Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Kan noen gjøre noen tanker med meg. Mitt første innlegg her på forumet vedrørende min hund, ei tispe på 4 år av rasen Staffordshire Bullterrier. Har en hund som er redd for høye lyder, og spesielt på nyttårsaften. Hun blir veldig redd, noe som preger henne nå flere dager etter. Syntes det i år var spesielt ille, hvor hun reagerer voldsomt. Til vanlig ligger hun å rister i hele kroppen når hun er redd og forsøker å gjemme seg unna noe hun har fått lov til. Hele tiden vært bevisst på at alt skal være normal og ikke trøste.

Forberedelsene til feiringen var lange turer, men raketter fra hele distriktet får vi dessverre ikke gjort noe med. I dagene etterpå har vi også gått lange turer samt trening med hode for å bruke opp krefter. Syntes hun allikevel er meget nervøs og reagerer på den minste lyd. Beveger seg mer urolig rundt og finner ikke den normale roen hun vanligvis har. Har allikevel mye av den normale atferden her hjemme med lek og unger, men kanskje noe mindre tålmodighet. Virker til at fokuset ligger på det å være redd.

Hva kan jeg gjøre?

Skrevet

Om dette bare gjelder nyttårsaften så ville jeg reist bort på en hytte eller et sted hvor det ikke er så mye fyrverkeri. Ellers er det mange gode råd, og det kommer jo an på hva dere har prøvd tidligere. Beroligende midler, lyd som overdøver, være i et rom uten vinduer...

Her er en god blogg om temaet:

http://eileenanddogs.com/2016/12/30/6-ways-prepare-bangs-booms/

Min var også mer redd enn vanlig i år, neste år blir det koseselskap i matboden i kjelleren på meg og ham.

 

Skrevet

Hovedsaklig nyttår som har vært problemet ja. Neste år flykter vi hvertfall til skogs, men utfordringen er her og nå. I skrivende stund ligger hunden i klesskapet mitt ..

Skrevet

Det kan ta flere dager før en slik påkjenning er ute av kroppen til hunden. Når skaden har skjedd er jeg usikker på om det er så mye å gjøre med, men sørg såklart for at hun har lett tilgang på mat og cvann om hun vil ha. Du vil heller ikke forsterke noe frykt ved å berolige hunden. Jeg ville nok holdt meg så nær som mulig for å gi henne trygghet.

  • Like 2
Skrevet

Hvis hunden ikke viser tegn til å roe seg etter noen dager ville jeg tatt en tur til veterinæren. Min hund ble så traumatisert en nyttårsaften at hun fikk hjerteproblemer, og måtte gå på angstdempende en lengre periode (i kombinasjon med veiledning til treningsopplegg fra atferdsterapauter). Men riktig så galt er det forhåpentligvis ikke med din.

Skrevet

Kontaktet veterinæren jeg bruker i dag. Snakket om mye forskjellig, men ble enige om å prøve halsbåndet adaptil som skiller ut feromoner. Fikk på seg dette i 15-tiden i dag og synes selv at jeg har en helt annen hund nå ut på kvelden. Funnet seg til ro og virker mye mindre engstelig og ligger ikke å rister lenger. Håper dette fortsetter i samme utvikling :)

Takker for svar!

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...