Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med Golden Retriever? Se hit!


Ina
 Share

Recommended Posts

Ja nå jobber vi oss sakte men sikkert gjennom rase etter rase. Startet som dere vet, på polar-rasene. Start hos Alaskan Malamute, før vi tok en lang stopp og spørsmålsrunde hos Siberian Husky. Takk for at Google og hundesonen fins sier jeg bare, vi er mye klokere allerede.
Siberian Husky er på mange måter den perfekte hund, og også en utrolig vakker rase. Men den store varseltrekanten der er helt klart det enorme jaktinstinktet. Vi var faktisk ikke klar over at det var SÅ stort instinkt på de. Men det er da det er så godt å ha Google og hundesonen, for da blir man kjapt mange erfaringer og tanker rikere.
Vi er realistiske, og innser at en hund som Siberian Husky kanskje ikke er rasen for oss akkurat nå når vi har tre unger i barnehage og barneskole-alder. Det å ha en 100% båndhund er ikke noe vi klarer å se for oss nå.

Så etter ett par dager "tenkepause" så fortsatte jeg å tenke annerledes og bort fra SH. Endret kravene våre, og både JA-lista og NEI-lista har blitt lengre. Nå har jeg havnet over på retriever-rasene, og har stoppet opp på Golden Retriever.
Jeg må være ærlig å si at utseendemessig så synes jeg ikke så mye om de hvite. Men så har jeg jo funnet ut at de gylne fortsatt eksisterer! :D 
Så da kommer det ei bøtte med spørsmål;
- Hvorfor eksisterer det både hvite og gylne? Hvem og hvor foretrekker enten den ene eller den andre fargen?
- Må jeg på Jakt-Golden for å finne gylne, eller finner jeg disse blant utstillingslinjene også?
- Det florer jo av Golden annonser og oppdrettere, hvor begynner jeg for å finne noen som faktisk er seriøse, og som avler på friske dyr med bra temperament? Vil ikke havne på feil plass.
- Hvorfor varierer prisene så mye?
- Hvor finner jeg oppdrettere som kan få gylne valper, OG såklart friske dyr og alt det der?
- Vi kommer nok aldri til å drive med jakt og sannsynligvis ikke utstilling heller. Vi er en dyrekjær og normalt aktiv familie som ønsker oss en firbeint turkompis rett og slett.
- Er det noen her på sonen som enten driver oppdrett, eller eier Golden selv, og kan komme med sine tanker og erfaringer?

Hilsen "masa" som er på jakt etter den perfekte hunden for vår familie :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg vil anbefale deg på det sterkeste er å ikke gå etter kvaliteter som farge og utseende. Da risikerer du å se deg på blind på DET og få en baksmell den dagen du skal LEVE med hunden. En god hund har ingen farge. :)
 

Ift de ulike nyansene så er dette genetikk og hva oppdrettere har selektert for -enten bevisst eller fordi dyrene de har brukt tilfeldigvis har hatt ene eller andre nyansen. Jaktvarianten er betraktelig heftige enn den "vanlige", og du bes om sannsynligvis masse ekstra arbeid om du kjøper en slik variant.

Golden har vært en populær rase, så der er litt ymse også ift mentalitet, så sjekk opp nøye de oppdrettere du vurderer, både foreldredyrene (treff dem selv om mulig, og ta med barn slik at du kan se hvordan hundene reagerer på VANLIG barneadferd). Snakk med tidligere valpekjøpere av den enkelte oppdrettere, og spør ut oppdretter grundig om hva de har fokus på i avlen, om dyrenes helse, ev sykdommer ol på linjene. En oppdretter som påstår at der aldri har vært noe negativt på noen dyr noengang etter eget oppdrett, luver, så skygg unna slike.

 

Selv om golden regnes som en familiehund, så er de dyr med de utfordringer det gir ift barn. De kan være en håndfull, spesielt hannhunder, de to første årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen erfaring med Golden,  jeg har bare hatt Toller, så jeg kan desverre ikke svare på det du spør om . 

Sniker meg bare inn for å høre om dere har vurdert Finsk Lapphund?  

Nå vet ikke jeg om dere drar på turer hele året eller bare om sommeren , er det bare om sommeren er jo ikke pelsen til en Golden noe "problem ". Det finnes klær og potesokker,  men jeg husker det var et styr med pelsen til Tolleren på vinterturer. 

Finsk Lapphund har polar pelstype,  røyter gjerne mindre enn en husky og krever ikke voldsomt pelsstell . 

I tilegg er de greie og ukompliserte hunder uten særlig jaktlyst av det lille jeg har erfart. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...