Gå til innhold
Hundesonen.no

Et lite spørsmål om røntgen av drektig tispe


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

Når er ideell tid å ta røntgen for å telle valper?  Storm har parret ei dansk tispe og hun er straks 6 uker drektig (mangler to dager).  Eierne var hos veterinær i dag og det ble tatt ultralyd - veterinæren sa nemlig at de var for seint ute til å ta røntgen...?  For når valpene var så store så ville det være vanskelig både på røntgen og ultralyd.  

Jeg trodde at dette var et bra og vanlig tidspunkt jeg til å røntge?  Mulig jeg er helt på bærtur eller er det veterinæren som roter?

De tok ultralyd som sagt men valpene var så store at det var vanskelig å se hvor mange det var der inne; minst tre og sannsynligvis flere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De var for tidlig ute til å ta røngten. Røngten er en fin ting fra ca. dag 45 i drektigheten, og blir mer og mer sikker i tellinga desto nærmere fødsel man er. 

Man bruker ikke ultralyd til å telle valper, men for å bekrefte drektighet. Man *kan* telle, men det er mye mer usikkert enn med røngten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klippet fra AN:

Ultralyd kan tas fra dag 21, men det anbefales å vente til dag 28 for å få et sikrere svar - fosterblærene kan være yngre enn forventet, og dermed vanskeligere å spotte. Ultralyd tatt etter dag 35 er vanskelig, fordi da vil fostrene ha blitt så store at de ligger tett i tett i hornene, og det er dermed vanskelig å skille det ene fra det andre - ultralyd så sent kan altså stadfeste drektighet, men det er vanskelig å telle foster.

Røntgen er det etter sigende ikke mulig å ta før dag 49, fordi det er først da kalkifiseringen begynner, og det blir faktiske skjelett å fange opp på røntgenbildet. Jo senere, jo bedre, for å få tydeligere skjelett - igjen, fostrene kan jo være yngre enn en tror om befruktningen skjer en stund etter parring. Jeg teller for eksempel alltid etter siste parring, ikke første, for ikke å komme for tidlig når jeg skal ta UL. Røntgen tar de fleste ei ukes tid før fødsel.

Så hva som har skjedd på dette veterinærkontoret er jeg veldig nysgjerrig på, for det er for tidlig å ta røntgen, og de som tar UL pleier å være der når tispa ha gått kanskje fire uker - ikke seks. Er det en erfaren oppdretter? Kan de ha misforstått veterinær, som mente at det var tidlig med røntgen? Valpene kan ikke bli for store til å dukke opp på et røntgenbilde, det handler jo om hvordan en stiller inn apparatet - klarer vi å dekke hele magen til mine bernertisper, så bør de klare å ta røntgen av ei stabytispe også. Hvis ikke ville jeg byttet veterinær..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så lite stråling tispa og fostrene utsettes for, og det er så normalt å gjøre at vi ville hørt om det om det var vanlig med komplikasjoner på grunn av røntgingen. 

Det er alltids noen som har hørt om noen som kjenner noen som mista et valpekull etter at tispa ble røntget - men det høres som regel mer ut som om tispa har hatt herpesutbrudd. Valpene er ferdig utviklet på dette stadiet, de skal bare vokse i størrelse - i hvert fall om en tar røntgen den siste uka før fødsel, som er det mest hensiktsmessige. Så de som får valper med for eksempel åpen gane, åpen buk eller andre deformiteter kan heller ikke skylde på røntgen - valpen har med all sannsynlighet hatt det hele veien. Utviklingsfeil skjer mens valpen utvikler organer og lemmer, og det gjør den ikke den siste uka.

Mine tisper er i hvert fall så glad i veterinæren og så trygg på å være der at det gir ikke noe mer stress enn det forventningsstresset de utviser når jeg lager i stand frokost og kveldsmat. 

Jeg har mer betenkeligheter med å la drektig tispe hilse på fremmede hunder, da vi VET at det å medisinere drektig tispe mot for eksempel lus, midd og kennelhoste er vanskeligere. Jeg er mer redd for å måtte gi drektig hund feil type antibiotika, enn røntgenstråler i tre sekunder for å få tatt ett bilde som vil hjelpe meg å vite når fødselen er over, eller om det er en valp igjen som må reddes ut. En valp som blir liggende igjen kan i verste fall risikere sin mors liv.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, QUEST skrev:

Er det ingen som har betenkeligheter med å røntge en drektig tispe? 

Sånn utover det at det ikke er til å stole på? Nei. Som @SFX sier, det er ikke rare strålinga de er utsatt for, og det anses som trygt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, QUEST skrev:

Er det ingen som har betenkeligheter med å røntge en drektig tispe? 

Nei, det har jeg veldig lite betenkeligheter med. :) Med mindre tispa er en meget stresset type og blir påkjent av å være hos veterinæren (da burde hun kanskje ikke fått valper sånn i utgangspunktet), så er det helt uproblematisk å røntge for å se antall valper. Røntgen foregår så sent i drektigheten at det er svært lav risiko for at det skal skje noe.

Her står det forøvrig greit beskrevet angående røntgen av gravide kvinner, som sannsynligvis er relativt overførbart til hunder rent strålingsmessig:

http://nhi.no/graviditetsoraklet/svangerskap-og-fodsel/sykdommer/rontgenstraling-under-graviditet-28949.html?page=1

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

Sånn utover det at det ikke er til å stole på? Nei. Som @SFX sier, det er ikke rare strålinga de er utsatt for, og det anses som trygt. 

Kredibiliteten kommer vel litt an på referanseramme også - jeg har personlig aldri fått feil svar når jeg har røntget tispe, og hører sjelden om feilaktige tall i min omgangskrets. Men det forutsetter selvfølgelig at en går til en veterinær med godt teknisk utstyr, som er flink til å ta bilder, og som er i stand til å se hva som faktisk er på bildet. Det kan være vanskelig for Hvermansen å identifisere hva en ser på et slikt røntgenbilde, det ser en bare på FB og tråder her inne, hvor erfarne oppdrettere kan være svært uenig om hvor mange valper de ser. Jeg har selv lagt ut røntgenbilde hvor sonen-oppdrettere bombastisk mener å se både en og to flere valper enn veterinær så - og de har aldri hatt rett hittil.

De få gangene jeg opplever størst avvik mellom veterinærs tallbestemmelse og det faktiske sluttresultatet er når det er veldig fullt i tispa, slik at det blir vanskelig å holde valpeskjelettene fra hverandre - er det ni eller 11?

Jeg hører noen si at de aldri får rett tall fra veterinær når de har røntget drektig tispe, men da ville jeg vurdert å bytte veterinær framfor å spå tvil rundt nytten ved å ta røntgen. 

Uansett om det blir et lite avvik eller ei, så er røntgenfotografering nyttig, da det kan være vanskelig å vite selv hvor mange valper tispa venter. Jeg har sett enorme bernertisper som du tenker må være fullastet, men de bærer på singletons. Jeg har sett hunder som er så slanke og stramme i buken at du er i tvil om de i det hele tatt er drektig, men de har seks valper inni der. Jeg kjenner erfarne oppdrettere som har latt seg lure av tispa, og i dette landet er det tross alt mest hobby-oppdrettere som har et kull i ny og ne. Det er greit å vite om det er 1 eller 8 valper i tispa, og om det kommer en niende etter at veterinær mente å telle til 8 så er det en mindre dramatisk situasjon enn å anta at tispa skal ha fire fordi det er gjennomsnittet på rasen og tispa er ikke så stor, også legger hun seg til å sove og er ferdig med fødselen - uten at du vet at det er tre til som skal ut.

Men akkurat dette tror jeg aldri du og jeg blir helt enig om, med tanke på tidligere diskusjoner ;) Vi har så forskjellige erfaringer, så våre meninger blir farget av det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@SFX Jeg bruker alltid den samme veterinæren, den samme som du bruker nå, så vidt jeg veit? Den samme som @JeanetteH drar til. Jeg stoler på kompetansen deres, jeg bare stoler ikke på røntgen som noen bombesikker måte å finne rett antall på. Basert på 1 bom. Den tispa ble røntget med korrekt antall på første drektighet. På andre drektighet derimot, fant de "3, kanskje 4 valper" på ultralyd, og "4, kanskje 5 valper" på røntgen. Fasiten var 7 valper. 

Man kan selvsagt argumentere med at det var 1 gang det var bom, og at de stort sett får avbildet og telt alle valpene, men det gjør det ikke til et sikkert diagnoseverktøy av den grunn - 1 bom holder lenge det. Så jeg røntger ikke lenger, jeg tar UL for å konstatere drektighet før tispa blir så stor at det ikke er noen tvil lenger. Så får antall valper som kommer forbli et mysterium til tispa har født. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Margrete skrev:

 

4 timer siden, Margrete skrev:

 

 ( Får ikke bort 'quoten' av Margrete, ennå jeg har prøvd..)

@SFX'Men akkurat dette tror jeg aldri du og jeg blir helt enig om, med tanke på tidligere diskusjoner ;) Vi har så forskjellige erfaringer, så våre meninger blir farget av det.' 

Var denne til meg? Tja, nå er det vel ikke et mål at man alltid må være enige? :) En liten digresjon; jeg har en god venn som er helt i motsatt ende av den politiske skalaen..Vi har ikke rent sjeldent diskusjoner der nettopp politikk er tema og da kan det gå en kule varmt..:P Etterpå ler vi godt og er skjønt enige om at motparten har helt håpløse meninger :D

Nei, vi blir nok antagelig ikke enige om dette temaet. Jeg er skeptisk til hvorvidt det er så uskadelig og jeg har vansker for å se poenget? Enten har tispa tatt seg eller ikke og antallet MÅ man vel ikke vite før de kommer ut? Hvor ofte forekommer det at tisper har gjenværende hvalper inni seg med eventuelle medfølgende komplikasjoner? Jeg har mine tvil om at det forekommer så ofte at røntging er 'nødvendig', i forebyggende syfte..

Forøvrig er jeg helt enig i de andre tingene du nevner som no-no, i drektighetsperioden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...