Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå har ikke jeg planer om å få meg ny hund riktig enda, men sitter jo selvfølgelig å tenker litt.

Jeg hadde egentlig i utgangspunktet slått fra meg rasen shetland sheepdog siden de jeg hadde møtt til da var ofte veldig pinglete og litt for små for min smak.

Nå i ettertid derimot så har jeg jo sett at det ikke er alle som er så grusom pinglete og at de finnes i større varianter en hva jeg først trodde.

Så lurer jeg egentlig på, disse som er endel større en de vanlige, er det noe som avles på/ er ok i henhold til NKK osv eller er dette å se på som en feil? 

Finner ikke noe konkret på netter så ble litt nysgjerrig ?

Skrevet

Hva legger du i "endel større", da? 

Shetland sheepdog er en ganske lite homogen rase, bare innad i et og samme kull kan det være store størrelsesforskjeller. Jeg vet om sheltier som er bare rett over 30cm høye, og sheltier som er nesten 50cm. Det er derfor vanskelig å vite hva du får. Det er jo ikke innenfor standarden, men i tillegg til at for store sheltier kan dukke opp uansett, finnes det endel oppdrettere som avler mer for bruk i agility og velger å ikke fokusere spesielt på høyde. Du kommer jo ikke så langt i utstillingsringen med en som alt for stor, men det regner jeg med du vet. Har selv ei tispe på rundt 40cm, hun var ihvertfall den minste i sitt kull fra de ble født til de var hvertfall 9 uker, etter det har jeg ikke møtt kullsøsknene, men min ble jo altså et par cm for stor i henhold til standard. Jeg ble jo egentlig bare fornøyd med det, er heller ikke fan av de pinglete sheltiene, hverken i høyde eller bygning. I tillegg er hun nå i øvre sjiktet i medium klassen i agility, så det er også en liten fordel skulle det vise seg at jeg overkommer frykten for konkurrering en vakker dag :P 

For å oppsummere så er det altså endel sheltier som er større, men problemet er at det kan være vanskelig å ende opp med en som er den størrelsen man liker fordi du vet aldri helt hvordan valpene utvikler seg. Men det er ikke umulig, og hvis du kjøper fra en kombinasjon som har veldig jevne størrelser (både bakover og på siden), så er du mer trygg på hva som kommer. 

Skrevet

Jeg møter sheltier av alle størrelser hele tiden. Fra de bittesmå og søte, til de som er så store at de minner mer om collier. I utstilling slår de ned på for store hunder, av det jeg har fått med meg.

Hvor lett det er å finne en valp som ender med å bli stor, er kanskje en annen sak, som Mackenzie nevner [emoji14]

Skrevet

Har sett noen som jeg er usikker på om er små collier eller sheltier. :)

Men stor + stor betyr ikke nødvendigvis at det kommer store valper.. Store/små valper kan også vokse seg forskjellige. 

Skrevet (endret)

Ja okei :)

Nei, jeg regna med at utstilling ikke var noe særlig for de med litt størrelse på. Heller mer mot aggility og lydighet eventuelt :)

Takk for informasjon. Da vet jeg i allefall litt mer med tanke på senere ?

Endret av Lappisen
Skrevet (endret)

Hvis du ønsker å konkurrere agility ønsker du heller ikke en sheltie som er er noe særlig høyere enn det standarden tilsier... Maxhøyden for hanner er vel 40-41 cm om jeg ikke husker feil. Det finnes en haug tisper på omtrent den størrelsen også. Samtidig går grensa mellom medium og large i agility på 43 cm. Hunden skal altså ikke være mye over maxhøyde for å måtte gå i large-klassen. Nå husker jeg ikke hva hinderhøyden er i large, men den er såpass høy at de minste hundene kan slite med høyden både i form av flere riv, langsommere fart og større belastning på kroppen. Har i hvert fall hørt mange med små large-hunder klage over akkurat dette. Så det er veldig mye bedre å gå for en valp fra normalt store linjer og håpe at den holder seg innenfor medium-grensa, eller velge en rase med litt mer passende størrelse (som for eksempel border collie, belger osv).

Velger du tispe er sjansen for å bikke over i large noe mindre, selvsagt, men som de andre skriver er størrelsen hos sheltie såpass uforutsigbar at du ikke er garantert noe som helst.

Endret av Petra
Skrevet
Hvis du ønsker å konkurrere agility ønsker du heller ikke en sheltie som er er noe særlig høyere enn det standarden tilsier... Maxhøyden for hanner er vel 40-41 cm om jeg ikke husker feil. Det finnes en haug tisper på omtrent den størrelsen også. Samtidig går grensa mellom medium og large i agility på 43 cm. Hunden skal altså ikke være mye over maxhøyde for å måtte gå i large-klassen. Nå husker jeg ikke hva hinderhøyden er i large, men den er såpass høy at de minste hundene kan slite med høyden både i form av flere riv, langsommere fart og større belastning på kroppen. Har i hvert fall hørt mange med små large-hunder klage over akkurat dette. Så det er veldig mye bedre å gå for en valp fra normalt store linjer og håpe at den holder seg innenfor medium-grensa, eller velge en rase med litt mer passende størrelse (som for eksempel border collie, belger osv).
Velger du tispe er sjansen for å bikke over i large noe mindre, selvsagt, men som de andre skriver er størrelsen hos sheltie såpass uforutsigbar at du ikke er garantert noe som helst.

Høyden i large er 55-65 cm. Altfor høyt for hunder på 43 cm, etter min mening. Og har man en sheltie i large, blir man nesten garantert utkonkurrert av border colliene.
Skrevet
8 timer siden, Petra skrev:

Hvis du ønsker å konkurrere agility ønsker du heller ikke en sheltie som er er noe særlig høyere enn det standarden tilsier... Maxhøyden for hanner er vel 40-41 cm om jeg ikke husker feil. Det finnes en haug tisper på omtrent den størrelsen også. Samtidig går grensa mellom medium og large i agility på 43 cm. Hunden skal altså ikke være mye over maxhøyde for å måtte gå i large-klassen. Nå husker jeg ikke hva hinderhøyden er i large, men den er såpass høy at de minste hundene kan slite med høyden både i form av flere riv, langsommere fart og større belastning på kroppen. Har i hvert fall hørt mange med små large-hunder klage over akkurat dette. Så det er veldig mye bedre å gå for en valp fra normalt store linjer og håpe at den holder seg innenfor medium-grensa, eller velge en rase med litt mer passende størrelse (som for eksempel border collie, belger osv).

Velger du tispe er sjansen for å bikke over i large noe mindre, selvsagt, men som de andre skriver er størrelsen hos sheltie såpass uforutsigbar at du ikke er garantert noe som helst.

Standarden sier 37 som idealhøyde for hannhunder, +/- 2,5 cm, så 39,5 er maxhøyde :) Max for tisper er 38 cm (idealhøyde 35,5 cm).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Siden sist har Zelda blitt 6 måneder. Vi koser oss med både tur og trening. Og sønnen har gjennomført ett helt helgekurs hvor han håndterte hunden så nå skal vi prøve ut litt forskjellig grener og se hvor (forhåpentligvis) interessen finnes.  Zelda har vokst mye rent treningsmessig og jeg er er positivt overrasket over hvor mye som bor i denne hunden og hvor lett trent hun er. Hun lærer helt vilt fort og blir ikke lett sliten/lei. Tur på hytta  Må øve på å kjøre buss Valpekurs 🐶 Feirer 6 måneder med en fin tur 🥳 Innebygd båndholder 😄  
    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...