og jeg blir helt enig om, med tanke på tidligere diskusjoner ;) Vi har så forskjellige erfaringer, så våre meninger blir farget av det.' 

Var denne til meg? Tja, nå er det vel ikke et mål at man alltid må være enige? :) En liten digresjon; jeg har en god venn som er helt i motsatt ende av den politiske skalaen..Vi har ikke rent sjeldent diskusjoner der nettopp politikk er tema og da kan det gå en kule varmt..:P Etterpå ler vi godt og er skjønt enige om at motparten har helt håpløse meninger :D

Nei, vi blir nok antagelig ikke enige om dette temaet. Jeg er skeptisk til hvorvidt det er så uskadelig og jeg har vansker for å se poenget? Enten har tispa tatt seg eller ikke og antallet MÅ man vel ikke vite før de kommer ut? Hvor ofte forekommer det at tisper har gjenværende hvalper inni seg med eventuelle medfølgende komplikasjoner? Jeg har mine tvil om at det forekommer så ofte at røntging er 'nødvendig', i forebyggende syfte..

Forøvrig er jeg helt enig i de andre tingene du nevner som no-no, i drektighetsperioden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...