Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen bekjente fikk valp i august. Hun var bølla i valpekullet og absolutt den som krevde mest. Ved 9 ukers alder viste hun tegn til å forsvare maten sin og beit eier flere ganger. Når de skulle se i ørene hennes så glefset hun etter de. Ved 12 ukers alder eskalerte det ganske mye og hun beit eier til blods flere ganger. Ofte i forbindelse med kloklipp, børsting osv. De trente mye på det og mente de hadde fått en slutt på det. Nå er hun 6 mnd og i går beit hun eier til blods igjen. Men denne gangen var det helt uprovosert. Eier satt i sofaen å så på tv. De har vært hos dyrlege for å utelukke eventuelle smerter osv. For min del virker hun bare ødelagt oppi toppen. Er det noen hunder som bare er sånn?  Jeg kjenner hun som solgte valpene og søster og brødrene er ikke sånn... det er snakk om en liten blandingshund. Beagle og bichon frise

Skrevet

Forskning tyder på at mye skyldes at man er født sånn. Dvs gener. Så noen hunder har mer eller mindre av spesifikke personlighetstrekk enn andre, som feks forsvarslyst, aggresjon, redsel, ressursforsvar, sosialitet osv.
Når man har et individ som ligger et eller annet sted på denne skalaen (tenk deg linje fra "ingenting" til "ekstremt mye" av et trekk, og alle hunder kan plasseres ett eller annet sted på denne linja), så må man trene og oppdra det individet videre utfra hvor det "starter genetisk".
Så har man en hund med mye ressursforsvar og stor egenvilje må man trene slik at disse trekkene dempes. I hvor stor grad slik trening vil hjelpe vil variere fra individ til individ, selv når treningen som gis er optimal.

Skrevet
Akkurat nå, enna skrev:

Forskning tyder på at mye skyldes at man er født sånn. Dvs gener. Så noen hunder har mer eller mindre av spesifikke personlighetstrekk enn andre, som feks forsvarslyst, aggresjon, redsel, ressursforsvar, sosialitet osv.
Når man har et individ som ligger et eller annet sted på denne skalaen (tenk deg linje fra "ingenting" til "ekstremt mye" av et trekk, og alle hunder kan plasseres ett eller annet sted på denne linja), så må man trene og oppdra det individet videre utfra hvor det "starter genetisk".
Så har man en hund med mye ressursforsvar og stor egenvilje må man trene slik at disse trekkene dempes. I hvor stor grad slik trening vil hjelpe vil variere fra individ til individ, selv når treningen som gis er optimal.

Jeg har prøvd sååå mange ganger å fortelle dem at det er viktig å trene positivt. Spesielt med en hund som er sånn. De har tatt henne i nakken, lagt henne på rygg osv. Og det har klart ikke gjort saken noe bedre. Hun har jo lært at de dempende signalene ikke virker og går rett på glefsingen.

 Men så innså de endelig at det bare gjorde det verre. De begynte med klikkertrening for en stund siden. Mtp på det som skjedde i går tror jeg det er for sent. Om ikke for sent, så krever det ekstremt mye jobbing i hvertfall. Siden hun begynte med glefsing og biting helt fra hun var liten føler jeg at dette er bare sånn hun er og at det er en lost cause... 

Skrevet

Jeg har hatt en hund som var sånn, med trening og tid ble hun bra. Så tok det seg opp igjen i voksen alder. Denne hunden var syk, og ble avlivet da hun var ca tre år, så slikt kan også være fysisk betinget av årsaker som ikke er enkle å oppdage.

Skrevet
4 minutes ago, Kaisen said:

Jeg har prøvd sååå mange ganger å fortelle dem at det er viktig å trene positivt. Spesielt med en hund som er sånn. De har tatt henne i nakken, lagt henne på rygg osv. Og det har klart ikke gjort saken noe bedre. Hun har jo lært at de dempende signalene ikke virker og går rett på glefsingen.

 Men så innså de endelig at det bare gjorde det verre. De begynte med klikkertrening for en stund siden. Mtp på det som skjedde i går tror jeg det er for sent. Om ikke for sent, så krever det ekstremt mye jobbing i hvertfall. Siden hun begynte med glefsing og biting helt fra hun var liten føler jeg at dette er bare sånn hun er og at det er en lost cause... 

En så liten valp er ikke lost case. Hun trenger å lære impulskontroll. Valper har faser de går gjennom der enkelte trekk vises frem i større grad enn ellers. De "tester" omgivelsene litt. Det er helt vanlig.

Jeg ville ha bedt om hjelp fra erfarne hundetrenere. Og trent intensivt i ett år til før jeg hadde sagt noe om hvor håpløs ev hunden er. Bare husk å skjerme hunden slik at den ikke fåt bitt barn eller fremmede.

Skrevet
9 minutter siden, enna skrev:

En så liten valp er ikke lost case. Hun trenger å lære impulskontroll. Valper har faser de går gjennom der enkelte trekk vises frem i større grad enn ellers. De "tester" omgivelsene litt. Det er helt vanlig.

Jeg ville ha bedt om hjelp fra erfarne hundetrenere. Og trent intensivt i ett år til før jeg hadde sagt noe om hvor håpløs ev hunden er. Bare husk å skjerme hunden slik at den ikke fåt bitt barn eller fremmede.

Føler hele situasjonen er håpløs siden eier ikke vil ta i mot hjelp fra noen. Hun har en litt sånn "jeg vet best" holdning, og mener hun ikke trenger hjelp. Klikkertreningen la de på hylla ganske kjapt etter hva jeg forstod men tror ikke de "tar" henne lenger heller, heldigvis.

Hun som solgte valpen var på besøk og hun beit henne også når hun skulle klappe henne. Jeg kan ikke gå på besøk med min hund lenger. Hun blir jaget og når min hund prøver å gi beskjed om at det er nok så ender det i slosskamp så vi må skille de.

17 minutter siden, Line skrev:

Jeg har hatt en hund som var sånn, med trening og tid ble hun bra. Så tok det seg opp igjen i voksen alder. Denne hunden var syk, og ble avlivet da hun var ca tre år, så slikt kan også være fysisk betinget av årsaker som ikke er enkle å oppdage.

 Trist å høre. De var hos vet. Men er vel ikke alle ting som er like lette å oppdage nei... mulig det kommer flere tegn når hun blir eldre?

Skrevet

Det er da helt naturlig at en valp på 9 uker biter? Valpebiting, kalles det. De må lære seg håndtering og å slutte med bitinga, men en valp er ikke håpløs fordi den glefser når den er 12 uker gammel. Når den er 6 måneder er det jo noe annet, men den er fortsatt ikke et ferdig voksent individ. Den er valp i hodet ennå.

Det sagt, så er ikke valper en deig man kan forme som man vil. På samme måte som mennesker så kommer man med en personlighet, og den er til en viss grad arvelig betinget. 

Skrevet
1 time siden, rosinbolle skrev:

Det er da helt naturlig at en valp på 9 uker biter? Valpebiting, kalles det. De må lære seg håndtering og å slutte med bitinga, men en valp er ikke håpløs fordi den glefser når den er 12 uker gammel. Når den er 6 måneder er det jo noe annet, men den er fortsatt ikke et ferdig voksent individ. Den er valp i hodet ennå.

Det sagt, så er ikke valper en deig man kan forme som man vil. På samme måte som mennesker så kommer man med en personlighet, og den er til en viss grad arvelig betinget. 

Det er klart at alle valper biter, men det er ikke valpebiting når valpen glefser for å forsvare maten sin. Og det var heller ikke valpebiting det var snakk om når de øvde på håndtering. Hu flekket alltid tenner og knurret først, men nå har hun sluttet med det og går rett på biting

Skrevet

Jeg hadde en som var sånn. Han ble bedre med MYE trening,  men jeg avlivet han 2 år gammel fordi han ikke var til å stole på. 

Hos han fant vi til slutt ut at han var syk og hadde store smerter. 

Skrevet
30 minutter siden, Mud skrev:

Jeg hadde en som var sånn. Han ble bedre med MYE trening,  men jeg avlivet han 2 år gammel fordi han ikke var til å stole på. 

Hos han fant vi til slutt ut at han var syk og hadde store smerter. 

Trist å høre :( Kan jeg spørre hva han feilet?

Mistenker også at det kan være smerter som har gjort henne så ekstrem som hun er nå, men vetten fant jo ingenting...

Skrevet
Akkurat nå, Kaisen skrev:

Trist å høre :( Kan jeg spørre hva han feilet?

Mistenker også at det kan være smerter som har gjort henne så ekstrem som hun er nå, men vetten fant jo ingenting...

Osteochonderose.  I alle 4 hjørner om jeg ikke husker feil. Han var inn og ut hos dyrleger før vi fant det ut og da hadde han allerede utviklet forkalkninger.  

Han var aggressiv fra typ 10 ukers alder noe som er rart siden de sjeldent får smerter så tidlig.  Han var 100 omgjengelig og grei med meg da , men jeg tok han aldri fysisk og jobbet med tillit i stedenfor "lederskap " som b. la daværende leder for raseklubben anbefalte.  

Men desverre for han var det ikke bare meg og han her i verden.. 

Skrevet
19 timer siden, Kaisen skrev:

Det er klart at alle valper biter, men det er ikke valpebiting når valpen glefser for å forsvare maten sin.

Det er ikke uvanlig at valper kan ha matforsvar. Min er fra et kull med ni valper som alle vare rimelig klin kokos i valpekassa, og de har nok kranglet om både mat og tyggesaker. Han hadde matforsvar da han kom til meg, men det skjedde ÉN gang, og jeg satte inn tiltak med en gang, slik at det aldri skjedde igjen. Nå er han snart fem år, og har aldri vist tegn til å forsvare verken mat, tyggesaker eller leker.

Gjør man ALT feil, som det høres ut som denne eieren har gjort, så kan man derimot forverre ting til de grader. Det er ikke sikkert det i utgangspunktet var noe veldig galt med valpen, annet enn at den lå høyt i temperament, men så mye rart de har drevet med, så BLIR det noe galt med valpen.

Noen hunder er selvfølgelig født syke i toppen, og det kan jo hende at denne er en av dem, men det høres nesten mest ut som en veldig temperamentsfull valp og helt feilslått oppdragelse. Smerter/sykdom kan også ha påvirkning.

  • Like 5
Skrevet
3 minutter siden, Tuvane skrev:

Det er ikke uvanlig at valper kan ha matforsvar. Min er fra et kull med ni valper som alle vare rimelig klin kokos i valpekassa, og de har nok kranglet om både mat og tyggesaker. Han hadde matforsvar da han kom til meg, men det skjedde ÉN gang, og jeg satte inn tiltak med en gang, slik at det aldri skjedde igjen. Nå er han snart fem år, og har aldri vist tegn til å forsvare verken mat, tyggesaker eller leker.

Gjør man ALT feil, som det høres ut som denne eieren har gjort, så kan man derimot forverre ting til de grader. Det er ikke sikkert det i utgangspunktet var noe veldig galt med valpen, annet enn at den lå høyt i temperament, men så mye rart de har drevet med, så BLIR det noe galt med valpen.

Noen hunder er selvfølgelig født syke i toppen, og det kan jo hende at denne er en av dem, men det høres nesten mest ut som en veldig temperamentsfull valp og helt feilslått oppdragelse. Smerter/sykdom kan også ha påvirkning.

Ja, deres "oppdragelse" har nok ikke hjulpet på ... deres måte å få trent bort matforsvaret var å gå bort til hunden å ta fra den beinet (feks) hver gang den tygde på det... derfor føler jeg dette er en lost case. Moren til valpen tåler ikke trynet på den lenger. De andre valpene blir hun kjempe glad for å se...?

 

Skrevet
48 minutter siden, Kaisen skrev:

Ja, deres "oppdragelse" har nok ikke hjulpet på ... deres måte å få trent bort matforsvaret var å gå bort til hunden å ta fra den beinet (feks) hver gang den tygde på det... derfor føler jeg dette er en lost case. Moren til valpen tåler ikke trynet på den lenger. De andre valpene blir hun kjempe glad for å se...?

 

Det er en kjempefin metode å bruke... dersom du vil FORSTERKE matforsvaret og få en FARLIG hund! :icon_confused:

I tillegg har de straffet vekk knurringa, så hunden går rett til biting...

Skrevet
Akkurat nå, Tuvane skrev:

Det er en kjempefin metode å bruke... dersom du vil FORSTERKE matforsvaret og få en FARLIG hund! :icon_confused:

I tillegg har de straffet vekk knurringa, så hunden går rett til biting...

:no: jeg tror desverre ikke denne hunden kommer til å leve så lenge siden de fortsetter i gamle spor. Hun hadde et dårlig utgangspunkt mtp på personligheten. Hadde de trent positivt med henne tror jeg hun kunne vært en helt annen hund... jeg trente mye positivt foran eier i begynnelsen for å prøve å få henne med liksom. Men hun stod bare der med spruteflaska si, så planen min funka ikke kan man si.......

Noen som vet hva som kan være grunnen til at mor ikke blir glad for å se denne valpen, men elsker å treffe de andre valpene i kullet? Noen signaler hun sender ut kanskje? Moren flekker bare tenner til henne og tar henne i nakken når hun nærmer seg...

Skrevet

Mulig valpen er grenseoverskridende ift de voksne hundene, og at moren prøver å korrigere henne. Hunder som er normale i hodet korrigerer  (og prøver dermed å justere) de som ikke har forstått "reglene" for sosial omgang.

Skrevet
På 23.12.2016 at 4:45 PM, Kaisen skrev:

Det er klart at alle valper biter, men det er ikke valpebiting når valpen glefser for å forsvare maten sin. Og det var heller ikke valpebiting det var snakk om når de øvde på håndtering. Hu flekket alltid tenner og knurret først, men nå har hun sluttet med det og går rett på biting

At valpen biter, selv på en sånn måte at den er "sint" eller forsvarer noe hadde ikke bekymret meg så veldig. Så små valper som det du beskriver i de første tilfellene har enda ikke lært seg adferd rundt mennesker. De bare gjør det som er naturlig for dem. Det sier absolutt ingenting om hvordan denne blir som voksen, og jeg tror ikke valpen lærer noen som helst som gjør den farlig i èn(eller tre) sånn situasjon, ihvertfall ikke bare sånn uten videre. Den er rett og slett for liten enda til at det ligger noe særlig bak det annet enn refleks og instinkter.. En valp på 9 uker har jo for det meste bare erfaring med sine søsken, og der er det mye "slossing", og det er jo deres måte å forberede seg til livet på. Men så kommer de vekk fra søskenene sine, de vokser til både fysisk og mentalt og de lærer seg nye spilleregler i sin nye familie og da forsvinner også denne adferden som valpen hadde når den nettopp var kommet i hus.

Eller sier jeg også at gener har mye og si, neon hunder bare " er sånn" og alt etter som hvor galt det er så er det ikke alltid det er så mye håp, samme hvor flink man er og samme hvor mye man trener og tilrettelegger. Det er umulig for oss å si hvor ille dette er, om det kan bli bra, hva som evt må til for at det skal bli bra, men denne er ihvertfall enda såpass ung at det er ikke stor skade skjedd enda selv om den har bitt folk, men om det er håp for hunden uansett? Vet ikke. Deretter må det jo nesten være opp til eierne om de orker/vil ha en sånn hund eller ikke.  

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...