Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Her ble helgen mer dramatisk enn vi ønsket. Lille jenta mi sluttet å puste natt til søndag og ble hentet i ambulanse. Begynte heldigvis å puste igjen rett før ambulansen ankom men så lilla og stiv hun var så trodde vi at vi kom til å miste hun. De konkluderte med aspirasjon og at det mest trolig ikke skjer igjen men kjenner jeg sliter veldig med å slå meg til ro med det :(

Takket være x antall hundefødsler med livløse valper så klarte jeg å forholde meg forholdsvis rolig og fikk jo til slutt liv i hun. Men det er virkelig de jævligste minuttene hittil i livet mitt!

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Skrevet
2 timer siden, turbogutten skrev:

Her ble helgen mer dramatisk enn vi ønsket. Lille jenta mi sluttet å puste natt til søndag og ble hentet i ambulanse. Begynte heldigvis å puste igjen rett før ambulansen ankom men så lilla og stiv hun var så trodde vi at vi kom til å miste hun. De konkluderte med aspirasjon og at det mest trolig ikke skjer igjen men kjenner jeg sliter veldig med å slå meg til ro med det :(

Takket være x antall hundefødsler med livløse valper så klarte jeg å forholde meg forholdsvis rolig og fikk jo til slutt liv i hun. Men det er virkelig de jævligste minuttene hittil i livet mitt!

Åh fytti så skummelt! :| :hug: 

Skrevet
Uff, så skummelt, @turbogutten! Godt det gikk bra! :hug: 

Fy fader @turbogutten det hørtes rett og slett helt forferdelig ut, skjønner godt at du ikke klarer å slappe av helt. Men så godt at dere var tilstede og at det gikk så bra! [emoji4]

Åh fytti så skummelt! [emoji52] :hug: 


Det var rett og slett helt ******. Og har så utrolig vondt i kroppen i dag, har sikkert spent hver eneste muskel i kroppen mens det holdt på!
Skrevet
Akkurat nå, turbogutten skrev:

 

 

 


Det var rett og slett helt ******. Og har så utrolig vondt i kroppen i dag, har sikkert spent hver eneste muskel i kroppen mens det holdt på!

 

 

 

Tror jeg på! De sjekket henne vel skikkelig, over alt og sånt? Håper virkelig det ikke skjer igjen. :hug: 

 

Skrevet
Tror jeg på! De sjekket henne vel skikkelig, over alt og sånt? Håper virkelig det ikke skjer igjen. :hug: 
 


Ja, de tok flere blodprøver og hun ble koblet til elektroder og slikt. Så håper de testet det de kunne teste :/ Krysser fingrene for at det ikke skjer igjen!

Å fyh! Så skummelt @turbogutten :shocked: Godt jobba med å holde deg rolig (etter forholdene) mens det sto på. Enda godt det gikk bra :hug:


Jeg tror det er det man kaller morsinstinkt. I det vi satt i ambulansen og hun var koblet til overvåkning så innså jeg vel hvor nære på det var og da trillet tårene.
Veldig takknemlig for at det gikk bra!
Skrevet
4 timer siden, turbogutten skrev:

Her ble helgen mer dramatisk enn vi ønsket. Lille jenta mi sluttet å puste natt til søndag og ble hentet i ambulanse. Begynte heldigvis å puste igjen rett før ambulansen ankom men så lilla og stiv hun var så trodde vi at vi kom til å miste hun. De konkluderte med aspirasjon og at det mest trolig ikke skjer igjen men kjenner jeg sliter veldig med å slå meg til ro med det :(

Takket være x antall hundefødsler med livløse valper så klarte jeg å forholde meg forholdsvis rolig og fikk jo til slutt liv i hun. Men det er virkelig de jævligste minuttene hittil i livet mitt!

:hug: Hjelpes! Enda godt det gikk bra :hug: 

Skrevet
6 timer siden, turbogutten skrev:

Her ble helgen mer dramatisk enn vi ønsket. Lille jenta mi sluttet å puste natt til søndag og ble hentet i ambulanse. Begynte heldigvis å puste igjen rett før ambulansen ankom men så lilla og stiv hun var så trodde vi at vi kom til å miste hun. De konkluderte med aspirasjon og at det mest trolig ikke skjer igjen men kjenner jeg sliter veldig med å slå meg til ro med det :(

Takket være x antall hundefødsler med livløse valper så klarte jeg å forholde meg forholdsvis rolig og fikk jo til slutt liv i hun. Men det er virkelig de jævligste minuttene hittil i livet mitt!

Så ekkelt! Sånt er ikke gøy. Heldigvis tåler de mer enn man skulle tro, disse små kroppene. 

Skrevet
7 timer siden, turbogutten skrev:

Her ble helgen mer dramatisk enn vi ønsket. Lille jenta mi sluttet å puste natt til søndag og ble hentet i ambulanse. Begynte heldigvis å puste igjen rett før ambulansen ankom men så lilla og stiv hun var så trodde vi at vi kom til å miste hun. De konkluderte med aspirasjon og at det mest trolig ikke skjer igjen men kjenner jeg sliter veldig med å slå meg til ro med det :(

Takket være x antall hundefødsler med livløse valper så klarte jeg å forholde meg forholdsvis rolig og fikk jo til slutt liv i hun. Men det er virkelig de jævligste minuttene hittil i livet mitt!

:o For et mareritt! 

Skrevet
7 hours ago, turbogutten said:

Her ble helgen mer dramatisk enn vi ønsket. Lille jenta mi sluttet å puste natt til søndag og ble hentet i ambulanse. Begynte heldigvis å puste igjen rett før ambulansen ankom men så lilla og stiv hun var så trodde vi at vi kom til å miste hun. De konkluderte med aspirasjon og at det mest trolig ikke skjer igjen men kjenner jeg sliter veldig med å slå meg til ro med det :(

Takket være x antall hundefødsler med livløse valper så klarte jeg å forholde meg forholdsvis rolig og fikk jo til slutt liv i hun. Men det er virkelig de jævligste minuttene hittil i livet mitt!

Grusomt :( 

jeg forstår godt hvordan du opplevde det. Så godt at det gikk bra! 

Skrevet

Og jeg kjenner jeg er veldig klar på at jeg vi samsove når den tid kommer..

Her har jeg litt hyggelige nyheter :) Ser ut som at jeg har EL nå, med kun lavstimulering. Skal i gang med nytt IVF forsøk straks, så hadde ikke takket nei til positiv test helt på tampen. 

  • Like 12
Skrevet

Takk for alle tanker [emoji173]️

Verste er tanken om at det kan skje på natten, legen mente jeg kom til å våkne om det skjedde men risikoen for at jeg ikke gjør det er jo der. Og ja her blir vi å fortsette med samsoving iallefall i 6 mnd. Etter 6 mnd skal babyer ha utviklet muligheten til å rense opp i hals/nese dersom noe setter seg fast, så da kanskje jeg kan vurdere egen seng til hun.

Skrevet
20 minutter siden, turbogutten skrev:

Takk for alle tanker emoji173.png

Verste er tanken om at det kan skje på natten, legen mente jeg kom til å våkne om det skjedde men risikoen for at jeg ikke gjør det er jo der. Og ja her blir vi å fortsette med samsoving iallefall i 6 mnd. Etter 6 mnd skal babyer ha utviklet muligheten til å rense opp i hals/nese dersom noe setter seg fast, så da kanskje jeg kan vurdere egen seng til hun.

Jeg tror det er utrolig hva vi mødre merker, selv når vi sover.

Helt utrolig å tenke på at jeg hadde planer om at C skulle sove på eget rom fra dag én... kan si det sånn at jeg ombestemte meg i det sekundet jeg fikk han i armene mine :) Her blir det også samsoving :)

Skrevet

Alle nyfødte har pustepauser innimellom. Jeg lærte for litt siden at det kan være mororefleksen ("fallskjermrefleksen", at de slår ut med armer når de "faller" feks) som gjør at de henter seg inn igjen. Det krever at de ligger på ryggen, slik at de har mulighet til å på en måte slå ut med armene. Dette er utenom aspirasjon da, men heller de "vanlige" pustepausene. Det kan være derfor det oppstår slike situasjoner, evt også med hjertestans, i bil. Det kan med andre ord være lurt å tenke på at babyene har plass til slå ut med armene :) Alvorlige situasjoner oppstår ikke så ofte, heldigvis. :) 

Skrevet

Jeg våknet stadig av at A hadde små pustestopp når han var baby.  Helt naturlige kortvarige pustestopp ,  men nok til at jeg var lys våken på et nanosekund. Det er helt utrolig hva morsinstintinktet gjør med sansene. 

Fortsatt så våkner jeg hvis A er i ferd med å bli syk e.l.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...