Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker mellomstor hund, førstegangseiere


Mio1234
 Share

Recommended Posts

Hei

Vi er et par i midten av 20-årene, som ønsker å kjøpe vår første hund i løpet av 2017. Vi står nå litt først på rasevalg. Vi ønsker oss en mellomstor hund (helst mellom 20-30 kg). Vi kommer ikke til å bruke hunden til jakt eller lignende, så alt av jakt, fugle og gjetehunder utgår dessverre. Vi kommer nok heller ikke til å delta i verken konkurranse eller utstilling, men kommer til å trene en del på egen hånd. Vi kommer selvfølgelig til å gå på valpekurs. Hunden vil få 2-3 timer tur per dag i hverdagene, lengre i helgene. De tre første årene trenger den ikke være så mye alene, fordi vi som studenter legger opp mye av dagene våre selv når vi etterhvert nærmer oss slutten av studiene. Etter det må hunden være alene hjemme i arbeidsdagene. Vi ønsker en hund som er intelligent og åpen for læring, trygg, familievennlig. Det viktigste er selvfølgelig lynnet, men vi ønsker helst ikke en korthåret hund (vi ser for oss lang, mellomlang, krøllete pels etc) 

Vi har sett på masse forskjellige raser, men klarer ikke helt å bestemme oss. Så vi tar gjerne i mot tips fra mer erfarne hundeeiere! 

 

Tusen takk tor svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker du 2-3 timer per dag, eller 2-3 timer i uka til sammen? 

 

Det er nok masse hunder som kan passe flott inn hos dere. Golden retriever, labrador, flatcoated retriever, engelsk springer spaniel, welsh springer spaniel og portugisisk vannhund for å nevne noen av de jeg tenker er mest åpenbar å starte med. :)

Endret av Vilje
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med 2-3 timer hver dag tenker jeg de fleste hunder kan passe inn, jeg. Da går det mer på hvilken type hund dere liker. Finsk lapphund og langhårscollien er det som slår meg først, annet enn golden/labrador som allerede er nevnt :) Begge er typisk "alt-mulig" hunder i mine øyne, men på forskjellige måter. Collie langhår er jo sånn sett en gjeterhund, men blir jo ikke brukt til dette lenger. Men den har jo generelt noen av trekkene likevel, som kort radius, førerorientert og liker å ha kontroll på flokken(les: dilter gjerne rett bak i hælene :P). Mens lapphunden er spisshund på godt og vondt, enkle sjeler og mer selvstendige. Har vel en tendens til å ha litt lyd, som spisshunder flest. Nå snakker jeg ut fra min egen erfaring og på veldig generell basis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange gode alternativer og svar! :)  Storpuddel kunne jeg ha tenkt meg, men samboeren min vil helst ikke ha puddel. Portugisisk vannhund og collie har vi også sett litt på, men synes det er vanskelig å få helt klarhet i rasene. Det samme gjelder egentlig lagotto. Flat coated retriever kan også kanskje være et alternativ. Er det noen av dere som har erfaring med noen av disse rasene (eller andre, for den saks skyld) og kunne tenke seg å dele erfaringer? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Mio1234 skrev:

Tusen takk for mange gode alternativer og svar! :)  Storpuddel kunne jeg ha tenkt meg, men samboeren min vil helst ikke ha puddel. Portugisisk vannhund og collie har vi også sett litt på, men synes det er vanskelig å få helt klarhet i rasene. Det samme gjelder egentlig lagotto. Flat coated retriever kan også kanskje være et alternativ. Er det noen av dere som har erfaring med noen av disse rasene (eller andre, for den saks skyld) og kunne tenke seg å dele erfaringer? 

Flatten er ganske stor da? Vet ikke akkurat kg, men jeg som har golden syns flatten er mye større :P

Jeg er veldig glad i golden og springer; "enkle" familiehunder som er med på det meste, treningsvillige og greie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De portisene jeg kjenner er alle sammen trivelige hunder som er med på det aller meste, men uten å kreve så vanvittig mye. Vi har 4 stk på klubben og 1 på jobben. En går klasse 3 agility og en i lydighet (usikker på om det er klasse 3 eller elite). Nr 3 går også lydighet, men er ung enda. Nr 4 er operert i albuene, og pensjonert fra agility, og tusler vel nesten bare tur (og litt lydighet) i stedet. Sistemann tror jeg er utelukkende familiehund. Kjenner også en til som kun er familiehund, og er en veldig harmonisk og trivelig hund. Helsedelen vet jeg ingenting om.

De fleste collier jeg vet om er også trivelige hunder. Litt mer lyd en portisen.

Flat kjenner jeg bare som hormonelle stressballer, men jeg kjenner ikke mange, så jeg kan være uheldig med de individene jeg har møtt [emoji14]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, tonjek skrev:

De fleste collier jeg vet om er også trivelige hunder. Litt mer lyd en portisen.

Flat kjenner jeg bare som hormonelle stressballer, men jeg kjenner ikke mange, så jeg kan være uheldig med de individene jeg har møtt emoji14.png

Mye mulig jeg har vært uheldig med portisene jeg har møtt, men har helt motsatt inntrykk i forhold til lydnivå på portis vs collie. Det samme gjelder for så vidt flat, de jeg kjenner er noen av de herligste og harmoniske hundene jeg har møtt. Morsomt hvor forskjellig man kan oppleve rasene, det er da man ser hvor individavhengig det er. Jeg kjenner dog ikke rasene godt nok til å si hvordan det er på generell basis, så kan jo godt hende det heller er sånn som du sier :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye mulig jeg har vært uheldig med portisene jeg har møtt, men har helt motsatt inntrykk i forhold til lydnivå på portis vs collie. Det samme gjelder for så vidt flat, de jeg kjenner er noen av de herligste og harmoniske hundene jeg har møtt. Morsomt hvor forskjellig man kan oppleve rasene, det er da man ser hvor individavhengig det er. Jeg kjenner dog ikke rasene godt nok til å si hvordan det er på generell basis, så kan jo godt hende det heller er sånn som du sier [emoji4] 

Der kan man se. De er alle individer [emoji1]
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flatcoat er en energisk rase som også trenger å få brukt hodet sitt. Ellers kan de bli en håndfull. Mye hund. Mye energi som kan bikke i stress om de ikke får nok. Og veldig PÅ i alt de gjør er mitt inntrykk. Men bra brukshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har Flat selv og noen sier kan det være litt stress på dem. Men det blir også litt til hva man tillater og at man er flink til å aktivisere hunden.

Av alle retrivertypene, er nok flaten den som er den mest vimeste og noen ganger litt sånn "skal bare". Men en herlig rase som blir med på alt som skjer.

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt 3 flatcoater opp gjennom livet. De kan alle 3 oppsummeres med samme ord: elskelige, simpelthen elskelige. Så kommer det jo en rekke egenskaper i tillegg. Primært er det er en livlig hunderase, masse energi. Og sånt tror jeg er viktig man evaluerer før man velger seg hunderase - deres vesen, er det noe man vil trives med? Selv elsker jeg livlige hunder, som gjerne vil være med på alt, men da vet man at man må gi masse tur og oppmerksomhet for at de skal trives. De kan fint slappe av altså, det er ikke det, men man skal bruke tid på dem. Nå forstår jeg at det ikke skal mangle på tur, og leker man litt, kaste en kongle oppi en haug kongler og lar hunden finne akkurat den konglen etc, på tur så er flatten fornøyd den.

Ulempene: Den er menneskekjær, hopper gjerne opp og rundslikker og det kan være slitsomt å plukke av (selv gjorde jeg aldri det med mine flatter, det måtte nok en masse jobb til skulle man få det bort med mindre man straffet - og å straffe en hund for å være vennlig og kjærlig og imøtekommende, hadde jeg bare ikke i meg), så jeg hadde taktikken at jeg advarte folk som ville hilse og ville de fortsatt hilse, så fikk det bare stå til. Halen deres er ganske hard i logring, så de kan fort velte små barn med logrehalen sin (og det gjør vondt å få en slik hale rett i fleisen), logrehalen innebærer også at alt på lave stuebord blir som golfballer - kopper, aviser,bøker etc smelles veggimellom av halen. Videre har en del flatter lett for å "koke over" av pur iver og entusiasme, det kan gjøre trening en utfordring for bikkja går over i total blokkeringsmodus av lykkerus bare du tenker på å gi en kommando. En del er vimsete - sånn settervimsete og så må man vurdere om man selv har lynne til å være tålmodig å jobbe med vimsingen, for der må man være tålmodig og rolig. 

Men det er snille hunder, robuste hunder, fine å trene med hvis man ønsker det. Og som sagt - elskelige rett og slett.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 13.12.2016 at 8:45 PM, tonjek skrev:

De portisene jeg kjenner er alle sammen trivelige hunder som er med på det aller meste, men uten å kreve så vanvittig mye. Vi har 4 stk på klubben og 1 på jobben. En går klasse 3 agility og en i lydighet (usikker på om det er klasse 3 eller elite). Nr 3 går også lydighet, men er ung enda. Nr 4 er operert i albuene, og pensjonert fra agility, og tusler vel nesten bare tur (og litt lydighet) i stedet. Sistemann tror jeg er utelukkende familiehund. Kjenner også en til som kun er familiehund, og er en veldig harmonisk og trivelig hund. Helsedelen vet jeg ingenting om.

Jeg kjenner ikke rasen som "krever ikke så vanvittig mye".. jeg synes min 12-åring krever mye ennå, jeg. Det er flust av individer med masse energi, som ikke egner seg som "bare" familiehunder. Det kommer an på linjer så klart, men rasen skal ikke (med utropstegn) være en rolig, tilbakelent hund dersom den ikke blir skikkelig aktivisert, særlig aktivisering med hodet. Selv om noen avler på daffe bikkjer. For øvrig tror jeg rasen kan passe trådstarter, men det kommer an på flere ting. Rasen krever mye, særlig i form av oppmerksomhet. De kan sitte og stirre på eieren sin i timesvis - de er ekstremt hengivne. De er ganske stri og gjør ikke alltid som man vil bare fordi. De er veldig, veldig opptatt av sine eiere og innmari klovnete og fjasete. De gjør mye ut av seg, og krever å få være med på alt som skjer. Man må ha humor for å eie en sånn hund. Pelsen er ganske upraktisk om vinteren, og krever mye stell hele året rundt. Lurer trådstarter på noe om rasen er det bare å spørre :) 

 

Men det man må spørre seg for å kunne skille mellom et hav av raser er f.eks;  

- ønsker dere en hund som er selvstendig, både selvstendig og hengiven eller veldig tett på dere hele tiden? 

- er dere villige til å drive med mye pelsstell, eventuelt gå fast til hundefrisør? 

- hvordan er dere som personer? Rolige? Aktive? Rastløse? Tålmodige? 

- har dere kapasitet til å takle ekstra tøffe unghundperioder? Hva med samkjønnsaggresjon? Hva med vaktinnstinkt? 

- ønsker dere en kosete hund som gjerne ligger oppå dere i sofa og seng, eller vil dere ha en som er litt mer moderat mtp kos og nærkontakt? 

- er dere konsekvente, eller er dere blauthjerta? Særlig viktig mtp at noen raser er råere på å utnytte sånt enn andre. 

 

Det er masse man må spørre seg som skiller tilsynelatende like raser fra hverandre. :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta deg en kikk på bearded collie ? De kan selvsagt klippes. 

Jeg kunne skrevet masse. Men korte trekk er den veldig sosial mot alt og alle,  spretten, livlig, enkel, morsom, klovnette og klønete. I tillegg røyter den lite. 

Ulemper. Hvis du ikke klipper av pelsen 2 ganger i året Tar den med seg hele skogen inn. Det inkluderer flått, sand, kvister, snegler you named it. Noen er lydfølsomme som alle andre gjeterhunder.  

En ting som er viktig er å ha humor når enn har bearded collie!

I tillegg er det mange som vil hilse på en slik hund. Og hunden tar mer enn gjerne imot kos fra alle!  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...