Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp! Norsk buhund - kan den passe for meg?


Guest hellehs90
 Share

Recommended Posts

  • 3 years later...
  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes det er helt topp at du går for buhund. De Norske rasene trenger alle nye tilhengere de kan få, og buhunden er en fin selskapshund og allrounder. Jeg kjenner ikke rasen fryktelig godt, men de

Men du, ærlig talt.. Det er forskjeller på egenskaper. Å ha en lav terskel for bjeffing (som svært mange raser har) er liksom ikke heelt det samme som å være avlet for å jage, trekke eller andre altop

Nei, jeg har ikke buhund, men en annen type spisshund.  Gjennom kurs, turer og treff har jeg truffet en del buhunder, og jeg synes de er helt supre, de er mye mer førerorienterte og mer omgjengelige (

Posted Images

Hei,

Jeg befinner meg i samme situasjon som du var i for noen år siden, og derfor lurer jeg på hvordan det gikk med deg og buhunden? Ble bjeffingen like vanskelig å håndtere som forutsett, og hvor mye tur krevere hunden din en gjennomsnittlig dag? Lurer også på hvordan det gikk å hunden på kontor da dette kan være en mulighet for min del også - så fremt den ikke forstyrrer kolleger :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Hei! 

(Ser dette innlegget er gammelt, men ser flere folk har kommentert i nyere tid og tenkte jeg skulle kommentere for framtidige folk som lurer)

Min samboer og jeg skaffet oss en norsk buhund i fjor sommer, så kan kanskje gi noen tips. 

Vi hadde mye erfaring med hund ifra før, dog aldri eid en hund som bare var vår. Det passet seg veldig fint å skaffe oss en i fjor da jeg driver med masterskriving og han hadde mulighet til å ta hjemmekontor, i tillegg har vi stabil økonomi ++, vi følte at mye av dette måtte klaffe før vi følte det var riktig å få en hund inn i livet. På mange måter er det jo som å få barn, de trenger tid, omsorg og kjærlighet. Uansett, tilbake til selve opplevelsen med Kvikklunsj (som vår hannhund da heter, haha!) :-)

Kvikklunsj er en lettlært type som virket å ta det meste ganske fort. Kunne sitte på komando og lærte tidlig å 'se' eller ta kontakt, om du vil. Sistnevnte er jeg utrolig takknemlig over at vi lærte inn såpass tidlig som vi gjorde, for det har hjulpet oss en del nå i senere tid. Da Kvikklunsj var rundt 4-5mnd begynte han å reagere på biler, robotgressklippere, mennesker, (ukjente) hunder, og egentlig bare det meste som beveger på seg. OK, greit, spøkelsesalderen kanskje? Vi tok kontakt med en lokal hundekursholder og meldte oss på valpekurs. Sosialisering og hjelp trengte vi, tenkte vi. Problemet var bare at på valpekurs var han helt formidabel, han viste seg sjeldent fra sin "verste" side og var rett og slett flink, noe vi helt ærlig syntes var greit plagsomt, hehe. Hjemme ble han nemlig ikke noe særlig bedre (egentlig bare verre). Nå har han fylt ett år, og vi sliter fortsatt med denne voldsomme utageringen. Vi har oppsøkte flere hundekyndige folk, men beskjedene man får er mange, varierte og forvirrende. Den ene sier ditt, den andre sier datt. I tillegg har ikke viruset gjort det noe særlig lettere å reise ut og få hjelp, men vi prøver igjen nå som restriksjonene letter. Skal sies at dette problemet er særlig ille på steder vi oppsøker mye, men lite på nye plasser. Vi kan reise på hytta og der skjer dette lite, men kanskje en sammenheng med at der får han gå løs og løpe rundt hele dagen, så kanskje han trives bedre med det? Da henger vi jo ikke etter i båndet og nekter han å gå fram til det han bjeffer på. Hvem vet?

Annet enn det plagsomme problemet, så syns vi han er en fantastisk hund. Elsker å kose, er veldig flink inne og bjeffer på lite, så kan nok passe fint i leilighet. Vi fikk beskjed i begynnelsen at "dette blir nok en utfordring så her er det bare å trene så mye dere orker, så vil dere få det mye lettere når han er voksen". Det stemmer nok, tren mye, finn på oppgaver, driv med søk, tren på kontakt (vår er superfin på å gå 'pent i bånd' (sålenge han ikke ser noe spennende)), gå fine skogsturer. En helt utmerket fin kamerat i hverdagen, også får man gjøre det beste man kan med bjeffinga. Vår kom fra en gård hvor bonden hadde fått et kull på egen hund fordi hans sønn ville ha en valp av moren, så da vet man jo ikke hele stamtavla (vi kjøpte uten papirer siden vi uansett ikke skal drive med utstilling/avl). Uansett varierer dette sikkert fra hund til hund, så selvom vi har en som utagerer og bjeffer fælt på alt mulig, vil ikke det si at alle de andre også gjør det. 

Beklager langt og muligens rotete innlegg, men det er iallefall bare å ta kontakt hvis noen sliter med det samme og trenger noen oppmuntrende ord (for det er en fæl situasjon å være i og man føler seg fort ensom og som en shitty hundeeier). Eventuelt om noen kanskje har opplevd samme problemet og funnet en løsning, vi har prøvd det meste, men tar alltids imot gode forslag :-) Poenget med innlegget var egentlig bare at jeg mener at buhunden er en veldig fin og koselig hund å ha, selvom vi sliter litt med visse ting, haha!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...