Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har hunden din svelget noe form for fremmedlegeme og hva skjedde så? 

Ønsker å høre erfaringer.

Vår malamute svelget denne lille bamsen på 7 cm hel i forsøk på å hindre meg i å ta den i fra han.

s-l225.jpg

Ringte vet.vakt som sa vi bare skulle avvente å se an formen og ringe dersom vi merka noe.

Dette var på mandag ca kl 12 på dagen. Nå er det gått 5 dager og vi merker ikke noe som helst. Har kontroll på at den ikke har kommet ut og formen er helt fin. Spiser og drikker som normalt og går på do som normalt. Formen er elt normal. Fikk beskjed om at vi burde komme inn for en sjekk om vi ikke merka noe etter en uke og den ikke har kommet ut eller han blir dårlig. Så her venter vi på om den kommer ut eller ikke. Meget rare greier?

Så vil gjerne høre deres opplevelser.

Skrevet

Når mine spiser ting er det som regel såpass makulert at det går rett gjennom. Litt spreke farger på avføringen bare :)

Men har en hundebekjent på FB som har en storspiser. Det siste eg hørte var at hunden kastet opp ting som hadde forsvunnet for 2 mnd siden. Så ting kan nok ligge lenge i magen. 

Skrevet

Rareste opplevelsen jeg hadde var ene hunden for noen år siden svelget en knute til et dratau. tauget var stort og tykt. Jeg trodde taugknuten hadde blitt igjen ute. Men etter fjorten dager kom taugknuten ut igjen den vegen det kom inn. 

Guest Belgerpia
Skrevet

Noah slukte kaninleken til Malin, med tjukt håndtak. Tre dager senere spøy han opp håndtaket, kaninen ble fordøyd

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Spiste en ca 3 cm og 40 g metallfigur. Merka ingen ting, og han ble ikke dårlig før etter to uker. Da begynte han å brekke seg og prøvde å få opp noe, men den var nok for tung ifht volumet til at han klarte å kaste den opp. Røntga og gav parafin (+ kvalmestillende fordi han fikk mye gass i systemet av å gå og brekke seg hele tida, så det ble en dårlig sirkel). Gav også asparges uten hell.  En uke senere spiste han masse gress og kasta opp en gressball med metallfiguren i midten. Så det gikk helt bra, men det tok tre uker før den kom opp igjen (jeg visste ikke hva det var før den kom opp - av en eller annen absurd grunn syntes den ikke på røntgen).

Skrevet

Eldstemann (10 kg) slukte for noen år siden den "puta" som ligger under kyllingfileetene (stor variant). Kom opp hel samme vei etter ca 4 dager, avføring og appetitt var som normalt dagene imellom.

Skrevet

Min golden slukte en stein. Det gikk infeksjon i kroppen og etter 2 dager døde hun etter en operasjon :no:
Det er jo et skrekktilfelle. Det går jo stort sett ut av seg selv, men jeg er nok litt forsiktig etter jeg mistet en hund pga fremmedlegeme. 

Skrevet
1 time siden, Heidihj skrev:

Min golden slukte en stein. Det gikk infeksjon i kroppen og etter 2 dager døde hun etter en operasjon :no:
Det er jo et skrekktilfelle. Det går jo stort sett ut av seg selv, men jeg er nok litt forsiktig etter jeg mistet en hund pga fremmedlegeme. 

Vi er også veldig forsiktige og etter skrekkhistorier om malamuter og valper som har dødd etter å ha spist diverse ting så ble jeg lettere hysterisk når han fikk fatt på bamsen og svelga den... vi har ikke slike ting liggende hvor hunden er men shit happens? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...