Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Vi fikk et kull i sept og alle ble solgt veldig fort. 3 uker etterpå kommer den nye eieren og ber meg hente henne så fort som mulig. Han forteller at han har hatt psykiske problemer over lang tid, noe han trodde han var ferdig med når han fikk valp, det var han tydeligvis ikke. Og var dermed ikke i stand til å ha valp nå.

jeg tok henne tilbake,  leitet etter hjem menst jeg samtidig måtte ta fri fra jobb.

så fant jeg noen som ville prøve å se hvordan det gikk, det funket ikke pga de hadde allerede en hund fra før som ikke godtok henne. 

Måtte ta fri igjen og i tillegg vaksinere henne selv fordi hun da var passert 12 uker. Kjørt fram og tilbake over alt for å treffe folk som muligens kunne være potensielle hundekjøpere. Og ja, det hele har vært veldig mye kav. Nå har jeg endelig funnet et sikkert hjem til henne etter mye om og men. 

Vet jeg står ansvarlig for å finne et hjem til henne og alt det der, og det gjør jeg gladelig. Men har de virkelig krav på pengene ? Når det er dem som har "dritti seg ut". Hunden er det absolutt ikke noe gale med, det er virkelig den snilleste valpen jeg har vært borti. Og frisk ikke minst. Men jeg har selvfølgelig dårlig samvittighet ovenfor dem, til tross for at jeg ikke burde hatt det, men jeg har jo tapt ganske mye på dette også..

jeg trenger noen råd..

Skrevet

Selvsagt har de krav på pengene. Betal tilbake kjøpsummen og selg valpen videre. Dette er slikt som kan skje når man driver oppdrett. Vær glad for at du gikk valpen tilbake og nå får muligheten til å velge det nye hjemmet istedenfor at den endte på finn utenfor din kontroll :)

  • Like 18
Skrevet

Jeg får ikke solgt valpen for den summen jeg solgte til de for, og har ikke fått solgt henne for den summen, har fått solgt henne for under halvparten. Hun er 17 uker og er "brukt" som de kaller det. Hvor rettferdig er det ?? 

Skrevet

Jeg tenker bare, når de hadde et problem som de visste om, så syns jeg det er for dumt å kreve pengene tilbake når det absolutt ikke er noe galt med valpen. Hadde det vært noe galt med valpen så hadde det jo ikke være snakk om, da hadde de fått hele beløpet uten noe problem. Men vil egentlig bare høre om hva som er vanlig eller hva som er det riktige.

Skrevet

Å drive oppdrett handler ikke om rettferdighet eller penger. Det er min mening at man må faktisk regne med at man kan være uheldig og slikt skjer. Den valpen er ditt ansvar, og jeg fatter ikke engang at du ikke betalte når du fikk valpen tilbake og vær "ferdig" med første valpekjøper før du begynte å lete etter et nytt hjem. Dette har hendt meg to ganger. En gang var valpen 11 uker, og jeg betalte selvsagt valpekjøper der vi valgte å møtes kontant, og fikk papirer på mitt eie på stedet. Gang nr to kjørte jeg over 6 timer hver vei for å hente valpen, som da var 18 uker gammel og betalt også full kjøpspris tilbake kontant og fikk da papirer på valpen. Noe annet hadde vært helt uaktuelt. 

  • Like 19
Skrevet

Jeg er ingen oppdretter så dette vet jeg lite om, men jeg har hatt tjuvparring. Handler kanskje ikke om rettferdighet, men selger burde ikke straffes fordi "du" ikke bruker hodet. Det er det jeg mener, og derfor jeg spør også. 

Jeg har lagt ut ekstremt mye tid og ikke minst penger, jeg burde ikke tape penger for å selge en valp som ikke er syk. Jeg betalte ikke tilbake med en gang fordi alle pengene for valpene gikk til keisersnitt. Og fordi jeg hentet valpen samme dag med en gang de spurte.

poenget er bare hva som er vanlig når det blir en slik situasjon. Der kjøper vet han er syk og valpen ikke er problemet..

Skrevet

Det er et stort ansvar å være oppdretter, og dette er en del av de tingene som kan skje.

En jeg kjenner hadde et valpekull hvor h*n skulle beholde en valp for framtidig utstilling og avl - forhåpentligvis. Da valpekullet var syk uker gammelt kom en hest seg løs på et eller annet vis, og løp tvers gjennom valpebingen. Den ene valpen ble tråkket på/sparket, og var synlig halt - og så små valper er det vanskelig å bedømme brudd på. En kan ikke selge en slik valp, og oppdretter måtte beholde valpen, selv om det var en annen som egentlig var den h*n ville ha.
Nå endte dette bra med en valp som bare hadde fått en smell, grodde opp bra, og var fri fram og bak. Men som oppdretter må en ta det potensielt og/eller åpenbart negative også. 

Du sier de som er interessert i valpen anser den som brukt vare, og derfor vil betale mindre - du kan snu på flisa og si at de får en stueren valp som er ferdig med tannfellingen (hvis det er tilfelle), som er vant til å være hjemme alene (hvis det er tilfelle) og på andre vis er lettere å få i hus enn en liten valp. Ikke alle ønsker seg eller kan ha en liten valp. Det handler om å finne rett eier til rett valp, og noen ganger tar det tid. Noen ganger leser en mennesker feil og gjør noen tabber, som en lærer av og ikke gjør ved neste korsvei.

Oppdretter er du så fort tispa har født, ansvar for tispa di har du hele tiden. Hvis du visste om tjuvparringen, kunne en gjort noe med det, selv om akkurat det er vann som rant i elva i går.

Slik du framstiller saken, så kjøpte valpekjøper valpen i god tro, fordi h*n trodde h*n var blitt frisk - da har du jo ikke blitt lurt? I mine øyne er ikke problemet vedkommende som kjøpte valpen i første runde, men hvem du velger å la bli permanent hjem for valpen nå. Hvis du synes det er urimelig at de ikke vil betale full pris, da leter du etter et annet hjem. Eller så sjekker du grundig at de har på plass det du mener er nødvendig for å gi valpen et godt hjem, og aksepterer det de er villig til å betale - og tar det som en dyrekjøpt erfaring for neste gang tispa har løpetid. Det viktigste må vel være at valpen ender i et godt hjem?

Siden du lurer på hva som er vanlig - etter hva jeg har erfart og hører fra andre, så heves kjøpet og summen refunderes etter så kort tid. Vi solgte en valp hvor de oppdaget allergi hos det ene barnet da valpen kom i hus - selvfølgelig tok vi valpen tilbake, og de fikk tilbake pengene. Vi har ikke krevd allergitest av alle barnefamilier etter det av den grunn, ting kan skje samme hvor mye en spør og gransker og sjekker og snakker sammen. Vi har også opplevd å få en telefon om at en unghund fra oss var blitt avlivet fordi det ikke lenger passet å ha hund - det er en bitrere pille å svelge enn økonomiske greier. Her har du en gylden mulighet til å velge det hjemmet du vil til valpen, som du kjenner godt og vet at har vært frisk hele (!) sitt liv. 

  • Like 12
Skrevet

Ja jeg skjønner det, men hadde jeg visst om det problemet så hadde det jo vært noe annet igjen også. tispen kan ikke så valper igjen, så slipper heldigvis dette noen gang igjen.

Skrevet
3 minutter siden, J3nni skrev:

Ja jeg skjønner det, men hadde jeg visst om det problemet så hadde det jo vært noe annet igjen også. tispen kan ikke så valper igjen, så slipper heldigvis dette noen gang igjen.

Så det du mener er at du hadde ikke solgt valpen om du hadde visst at vedkommende har en forhistorie med psykiatrisk lidelse? 

Skrevet

Nei men jeg ville gjerne hatt det i bakhodet og vært klar over at sjansen kanskje var større enn for andre at jeg fikk tilbake en valp. 

Går det virkelig ikke an å spørre om noe på noen som helst forum uten at det skal være så forbanna negativt? 

Jeg spør om dette for å få råd, om hva som er vanlig i slike tilfeller. Det er alt.

Skrevet

Det vanlige i mitt oppdrettermiljø ER faktisk å betale tilbake, og ta det på shit happens kvota. Du vil nok ikke finne mange oppdrettere her inne som er enige med deg at det er ok å la være å tilbakebetale fordi du selv føler deg lurt. Du var heldig og fikk den tidlig tilbake og ærlig valpekjøper som tok kontakt istedenfor å fikse det selv.  Man har aldri noen garantier i valpekjøpers liv når man selger en valp, og med en så ung valp synes jeg faktisk uansett grunn at det er rimelig med full refusjon av kjøpsummen.       

  • Like 9
Skrevet
2 minutter siden, J3nni skrev:

Jeg sa bare at saken hadde vært en annen om jeg visste om problemet på forhånd.

Og jeg spør fordi jeg skjønner ikke hva du mener forskjellen er. Vedkommende fikk kjøpe valpen, formodentlig fordi du mente at det ville bli et bra hjem for valpen. Vi kan ikke be om vandelsattest og legeerklæring på alle som vil kjøpe valp, og om tilbakelagt sykdom blusser opp er det ingen som kan spå det heller. Jeg klarer altså ikke å se relevansen. 

Det er mye som KAN skje i et menneskes liv, og du kan ikke helgardere deg mot alt. Slik jeg leser din framstilling, har valpekjøper ansett seg for frisk, og da kan en ikke ta høyde for alle hvisomattedersomatte'r. Ektepar kan skilles, barn kan bli allergiske, single kan få kjærester som ikke liker hund, karrierejagere kan bli arbeidsledige, arbeidsledige kan få jobb utenlands, sykdom kan oppstå. 

Slik jeg ser det, er ikke problemet at vedkommende ikke var så frisk som h*n trodde - h*n har ikke lurt deg eller drete seg ut, etter min mening. At du ikke får den valpeprisen du ønsker av ny kjøper er en annen sak, og da har du to valg - finn en annen eier, eller aksepter det du får. Men jeg tror veldig få vil mene at den første valpekjøperen ikke skal få pengene tilbake etter så kort tid.

  • Like 12
Skrevet

Snakker vel mer om hva som er vanlig å gi tilbake. Valpen har fått nytt hjem som nevnt. Men Blandingsvalper får man ikke særlig mye for når de er blitt så store virker det som. Men gløm det.  Takk for svært hyggelig tilbakemelding til å begynne med :) 

Skrevet (endret)

2. poeng

1. Jeg hadde ikke stusset verken en eller to ganger over å betale like mye for en på 8 uker, som en på 17 uker. De er jo fremdeles valper, litt eldre valper kan jo også komme med fordeler. 

2. Jeg så en finn-annonse engang om noen som skulle omplassere sin 8,5 uke gamle valp. De fant ut at det ikke passet likevel. Da tenkte jeg gurimala; hvorfor leveres den ikke tilbake til oppdretter? Så jeg synes du har møt på en trivelig og ærlig kjøper, der du fikk tilbake hunden.

Og et siste poeng: Ville betalt full kjøpssum tilbake. :)

 

 

Endret av Kristiin
La til et poeng
  • Like 8
Guest Kåre Lise
Skrevet

Kjøpsloven gjelder også i hundeverden. 

Nei, de har ikke krav på pengene men står også selv fritt til å gjør hva de vil med valpen. Om du ikke har solgt valpen med kontrakt spesifisert med full returrett så har han ikke krav på noe annet enn godvilje fra deg. Det samme har heller ikke du no ansvar for valpen en valp du har solgt annet enn godvilje og egen interesse i eget oppdrett når det ikke er reklamasjon. Sånn sett litt klønete å hente valp uten å avtale penger om ikke returrett er en del av kjøpskontrakt.

Spørs jo helt hvor snill du vil være, selv syns jeg halv pris eller det du kan få for valpen er passe. Du gjør jo tross alt vedkommende en tjeneste. Full pris for en 17 måneder blandings, må jo virkelig være noe spesielt for at folk skal kjøpe.

Skrevet

 

8 timer siden, J3nni skrev:

 

8 timer siden, J3nni skrev:

Går det virkelig ikke an å spørre om noe på noen som helst forum uten at det skal være så forbanna negativt? 

Du har da fått masse svar her nå - at svarene ikke er det du ønsker det er vel i grunnen ikke forumet sin feil.... 

3 timer siden, Kåre Lise skrev:

Full pris for en 17 måneder blandings, må jo virkelig være noe spesielt for at folk skal kjøpe.

Det er en 17 UKER gammel blandingsvalp... hva er full pris for en blandingshund liksom? 

  • Like 1
Skrevet

Har fått masse svar ja, men syns noe av det blir for dumt. Jeg trodde kanskje de hadde krav på noe, og det har jeg nå lest at de faktisk ikke har. Ville bare vite rett og galt. I forhold til loven.

Man får en god del for små blandingsvalper, og å få den prisen igjen når den er "så" gammel var ikke mulig nei. I kontrakten står det ingenting om hverken penger eller at de skal levere tilbake til meg, så jeg er takknemlig for det og ønsker også at de skulle få noe igjen. Men prisen de betalte er ikke mulig. Men har fått svar på det jeg lurte på nå, takk :) 

Skrevet
2 timer siden, Siri skrev:

 

Du har da fått masse svar her nå - at svarene ikke er det du ønsker det er vel i grunnen ikke forumet sin feil.... 

Det er en 17 UKER gammel blandingsvalp... hva er full pris for en blandingshund liksom? 

 

Skylder ikke på forumet, heller mer på de som svarer. Vil ikke kalle det frekt, men ikke særlig hyggelig, og man blir alltid dømt.

 

du kan få solgt blandingsvalper ut i fra det jeg har sett mellom 2000-10.000,- Så jeg vil jo si det er en del ;) 

Skrevet

Det er da ingen som har svart ufint her, bare en rett frem beskrivelse. Det er normalt å betale tilbake hele kjøpesummen for en valp på den alderen, uavhengig av hva man får solgt den videre for og hvilket merarbeid man har med det. Det man kan trekke av for er utgifter til for (som jo er minimal på en miniatyr) og vaksiner. Eierskifter og registrering trenger jo du ikke å forholde deg til, siden det er en blanding.

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Det er jo helt sinnssykt.

Tja..både og vil jeg si. På den ene siden så vil høye priser for blandingshvalper trigge mange til å produsere 'kreative' mix'er og det er jo selvfølgelig ikke positivt. På den annen side ( som jeg ser det) så er jo individet i seg selv like mye verdt og høye priser kan nok avskrekke endel fra impulskjøp og det vil jo være positivt.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Tja..både og vil jeg si. På den ene siden så vil høye priser for blandingshvalper trigge mange til å produsere 'kreative' mix'er og det er jo selvfølgelig ikke positivt. På den annen side ( som jeg ser det) så er jo individet i seg selv like mye verdt og høye priser kan nok avskrekke endel fra impulskjøp og det vil jo være positivt.

Ingen regler, retningslinjer, krav om helsetester, helsestatus på linjer osv osv. Hva er det egentlig man betaler for da?

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Ingen regler, retningslinjer, krav om helsetester, helsestatus på linjer osv osv. Hva er det egentlig man betaler for da?

Et levende individ  med de samme krav og behov, som en renraset hund. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...