Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store barne og babytråden 2017


Perfect Image
 Share

Recommended Posts

Er det noen som har erfaring med øredren og svømming? Legen anbefalte ear band-it, noen som kjenner til det? Kan jo evt sikkert bruke ørepropper og badehette hvis jeg ikke får tak i det andre.

Det slår aldri feil at når jeg har fri er det minst en unge som er syk. I dag har jeg hørt på "let it go" sangen sikkert 1000 ganger. Hvis jeg sier nei, så blir det raserianfall. Lillebror har funnet ut at han også kan utagere om han virkelig vil noe :lol: I dag har han hatt 37,5 i temp og snørr, men har vært i strålende humør, så jeg tror jeg sender han i bhg i morgen.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Omgangssyken har angrepet her. Kasta opp i to omganger, nå sover hun på sofaen her. Sånt passer jo aldri, men passer ekstra dårlig med passehund i hus så ting er litt ekstra krevende med organisering. Men det ordner seg. Håper hun er ferdig å spy hvertfall. 

Venter på at Bonden skal komme inn og ta med seg barnet og passehunden opp, så jeg får ordnet de andre hundene og sjekket kaniner og gakker i full fart. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Raksha skrev:

Omgangssyken har angrepet her. Kasta opp i to omganger, nå sover hun på sofaen her. Sånt passer jo aldri, men passer ekstra dårlig med passehund i hus så ting er litt ekstra krevende med organisering. Men det ordner seg. Håper hun er ferdig å spy hvertfall. 

Venter på at Bonden skal komme inn og ta med seg barnet og passehunden opp, så jeg får ordnet de andre hundene og sjekket kaniner og gakker i full fart. 

Uff, føler med deg! Vi er akkurat ferdig med 3. Runde siden september :blink: 

den sykdommen der er virkelig pjuk å ha i hus :thumbsdown:

håper hun ikke spyr mer og kommer seg fort, og at du, bonden og ikke hundene blir smitt! 

(Her ble faktisk Leo smitta i jula med det også :blink: ) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, 2ne skrev:

Det er vel ikke alle voksne som føler seg komfortable i badetøy, så det kan jo bli litt problematisk. 

Sorry, men man unngår vel ikke bading med barna sine pga det?
Jeg føler meg som en hvalross på svømming med C (spesielt nå med magen), og ikke alltid jeg har fått barbert leggene mine nå på vinteren. Men setter virkelig C sin glede over bading langt foran mitt eget kroppssyn.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, men man unngår vel ikke bading med barna sine pga det?
Jeg føler meg som en hvalross på svømming med C (spesielt nå med magen), og ikke alltid jeg har fått barbert leggene mine nå på vinteren. Men setter virkelig C sin glede over bading langt foran mitt eget kroppssyn.

De med veldig dårlig selvbilde unngår slike situasjoner jo. Er heldigvis andre ting man kan gjøre med barna :)


Sent from my iPhone using Tapatalk
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger litt råd her.
Jeg vet at folk stort sett prøver å gjøre det beste for sitt barn, men hva gjør man når man hører noe som man selv ikke liker og ikke ville gjort. Et eks er ei som fortalte at hun brukte en form for skrikekur på barnet for h*n kunne ikke få viljen sin hele tiden.Synes det er vanskelig å vite hva en skal svare/si. Jeg liker det jo ikke selv og er nesten allergisk for barnegråt. Var noe som dukket opp i lunsj samtale her om dagen. Kjenner det vrir seg i magen å høre om et lite barn som gråt i over 30min før det tilslutt sovnet.

Noen som har erfaring med Wheat vinterdress til 2-3åring?

Jeg føler meg heller ikke fresh på svømming, men gjør det for dattern min. Viktig at hun blir trygg og trives i vann.
 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Krilo skrev:

Uff, føler med deg! Vi er akkurat ferdig med 3. Runde siden september :blink: 

den sykdommen der er virkelig pjuk å ha i hus :thumbsdown:

håper hun ikke spyr mer og kommer seg fort, og at du, bonden og ikke hundene blir smitt! 

(Her ble faktisk Leo smitta i jula med det også :blink: ) 

Åh 3. runde?! Stakkars mennesker! Vi har ikke hatt siden før sommern heldigvis.  Hun slutta å spy, men er fremdeles pjusk, og kjennes varm ut. Så vi tar det med ro. Klager over vondt i magen, men holder på mat og drikke, så er på riktig vei. Vi voksne er fremdeles friske *bank i bordet* 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, MonicaT skrev:

Trenger litt råd her.
Jeg vet at folk stort sett prøver å gjøre det beste for sitt barn, men hva gjør man når man hører noe som man selv ikke liker og ikke ville gjort. Et eks er ei som fortalte at hun brukte en form for skrikekur på barnet for h*n kunne ikke få viljen sin hele tiden.Synes det er vanskelig å vite hva en skal svare/si. Jeg liker det jo ikke selv og er nesten allergisk for barnegråt. Var noe som dukket opp i lunsj samtale her om dagen. Kjenner det vrir seg i magen å høre om et lite barn som gråt i over 30min før det tilslutt sovnet.

Noen som har erfaring med Wheat vinterdress til 2-3åring?

Jeg føler meg heller ikke fresh på svømming, men gjør det for dattern min. Viktig at hun blir trygg og trives i vann.
 

 

Jeg er litt dårlig til å holde kjeft, så jeg tror jeg hadde spurt om det ikke var grusomt å høre barnet sitt gråte sånn og om det ikke finnes andre løsninger. Jeg hadde sagt at jeg ikke hadde holdt ut noe lignende, for det er vel mulig å snakke med barna? Man hører vel forskjell på sutring for å få viljen sin og når det er sårt, men det er ingen som sutrer seg i søvn. Hvor gammelt er barnet? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, SiriEveline skrev:

Sorry, men man unngår vel ikke bading med barna sine pga det?
Jeg føler meg som en hvalross på svømming med C (spesielt nå med magen), og ikke alltid jeg har fått barbert leggene mine nå på vinteren. Men setter virkelig C sin glede over bading langt foran mitt eget kroppssyn.

Enig. Og klarer man det -virkelig- ikke så tenker jeg at man MÅ finne alternativer så barnet skal ha muligheten til å delta, som feks far, besteforeldre, andre slektninger eller venner. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, soelvd skrev:

Nei, det er jo problemet. Men jeg tenker vi må fremstille det litt sånn at vi har bassenget en time for de som vil være med på det også blir det mat og kaker kl det og det, feks? 

Ja, det er jo opp til dere foreldrene hvordan dere vil feire bursdagen til barna deres :) 

2 timer siden, SiriEveline skrev:

Sorry, men man unngår vel ikke bading med barna sine pga det?
Jeg føler meg som en hvalross på svømming med C (spesielt nå med magen), og ikke alltid jeg har fått barbert leggene mine nå på vinteren. Men setter virkelig C sin glede over bading langt foran mitt eget kroppssyn.

Okay? Så det finnes ingen som helst måte å få barn trygge i vann på uten å dra i barnebursdag i et basseng, mener du? Jaggu meg flaks at jeg er så trygg i vann da, det fantes ikke babysvømming da jeg var liten. Mamma har vannskrekk hun, uten at det har påvirka hverken brodern eller meg noe større. Vi har fått bade uten å vært i badebursdager, liksom. 

Ja, jeg syns du er litt nedlatende nå. Det er de som sliter veldig med å kle av seg foran andre folk eller har skikkelig vannskrekk, og det blir ikke magisk borte bare fordi at man har trykka ut et avkom. Det er ikke akkurat barnemishandling å ikke dra i offentlige bad med unger bare fordi alle andre gjør det. 

1 time siden, MonicaT skrev:

Trenger litt råd her.
Jeg vet at folk stort sett prøver å gjøre det beste for sitt barn, men hva gjør man når man hører noe som man selv ikke liker og ikke ville gjort. Et eks er ei som fortalte at hun brukte en form for skrikekur på barnet for h*n kunne ikke få viljen sin hele tiden.Synes det er vanskelig å vite hva en skal svare/si. Jeg liker det jo ikke selv og er nesten allergisk for barnegråt. Var noe som dukket opp i lunsj samtale her om dagen. Kjenner det vrir seg i magen å høre om et lite barn som gråt i over 30min før det tilslutt sovnet.

Kan du ikke bare si at du er uenig i den måten å oppdra barn på? Eller at du har valgt å ikke gjøre det på den måten? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, rosinbolle skrev:

Jeg er litt dårlig til å holde kjeft, så jeg tror jeg hadde spurt om det ikke var grusomt å høre barnet sitt gråte sånn og om det ikke finnes andre løsninger. Jeg hadde sagt at jeg ikke hadde holdt ut noe lignende, for det er vel mulig å snakke med barna? Man hører vel forskjell på sutring for å få viljen sin og når det er sårt, men det er ingen som sutrer seg i søvn. Hvor gammelt er barnet? 

Barnet det er snakk om er litt over 1 år. Se svar under 2ne sitt.
 

6 minutter siden, 2ne skrev:

 

Kan du ikke bare si at du er uenig i den måten å oppdra barn på? Eller at du har valgt å ikke gjøre det på den måten? 

Jo, var det jeg prøvde på,. Men vanskelig å si det på en måte uten å være "nedlatende" eller "bedreviter". Vedkommende ble litt snurt selv om jeg prøvde å si hva vi gjorde og at jeg ikke klarer høre barnet mitt gråte. Ihvertfall når det finnes andre løsninger. Så det ble ikke tatt så godt i mot at jeg sa noe, enda jeg var mild i ordvalget.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, MonicaT skrev:

Jo, var det jeg prøvde på,. Men vanskelig å si det på en måte uten å være "nedlatende" eller "bedreviter". Vedkommende ble litt snurt selv om jeg prøvde å si hva vi gjorde og at jeg ikke klarer høre barnet mitt gråte. Ihvertfall når det finnes andre løsninger. Så det ble ikke tatt så godt i mot at jeg sa noe, enda jeg var mild i ordvalget.

Det er en vanskelig ting å diskutere. Folk gjør jo helst det de mener er riktig, og tar seg nær av alt som ligner på kritikk. Men hva annet kan du få gjort enn å si hvordan du føler det og hva du tenker om det? Annet enn å unngå temaet :P Det må jo være hennes problem at hun tar seg nær av at du ikke er enig med henne :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

Okay? Så det finnes ingen som helst måte å få barn trygge i vann på uten å dra i barnebursdag i et basseng, mener du? Jaggu meg flaks at jeg er så trygg i vann da, det fantes ikke babysvømming da jeg var liten. Mamma har vannskrekk hun, uten at det har påvirka hverken brodern eller meg noe større. Vi har fått bade uten å vært i badebursdager, liksom. 

Ja, jeg syns du er litt nedlatende nå. Det er de som sliter veldig med å kle av seg foran andre folk eller har skikkelig vannskrekk, og det blir ikke magisk borte bare fordi at man har trykka ut et avkom. Det er ikke akkurat barnemishandling å ikke dra i offentlige bad med unger bare fordi alle andre gjør det.

Hvor henter du alt dette ifra? Jeg sa ikke at man måtte dra i barnebursdag, men at man burde klare å sette barnet sitt foran egen selvfølelse (og da tenker jeg ikke på de som har ekstremt dårlig selvfølelse, type sykelig eller vannskrekk).

Og som andre nevner, man kan jo prøve å finne alternativer, andre forelderen osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, SiriEveline skrev:

Hvor henter du alt dette ifra? Jeg sa ikke at man måtte dra i barnebursdag, men at man burde klare å sette barnet sitt foran egen selvfølelse (og da tenker jeg ikke på de som har ekstremt dårlig selvfølelse, type sykelig eller vannskrekk).

Og som andre nevner, man kan jo prøve å finne alternativer, andre forelderen osv.

Du nevnte ingen forbehold da du skreiv at man burde klare å sette barnet sitt foran sitt eget kroppssyn, og greia gikk vel ut på det å ta med ungen i et offentlig basseng der det er flust av andre folk? Hvilket var en kommentar til mitt svar om at det er ikke alle som vil kle av seg foran masse ukjente folk. Så for å returnere det da, hvor tar du det fra at folk ikke setter hensynet til barna foran, bare fordi at de har problemer med å kle av seg offentlig? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, 2ne skrev:

Du nevnte ingen forbehold da du skreiv at man burde klare å sette barnet sitt foran sitt eget kroppssyn, og greia gikk vel ut på det å ta med ungen i et offentlig basseng der det er flust av andre folk? Hvilket var en kommentar til mitt svar om at det er ikke alle som vil kle av seg foran masse ukjente folk. Så for å returnere det da, hvor tar du det fra at folk ikke setter hensynet til barna foran, bare fordi at de har problemer med å kle av seg offentlig? 

Du skriver:
Det er vel ikke alle voksne som føler seg komfortable i badetøy, så det kan jo bli litt problematisk. 

Jeg syntes ikke at å føle seg ukomfortabel i badetøy er grunn nok til å unngå svømmehall. Det er stor forskjell på å føle seg ukomfortabel, og det å ha vannskrekk, ha en ekstrem dårlig selvfølelse som gjør at man virkelig sliter med å kle av seg foran andre osv.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SiriEveline skrev:

Du skriver:
Det er vel ikke alle voksne som føler seg komfortable i badetøy, så det kan jo bli litt problematisk. 

Jeg syntes ikke at å føle seg ukomfortabel i badetøy er grunn nok til å unngå svømmehall. Det er stor forskjell på å føle seg ukomfortabel, og det å ha vannskrekk, ha en ekstrem dårlig selvfølelse som gjør at man virkelig sliter med å kle av seg foran andre osv.

Javisst. Og det at man er ukomfortabel i badetøy og derfor ikke dukker opp i en bassengbursdag, betyr ikke at man ikke setter barnet først. Det blir pittelittegranne for moralistisk og svart/hvitt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Javisst. Og det at man er ukomfortabel i badetøy og derfor ikke dukker opp i en bassengbursdag, betyr ikke at man ikke setter barnet først. Det blir pittelittegranne for moralistisk og svart/hvitt. 

Jeg syntes man kan gå litt ut av komfortsonen for barnas skyld, men det er min mening. Vi trenger ikke å være enig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SiriEveline skrev:

Jeg syntes man kan gå litt ut av komfortsonen for barnas skyld, men det er min mening. Vi trenger ikke å være enig.

Nei, vi trenger ikke det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

00.05 i natt, så kom hun endelig. Rakk akkurat termin. Lita jente på 49 cm og 2845 gr :wub:

Fødselen gikk litt raskere enn noen av oss trodde. En time aktiv fødsel, så var hun her. Så min eneste smertestillende ble en paracet... Jeg skulle gjerne hatt litt mer, av noe litt sterkere :aww:

Helst ikke siter bildet :ahappy:

*poff*

  • Like 21
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...