Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador som plutselig mister matlysten


BOP
 Share

Recommended Posts

Min labrador på 7 mnd har plutselig mistet matlysten. Da dyrebutikken var utsolgt for hans mat har han fått fullfôr med Vom puppy fra mandag og t.o.m fredag. Han fikk hard mage i denne perioden, men siden han kun er vant med Vom som en liten dæsj oppi tørrfôret, så regner jeg med at denne endringen i avføringen er forventet.

Vi begynte på det vanlige tørrfôret igjen på lørdag og etter dette har avføringen vært en kombinasjon av mellomfast og løs, helt fast igjen i kveld. Likevel småspiser han av tørrfôret og virker ikke som han er helt seg selv når han vanligvis støvsuger opp matskålen på 5 sekunder.

Han har også litt problemer med oppkast. Stort sett på natten. Sånn 1-4 ganger i måneden. Men her mente dyrlegen at oppkast hos valper ofte var vanlig fordi de spiser det meste de kommer over.

Kan det være pga magebesvær at matlysten forsvinner? Eller kan det være symptomer på noe annet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste hunder elsker vom, så mulig han ble litt bortskjemt, og at tørrfóret ikke er like spennende lenger?

Så lenge de ikke sliter veldig mye med å få ut avføringen, syntes jeg hard avføring er helt topp. Noen kuler tørrfór eller litt olje kan evt gjøre den lille forskjellen hvis han blir FOR hard i magen på V&H.

Hva inneholder oppkastet? Matrester eller bare slim?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutter siden, tonjek skrev:

De fleste hunder elsker vom, så mulig han ble litt bortskjemt, og at tørrfóret ikke er like spennende lenger?

Da har du ikke hatt mye med Labradorer å gjøre.

Gitt at dette har vært en "normal" Labrador før matlysten forsvant, så er det svært alvorlig at en Labrador mister matlysten. Min hund har vært operert 3 ganger, hun har vært neddopa fjernt og nært med morfin og "vanlig dop", hun har spydd blod, hatt diaré OG forstoppelse om hverandre. Men gjennom "earth wind and fire" så har én ting aldri stoppet: den bikkja har spist ALT hun kom over. Det være kattebæsj, biff, en tørr enkeltkule med hundemat som hun fant under hjørnet av en gammel kommode eller en inntørka bananbit som har ligget ved søppelboksen 1 uke... ALT gikk ned. ALLTID. Har jeg hatt en dråpe melk i vannet hennes, eller omså en dråpe fiskeolje, så har hun drukket til jeg måtte ta det vekk i frykt for "overdrikking".

Så nei, her ville jeg vært bekymret. For vår del: ekstremt bekymret, men nå er hunden min snart 9 år så jeg kjenner henne jo ganske godt.

Har du tatt det opp med veterinær? I sambånd med oppkast er det jo ikke helt heldig. Og som jeg sier: hunden min har hatt smerter, hun har vært dopa, hun har vært helt fjern fra denne verden. Men mat, det har alltid vært det største i verden. Jeg vet hun er syk den dagen mat ikke er noe tess lenger...

Hva slags oppkast er det? Hundemat? Gul magesyre? Farge? Konstistens? Hvor ofte gir du mat? (1 eller 2 ganger om dagen? nårtid?).

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Debbie skrev:

 Og jeg kjenner labradorer som ikke er like giret på mat. Og som har nektet å spise tørrfor når de har blitt introdusert for vom. Men sjekk med en dyrlege du.

Ja, derfor er det viktig å ha "baseline" i bakhodet. Nå skriver trådstarter "og virker ikke som han er helt seg selv når han vanligvis støvsuger opp matskålen på 5 sekunder. " - derfor synes jeg det er viktig å ta alvorlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Matlysten er tilbake til normalt, men han har likevel kastet opp i dag. Kastet opp 4 timer etter middag, så er for det meste væske med oppløst tørrfôr i. Får mat x 3 pr døgn. Kastet også opp i går, da fastere oppkast siden det ikke var så lenge siden han hadde spist.

Har også fått forhudskatarr som han slikker og styrer med, men regner ikke med det er noen årsak til oppkasten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...