Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker mellomstor hund, førstegangseiere


Mio1234
 Share

Recommended Posts

Hei

Vi er et par i midten av 20-årene, som ønsker å kjøpe vår første hund i løpet av 2017. Vi står nå litt først på rasevalg. Vi ønsker oss en mellomstor hund (helst mellom 20-30 kg). Vi kommer ikke til å bruke hunden til jakt eller lignende, så alt av jakt, fugle og gjetehunder utgår dessverre. Vi kommer nok heller ikke til å delta i verken konkurranse eller utstilling, men kommer til å trene en del på egen hånd. Vi kommer selvfølgelig til å gå på valpekurs. Hunden vil få 2-3 timer tur per dag i hverdagene, lengre i helgene. De tre første årene trenger den ikke være så mye alene, fordi vi som studenter legger opp mye av dagene våre selv når vi etterhvert nærmer oss slutten av studiene. Etter det må hunden være alene hjemme i arbeidsdagene. Vi ønsker en hund som er intelligent og åpen for læring, trygg, familievennlig. Det viktigste er selvfølgelig lynnet, men vi ønsker helst ikke en korthåret hund (vi ser for oss lang, mellomlang, krøllete pels etc) 

Vi har sett på masse forskjellige raser, men klarer ikke helt å bestemme oss. Så vi tar gjerne i mot tips fra mer erfarne hundeeiere! 

 

Tusen takk tor svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker du 2-3 timer per dag, eller 2-3 timer i uka til sammen? 

 

Det er nok masse hunder som kan passe flott inn hos dere. Golden retriever, labrador, flatcoated retriever, engelsk springer spaniel, welsh springer spaniel og portugisisk vannhund for å nevne noen av de jeg tenker er mest åpenbar å starte med. :)

Endret av Vilje
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med 2-3 timer hver dag tenker jeg de fleste hunder kan passe inn, jeg. Da går det mer på hvilken type hund dere liker. Finsk lapphund og langhårscollien er det som slår meg først, annet enn golden/labrador som allerede er nevnt :) Begge er typisk "alt-mulig" hunder i mine øyne, men på forskjellige måter. Collie langhår er jo sånn sett en gjeterhund, men blir jo ikke brukt til dette lenger. Men den har jo generelt noen av trekkene likevel, som kort radius, førerorientert og liker å ha kontroll på flokken(les: dilter gjerne rett bak i hælene :P). Mens lapphunden er spisshund på godt og vondt, enkle sjeler og mer selvstendige. Har vel en tendens til å ha litt lyd, som spisshunder flest. Nå snakker jeg ut fra min egen erfaring og på veldig generell basis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange gode alternativer og svar! :)  Storpuddel kunne jeg ha tenkt meg, men samboeren min vil helst ikke ha puddel. Portugisisk vannhund og collie har vi også sett litt på, men synes det er vanskelig å få helt klarhet i rasene. Det samme gjelder egentlig lagotto. Flat coated retriever kan også kanskje være et alternativ. Er det noen av dere som har erfaring med noen av disse rasene (eller andre, for den saks skyld) og kunne tenke seg å dele erfaringer? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Mio1234 skrev:

Tusen takk for mange gode alternativer og svar! :)  Storpuddel kunne jeg ha tenkt meg, men samboeren min vil helst ikke ha puddel. Portugisisk vannhund og collie har vi også sett litt på, men synes det er vanskelig å få helt klarhet i rasene. Det samme gjelder egentlig lagotto. Flat coated retriever kan også kanskje være et alternativ. Er det noen av dere som har erfaring med noen av disse rasene (eller andre, for den saks skyld) og kunne tenke seg å dele erfaringer? 

Flatten er ganske stor da? Vet ikke akkurat kg, men jeg som har golden syns flatten er mye større :P

Jeg er veldig glad i golden og springer; "enkle" familiehunder som er med på det meste, treningsvillige og greie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De portisene jeg kjenner er alle sammen trivelige hunder som er med på det aller meste, men uten å kreve så vanvittig mye. Vi har 4 stk på klubben og 1 på jobben. En går klasse 3 agility og en i lydighet (usikker på om det er klasse 3 eller elite). Nr 3 går også lydighet, men er ung enda. Nr 4 er operert i albuene, og pensjonert fra agility, og tusler vel nesten bare tur (og litt lydighet) i stedet. Sistemann tror jeg er utelukkende familiehund. Kjenner også en til som kun er familiehund, og er en veldig harmonisk og trivelig hund. Helsedelen vet jeg ingenting om.

De fleste collier jeg vet om er også trivelige hunder. Litt mer lyd en portisen.

Flat kjenner jeg bare som hormonelle stressballer, men jeg kjenner ikke mange, så jeg kan være uheldig med de individene jeg har møtt [emoji14]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, tonjek skrev:

De fleste collier jeg vet om er også trivelige hunder. Litt mer lyd en portisen.

Flat kjenner jeg bare som hormonelle stressballer, men jeg kjenner ikke mange, så jeg kan være uheldig med de individene jeg har møtt emoji14.png

Mye mulig jeg har vært uheldig med portisene jeg har møtt, men har helt motsatt inntrykk i forhold til lydnivå på portis vs collie. Det samme gjelder for så vidt flat, de jeg kjenner er noen av de herligste og harmoniske hundene jeg har møtt. Morsomt hvor forskjellig man kan oppleve rasene, det er da man ser hvor individavhengig det er. Jeg kjenner dog ikke rasene godt nok til å si hvordan det er på generell basis, så kan jo godt hende det heller er sånn som du sier :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye mulig jeg har vært uheldig med portisene jeg har møtt, men har helt motsatt inntrykk i forhold til lydnivå på portis vs collie. Det samme gjelder for så vidt flat, de jeg kjenner er noen av de herligste og harmoniske hundene jeg har møtt. Morsomt hvor forskjellig man kan oppleve rasene, det er da man ser hvor individavhengig det er. Jeg kjenner dog ikke rasene godt nok til å si hvordan det er på generell basis, så kan jo godt hende det heller er sånn som du sier [emoji4] 

Der kan man se. De er alle individer [emoji1]
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flatcoat er en energisk rase som også trenger å få brukt hodet sitt. Ellers kan de bli en håndfull. Mye hund. Mye energi som kan bikke i stress om de ikke får nok. Og veldig PÅ i alt de gjør er mitt inntrykk. Men bra brukshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har Flat selv og noen sier kan det være litt stress på dem. Men det blir også litt til hva man tillater og at man er flink til å aktivisere hunden.

Av alle retrivertypene, er nok flaten den som er den mest vimeste og noen ganger litt sånn "skal bare". Men en herlig rase som blir med på alt som skjer.

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt 3 flatcoater opp gjennom livet. De kan alle 3 oppsummeres med samme ord: elskelige, simpelthen elskelige. Så kommer det jo en rekke egenskaper i tillegg. Primært er det er en livlig hunderase, masse energi. Og sånt tror jeg er viktig man evaluerer før man velger seg hunderase - deres vesen, er det noe man vil trives med? Selv elsker jeg livlige hunder, som gjerne vil være med på alt, men da vet man at man må gi masse tur og oppmerksomhet for at de skal trives. De kan fint slappe av altså, det er ikke det, men man skal bruke tid på dem. Nå forstår jeg at det ikke skal mangle på tur, og leker man litt, kaste en kongle oppi en haug kongler og lar hunden finne akkurat den konglen etc, på tur så er flatten fornøyd den.

Ulempene: Den er menneskekjær, hopper gjerne opp og rundslikker og det kan være slitsomt å plukke av (selv gjorde jeg aldri det med mine flatter, det måtte nok en masse jobb til skulle man få det bort med mindre man straffet - og å straffe en hund for å være vennlig og kjærlig og imøtekommende, hadde jeg bare ikke i meg), så jeg hadde taktikken at jeg advarte folk som ville hilse og ville de fortsatt hilse, så fikk det bare stå til. Halen deres er ganske hard i logring, så de kan fort velte små barn med logrehalen sin (og det gjør vondt å få en slik hale rett i fleisen), logrehalen innebærer også at alt på lave stuebord blir som golfballer - kopper, aviser,bøker etc smelles veggimellom av halen. Videre har en del flatter lett for å "koke over" av pur iver og entusiasme, det kan gjøre trening en utfordring for bikkja går over i total blokkeringsmodus av lykkerus bare du tenker på å gi en kommando. En del er vimsete - sånn settervimsete og så må man vurdere om man selv har lynne til å være tålmodig å jobbe med vimsingen, for der må man være tålmodig og rolig. 

Men det er snille hunder, robuste hunder, fine å trene med hvis man ønsker det. Og som sagt - elskelige rett og slett.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 13.12.2016 at 8:45 PM, tonjek skrev:

De portisene jeg kjenner er alle sammen trivelige hunder som er med på det aller meste, men uten å kreve så vanvittig mye. Vi har 4 stk på klubben og 1 på jobben. En går klasse 3 agility og en i lydighet (usikker på om det er klasse 3 eller elite). Nr 3 går også lydighet, men er ung enda. Nr 4 er operert i albuene, og pensjonert fra agility, og tusler vel nesten bare tur (og litt lydighet) i stedet. Sistemann tror jeg er utelukkende familiehund. Kjenner også en til som kun er familiehund, og er en veldig harmonisk og trivelig hund. Helsedelen vet jeg ingenting om.

Jeg kjenner ikke rasen som "krever ikke så vanvittig mye".. jeg synes min 12-åring krever mye ennå, jeg. Det er flust av individer med masse energi, som ikke egner seg som "bare" familiehunder. Det kommer an på linjer så klart, men rasen skal ikke (med utropstegn) være en rolig, tilbakelent hund dersom den ikke blir skikkelig aktivisert, særlig aktivisering med hodet. Selv om noen avler på daffe bikkjer. For øvrig tror jeg rasen kan passe trådstarter, men det kommer an på flere ting. Rasen krever mye, særlig i form av oppmerksomhet. De kan sitte og stirre på eieren sin i timesvis - de er ekstremt hengivne. De er ganske stri og gjør ikke alltid som man vil bare fordi. De er veldig, veldig opptatt av sine eiere og innmari klovnete og fjasete. De gjør mye ut av seg, og krever å få være med på alt som skjer. Man må ha humor for å eie en sånn hund. Pelsen er ganske upraktisk om vinteren, og krever mye stell hele året rundt. Lurer trådstarter på noe om rasen er det bare å spørre :) 

 

Men det man må spørre seg for å kunne skille mellom et hav av raser er f.eks;  

- ønsker dere en hund som er selvstendig, både selvstendig og hengiven eller veldig tett på dere hele tiden? 

- er dere villige til å drive med mye pelsstell, eventuelt gå fast til hundefrisør? 

- hvordan er dere som personer? Rolige? Aktive? Rastløse? Tålmodige? 

- har dere kapasitet til å takle ekstra tøffe unghundperioder? Hva med samkjønnsaggresjon? Hva med vaktinnstinkt? 

- ønsker dere en kosete hund som gjerne ligger oppå dere i sofa og seng, eller vil dere ha en som er litt mer moderat mtp kos og nærkontakt? 

- er dere konsekvente, eller er dere blauthjerta? Særlig viktig mtp at noen raser er råere på å utnytte sånt enn andre. 

 

Det er masse man må spørre seg som skiller tilsynelatende like raser fra hverandre. :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta deg en kikk på bearded collie ? De kan selvsagt klippes. 

Jeg kunne skrevet masse. Men korte trekk er den veldig sosial mot alt og alle,  spretten, livlig, enkel, morsom, klovnette og klønete. I tillegg røyter den lite. 

Ulemper. Hvis du ikke klipper av pelsen 2 ganger i året Tar den med seg hele skogen inn. Det inkluderer flått, sand, kvister, snegler you named it. Noen er lydfølsomme som alle andre gjeterhunder.  

En ting som er viktig er å ha humor når enn har bearded collie!

I tillegg er det mange som vil hilse på en slik hund. Og hunden tar mer enn gjerne imot kos fra alle!  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...