Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp! Norsk buhund - kan den passe for meg?


Recommended Posts

Guest hellehs90
Skrevet
2 timer siden, Elita2005 skrev:

Jeg tror TS kommer til å klare en helt gjennomsnittlig buhund mtp varsling og lyd! :) Så lenge du er konsekvent fra første dag, og alle andre dager etter det. 

Nå har ikke vi noen buhund (har møtt flere), men vi bor i blokk sammen med en kooiker og en sheltie. Begge raser krever mye/en del trening angående lyd.

Mitt tips er timeout på feks badet. Timeout - hunden bjeffer/viser atferd som fører til bjeffing (kooikeren min hadde lyst til å se ut av vinduet, men endte alltid med bjeff)  - hunden ledes stille inn på et kjedelig rom - man lukker døra og venter 2 min - starter å åpne døra forsiktig (lukker den om hunden prøver å komme ut) - når hunden venter med døra litt åpen sier man "vær så god". 

Det har gjort at ingen av våre hunder bjeffer på lyder/når folk kommer inn døra (det er sånn samboer og min sin regel er). Ekstra tips: ikke start med det før valpen er klar for det, en 8 uker gammel valp trenger ikke å bli stengt ute alene, men min erfaring er at de starter å skjønne det ved rundt 16 uker. Når man har startet, så fortsett ut hundens liv konsekvent hver gang.

Ute så er tipset å hele tiden belønne når hunden er stille. Du skal ikke være en godbitmaskin, men man skjønner raskt ut hva valpen trigges av, og jobber ut i fra det. For å ta et eksempel så bjeffet vår valp på alle mennesker i mørket innenfor en viss avstand (vi bor midt i Oslo). Da belønnet vi for når valpen ikke hadde oppfattet menneskene, og belønnet når valpen hadde oppfattet menneskene. Bjeffet hun, så tullet jeg det bort, og ga godbit for at hun var stille igjen. Nå (6 mnd) reagerer hun sjeldent med bjeff på mennesker i mørket, men hun får enda belønning om jeg ser "antydninger" til bjeffeteatferd. Slik trening gjør at valpen etterhvert skjønner at hele verden er et ok sted, og det lønner seg å være stille :) Dette fortsetter også hele hundens liv. 

 

Det her ble langt, men som du sikkert skjønner, så kommer aldri lyden til å bli "kurert". Men at hunden kanskje bjeffer et bjeff alt fra 1 gang per dag til 1 gang i uka. I stedet for at den bjeffer og vokter 10 ganger per dag/time høres vel ut som en god deal?:) Bare husk å starte tidlig!!! 

Takk for tips!! Det skal jeg helt klart prøve. Du virker som en veldig flink hundeeier?Og har bestemt meg for at hovedfokus ligger på denne bjeffinga. 1 gang om dagen eller uken kan jeg absolutt leve med!  Jeg ønsker bare ikke å ende opp med en skikkelig gneldrebikkje som bjeffer på alt og alle. Men alltid når man velger en valp, tar man jo en liten sjans på at den ikke ender opp med å bli djevelen selv?!

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes det er helt topp at du går for buhund. De Norske rasene trenger alle nye tilhengere de kan få, og buhunden er en fin selskapshund og allrounder. Jeg kjenner ikke rasen fryktelig godt, men de

Men du, ærlig talt.. Det er forskjeller på egenskaper. Å ha en lav terskel for bjeffing (som svært mange raser har) er liksom ikke heelt det samme som å være avlet for å jage, trekke eller andre altop

Nei, jeg har ikke buhund, men en annen type spisshund.  Gjennom kurs, turer og treff har jeg truffet en del buhunder, og jeg synes de er helt supre, de er mye mer førerorienterte og mer omgjengelige (

Posted Images

Guest hellehs90
Skrevet
3 minutter siden, Shlush skrev:

Legg gjerne ut bilde av valpisen ??

Her er lille nurket

IMG_1027.JPG

Skrevet
2 minutter siden, hellehs90 skrev:

Takk for tips!! Det skal jeg helt klart prøve. Du virker som en veldig flink hundeeier?Og har bestemt meg for at hovedfokus ligger på denne bjeffinga. 1 gang om dagen eller uken kan jeg absolutt leve med!  Jeg ønsker bare ikke å ende opp med en skikkelig gneldrebikkje som bjeffer på alt og alle. Men alltid når man velger en valp, tar man jo en liten sjans på at den ikke ender opp med å bli djevelen selv?!

Takk:icon_redface: Min erfaring er at hundene blir tilnærmet sånn som man gjør dem til, så lenge de får nok fysisk og psykisk. Grunnen til "tilnærmet" er pga gener, personlighet mm. Det finnes alltid ekstreme unntak hvor eier har gjort alt riktig, og hunden likevel er "djevel" pga genene - men da begynner vi å komme inn på hunder med alvorlige avvik i genene. 

Jeg har troen på at du kan få buhunden din tilnærmet uten lyd, absolutt ingen gneldrehund, men lyden vil som du også har forstått mest sannsynlig alltid være "der" pga gener:)

Ha fokus på å belønne riktig atferd, være konsekvent og ha det hyggelig med hunden - så kommer du langt :)

Guest hellehs90
Skrevet
20 minutter siden, Sprettballen skrev:

Jeg tenker at om det er buhund du vil ha, så går du for det. Så utrolig krevende kan jeg ikke se for meg at de er. Lar du hunden løpe løs en timestid til dagen, gjerne lar den treffe andre hunder, hiver inn litt søk/spor på turen så kan jeg ikke tenke meg at det er for lite. Det er da måte på krisemaksimering. Du har en ide hva du går til mtp bjeffing, så da er det lurt å være tidlig ute. Belønn hunden når den hører lyder og ikke bjeffer, belønn den for å passere andre folk/hunder/whatever uten å bjeffe, vær i forkant fra dag en, så vil jeg tro du kommer langt.

Ift. at folk er såpass negativ ift lydighet, så tenker jeg litt det at dette kommer an på hva du egentlig vil oppnå. Skal du bare ha vanlig hverdaglydighet, så er det rimelig plankekjøring tenker jeg. Det er ikke så fryktelig mye hunden MÅ kunne. Ting som er viktig for deg starter du med tidlig. Innkalling, gå pent i bånd etc. Har du alltid med gode belønninger til valpen for innkalling, så legger du tidlig et godt grunnlag.

Hei og tusen takk for gode tips!! Settes veldig stor pris på? Edit: Jeg har lest 10 hundebøker til nå og sett videoene til kikopup m.m flere ganger så jeg føler meg litt forberedt. Det eneste er dette med bjeffinga da, men jeg får bare prøve meg fram og se hva dom funker. Skal definitivt ta i bruk dine teknikker, ser for meg at det kan funke bra!

Skrevet
10 minutter siden, hellehs90 skrev:

Takk for tips!! Det skal jeg helt klart prøve. Du virker som en veldig flink hundeeier?Og har bestemt meg for at hovedfokus ligger på denne bjeffinga. 1 gang om dagen eller uken kan jeg absolutt leve med!  Jeg ønsker bare ikke å ende opp med en skikkelig gneldrebikkje som bjeffer på alt og alle. Men alltid når man velger en valp, tar man jo en liten sjans på at den ikke ender opp med å bli djevelen selv?!

Det jeg ikke skjønner er hvorfor man velger en rase, der en av rasens fremste egenskaper ( i dette tilfellet varsling) er en egenskap man absolutt ikke ønsker?

Personlig syns jeg at det finnes omtrent ikke flottere raser enn SH. Jeg vil dog ha hunder som  kan være løse og jeg har null interesse for trekk. Jeg syns også flere jakthunder er riktig pene og trivelige men jeg har heller ingen interesse  for jakt. Hvor fair er det over for hunden, å bli tilbudt et liv, der det legges stort fokus på å dempe/ fjerne nettopp de egenskapene de er avlet for? I tillegg skjønner jeg ikke helt hvorfor man frivillig tar på seg en slik jobb :blink:

  • Like 1
Skrevet
13 minutter siden, QUEST skrev:

Det jeg ikke skjønner er hvorfor man velger en rase, der en av rasens fremste egenskaper ( i dette tilfellet varsling) er en egenskap man absolutt ikke ønsker?

Jeg kan bare svare for min egen del, men for meg er det pga hundene (kooiker og sheltie) har en rekke andre egenskaper som jeg verdsetter høyt. Så lenge hunden skjønner at det lønner seg i positiv forstand, så ser ikke jeg problemet :)

Skrevet
20 minutter siden, QUEST skrev:

Det jeg ikke skjønner er hvorfor man velger en rase, der en av rasens fremste egenskaper ( i dette tilfellet varsling) er en egenskap man absolutt ikke ønsker?

Personlig syns jeg at det finnes omtrent ikke flottere raser enn SH. Jeg vil dog ha hunder som  kan være løse og jeg har null interesse for trekk. Jeg syns også flere jakthunder er riktig pene og trivelige men jeg har heller ingen interesse  for jakt. Hvor fair er det over for hunden, å bli tilbudt et liv, der det legges stort fokus på å dempe/ fjerne nettopp de egenskapene de er avlet for? I tillegg skjønner jeg ikke helt hvorfor man frivillig tar på seg en slik jobb :blink:

Dette med å dempe egenskaper og instinkter er jo noe vi gjør hele tiden. Med schäferen min har jeg dempet egenskaper som vakt/vokt(og da bjeffing), jaktinstinkt og at hun reagere riktig/slik jeg ønsker i situasjoner hun ellers ville brukt sine iboende egenskaper. Det er jo også det samme man gjør generelt sett med hunder som er løsmunna, man fokuserer på å få de så stille som mulig. Det er jo ikke nødvendigvis sånn at bare fordi en hund er en varsler, så MÅ den plent varsle på alt og alle? Hvem orker det? Det går fint an å ha "gneldrehundraser" i blokk/leilighet om man bare er forberedt på det. Det er jo gjerne også sånn at hunden etterhvert blir flink på å skille mellom når den trenger å varsle og når den ikke trenger å varsle. Min schäfer varsler som sagt ikke på lyder i oppgangen eller at noen går forbi på veien nede, kun om det faktisk kommer noen på vår dør. Schäfer må vel absolutt kunne sies å være en rase som lett tyr til stemmen.

Har rasen ett trekk man ikke er veldig glad i, så er det jo ikke sånn at man må velge det bort. Man må bare tenke over hvor mye dette betyr for en. Hvis rasen ellers har egenskaper man synes er positive, er det ikke uvanlig å kompromissere. Det har jeg gjort begge gangene jeg valgte rase.

 

  • Like 5
Skrevet

Så med andre ord, så er det helt ok å kjøpe seg en utpreget jakthund,bare fordi man liker utseendet og en del andre egenskaper rasen innehar? Jeg mener å huske at det har vært tildels stor motstand mot slikt, tidligere her.. 

Fremdeles skjønner jeg ikke hvorfor man kjøper en rase, der en av rasens fremste egenskaper og som den har blitt fremavlet for, er noe man absolutt ikke ønsker.

Skrevet
På 6.12.2016 at 8:46 PM, hellehs90 skrev:

- Jeg ønsker ikke en hund som bjeffer mye ettersom jeg bor i leilighet. At de bjeffer av og til er greit, men jeg ønsker å kunne regulere bjeffingen 

TS skriver at hun ikke ønsker en hund som bjeffer mye(inne regner jeg med, siden hun skriver hun bor i leilighet), men at det er greit den bjeffer av og til. Da tenker jeg at den typisk bjeffer når noen kommer på døra. Ut over det er det en treningssak. Hun som bare har en hund da, vil nok få det en hel del lettere enn om du hadde en til som bjeffet litt. 

Akkurat nå, QUEST skrev:

Så med andre ord, så er det helt ok å kjøpe seg en utpreget jakthund,bare fordi man liker utseendet og en del andre egenskaper rasen innehar? Jeg mener å huske at det har vært tildels stor motstand mot slikt, tidligere her.. 

Fremdeles skjønner jeg ikke hvorfor man kjøper en rase, der en av rasens fremste egenskaper og som den har blitt fremavlet for, er noe man absolutt ikke ønsker.

Jeg har ikke problemer med at folk kjøper seg jakthund selv om de ikke har tenkt å jakte. Det er det da mange som gjør. Folk kjøper seg jo spanieler, dachser, retrievere og diverse fuglehunder uten å bruke de i jakt og uten at jeg synes folk generelt hever øyenbrynene av den grunn. Så lenge hunden får utfordret seg på andre måter og er fornøyd, hva er problemet? Jeg synes ikke TS sitt kompromiss ift. egenskaper er noe annerledes enn det mange av oss gjør når vi velger rase. Så lenge du er klar over eventuelle ulemper egenskapene kan medføre, og da vurderer det dit hen at det skal gå greit, så ser jeg virkelig ikke problemet.

  • Like 2
Skrevet

Å finne en rase hvor alle egenskapene passer helt perfekt er ikke bare bare ;) Man må velge hvilke positive egenskaper som er viktige og hvilke av de negative man kan godta eller jobbe med. Det som er viktig slik jeg ser det er å være bevisst på egenskapene, både positive og negative :)

Skrevet

Jeg synes det er helt topp at du går for buhund. De Norske rasene trenger alle nye tilhengere de kan få, og buhunden er en fin selskapshund og allrounder. Jeg kjenner ikke rasen fryktelig godt, men de jeg vet om som har rasen, har fått seg enkle, greie familiehunder. 

Og dette med lyd: det er veldig mange småhunder som gneldrer i overkant mye. Hos de fleste kan kjeftbruken modereres ved rett trening fra ung alder (les nulltoleranse :P ) Når småhundene står og japper i et bankende kjør, er det gjerne for at de faktisk får lov å holde på...

  • Like 7
Skrevet

Jeg passet en rottweiler og en boxer (passet de hver for seg, ulike eiere) og ingen av de varslet hos meg, helt forbudt, men begge varslet når de var hjemme ?

Guest hellehs90
Skrevet
7 minutter siden, Maries skrev:

Jeg passet en rottweiler og en boxer (passet de hver for seg, ulike eiere) og ingen av de varslet hos meg, helt forbudt, men begge varslet når de var hjemme ?

Gjorde du noe spesielt for å oppnå dette eller er du en hundehvisker? :D 

Skrevet

Tja, nå synes jeg ikke fortiden som kamphund er noe tiltrekkende. Men resten av pakka tiltaler meg, så da ble det staff da.  Det er ikke alle egenskaper som passer dagens hundehold, så da må man gjøre så godt man kan med det man har :)

  • Like 1
Skrevet (endret)
7 minutter siden, hellehs90 skrev:

Gjorde du noe spesielt for å oppnå dette eller er du en hundehvisker? :D 

Hehe, nei, er bare veldig streng på akkurat det. Om de løp bjeffende til døra så gikk jeg og hentet de og ba de om å legge seg. Kjeftet aldri. På rottweileren så lukket jeg døren til gangen om hun bjeffet, hun hatet lukkede dører, da ga hun seg med en gang, hun koblet det, om hun begynte så bare begynte jeg å lukke døren så ble hun stille ?

Eierne deres syntes at det var helt greit at de bjeffet, det forsterker det og

Min egen kan også bjeffe på nytt sted. Jeg er rask med å bryte hver gang. Hun får f eks ikke lov til å sitte å se ut av vinduet,hun girer seg på det. Merker også at det hjelper veldig at hun får brukt seg mye, mye tur og aktivisering. 

Jeg tror det går mye på å være konsekvent. For meg så er bjeffing det verste jeg vet og da er jeg veldig streng på det ?

 

Endret av Maries
La til noe
Skrevet

Buhund er et fint valg! Bra at flere velger en av de norske utrydningstruede rasene. Hvis du klarer å være konsekvent mht til lyd fra den er valp så kan det med bjeffing stort sett kontrolleres greit selv om det er en vokal rase.

  • Like 1
Skrevet
Sitat

 

Jeg er skeptisk til at 'Hvermansen' skaffer seg raser som de overhodet ikke har tenkt å bruke til det de er avlet for. Det kan gå bra men jeg har en mistanke om at en av årsakene til det relativt høye antallet omplasseringshunder, som til enhver tid ligger ute, kommer nettopp av det. 

Alt for ofte ser jeg innlegg på diverse fora, som er formulert omtrent slik; 'Er det noen som har hvalper til salgs nå, av mellomstor rase?' Når det så spørres om hva slags rase man har tenkt seg og hvilke egenskaper det er ønskelig at hunden skal ha, så svares det slik; 'Nei, det er ikke så nøye, bare den ikke er for stor/liten'..

At de samme hundene ender i bur/ hos veterinæren/ omplasseres , skjer nok ikke så rent sjeldent. 

At vante og erfarne hundefolk skaffer seg raser 'utenfor bruksområdet' har nok større sjanse for suksess( for hunden sin del) enn at nye folk innom hund gjør det. Det er beklagelig mange oppdrettere ( og eiere) som bagatelliserer rasetrekk, enten for salget sin del eller i ren entusiasme over egen rase. 

Skrevet
2 timer siden, QUEST skrev:

Jeg er skeptisk til at 'Hvermansen' skaffer seg raser som de overhodet ikke har tenkt å bruke til det de er avlet for. Det kan gå bra men jeg har en mistanke om at en av årsakene til det relativt høye antallet omplasseringshunder, som til enhver tid ligger ute, kommer nettopp av det. 

Alt for ofte ser jeg innlegg på diverse fora, som er formulert omtrent slik; 'Er det noen som har hvalper til salgs nå, av mellomstor rase?' Når det så spørres om hva slags rase man har tenkt seg og hvilke egenskaper det er ønskelig at hunden skal ha, så svares det slik; 'Nei, det er ikke så nøye, bare den ikke er for stor/liten'..

At de samme hundene ender i bur/ hos veterinæren/ omplasseres , skjer nok ikke så rent sjeldent. 

At vante og erfarne hundefolk skaffer seg raser 'utenfor bruksområdet' har nok større sjanse for suksess( for hunden sin del) enn at nye folk innom hund gjør det. Det er beklagelig mange oppdrettere ( og eiere) som bagatelliserer rasetrekk, enten for salget sin del eller i ren entusiasme over egen rase. 

Men da er det nesten ingen raser hvermannsen kan kjøpe seg da? For de aller fleste hunderaser er avlet fram til et formål, og mange brukes ikke til det lenger. 

Jeg kan til en viss grad være enig i at man ikke kjøper seg en aktiv brukshund om man bare skal ha den som kosehund og turkamerat på korte turer, men jeg synes ikke buhund går inn under den kategorien. Det er jo en haug med raser som tidligere er brukes som varslere, uten at det går åt skogen fordi hvermannsen skaffer seg rasen. TS er klar over bjeffingen og hun er klar på at hun må jobbe med det. At det skal være så himla vanskelig å få en hund til å ikke bli en gneldrehund om man jobber målrettet fra den er valp har jeg ingen tro på. 

Jeg synes det krisemaksimeres noe voldsomt.

  • Like 3
Skrevet

@Sprettballen Jeg burde kanskje presisert at jeg ikke tenkte på TS spesiellt men snakket mer generellt. 

Ja, de fleste raser var avlet for ett eller annet bruksområde men jeg antar at du er enig i, at mange raser har sørgelig(?) lite igjen av de opprinnelige bruksområdene/ egenskapene? Ergo er det en hel del raser som passer bedre for 'Hvermansen' enn raser som fremdeles har store deler av sin opprinnelige bruksverdi igjen. 

Hvis man vil ha en enkel og grei hund og  er novise, så er det muligens litt større sjanse for å lykkes med puddel enn med malinois? Begge raser har bruksbakgrunn men det er vel relativt få pudler( her til lands) som aktivt brukes til det de opprinnelig var avlet for. 

For å bruke meg selv som eksempel igjen; jeg er som tidligere nevnt, svært begeistret for SH. Fantastisk flotte hunder og i tillegg så liker jeg lynnet deres svært godt. Det er bare det at jeg overhodet ikke er interessert i trekk, jeg liker ikke skigåing og jeg kunne ikke tenkt meg å sykle med hund. Siden jeg heller ikke har lyst til å figurere i lokalavisa, som eieren  til hunden som rev sau, så vil hunden måtte gå i bånd, hele tiden. 

Vil du si at ett slikt liv som jeg skisserer her , er ok for en hund? 

Skrevet
10 timer siden, QUEST skrev:

@Sprettballen Jeg burde kanskje presisert at jeg ikke tenkte på TS spesiellt men snakket mer generellt. 

Ja, de fleste raser var avlet for ett eller annet bruksområde men jeg antar at du er enig i, at mange raser har sørgelig(?) lite igjen av de opprinnelige bruksområdene/ egenskapene? Ergo er det en hel del raser som passer bedre for 'Hvermansen' enn raser som fremdeles har store deler av sin opprinnelige bruksverdi igjen. 

Hvis man vil ha en enkel og grei hund og  er novise, så er det muligens litt større sjanse for å lykkes med puddel enn med malinois? Begge raser har bruksbakgrunn men det er vel relativt få pudler( her til lands) som aktivt brukes til det de opprinnelig var avlet for. 

For å bruke meg selv som eksempel igjen; jeg er som tidligere nevnt, svært begeistret for SH. Fantastisk flotte hunder og i tillegg så liker jeg lynnet deres svært godt. Det er bare det at jeg overhodet ikke er interessert i trekk, jeg liker ikke skigåing og jeg kunne ikke tenkt meg å sykle med hund. Siden jeg heller ikke har lyst til å figurere i lokalavisa, som eieren  til hunden som rev sau, så vil hunden måtte gå i bånd, hele tiden. 

Vil du si at ett slikt liv som jeg skisserer her , er ok for en hund? 

Jeg må si jeg ikke skjønner helt hvorfor dette innlegget er relevant, om du nå snakker generelt og ikke om TS? Bare sånn siden tråden handler om TS' rasevalg og at du virker til å synes at buhund ikke passer til henne fordi hun vil dempe bjeffingen. Det var derfor jeg forsto innlegget ditt dithen at det var myntet på at TS valgte en rase som var for krevende for henne. 

Vi har ikke brukt for så mange raser med lignende egenskaper i dag, nå som vi kan reise verden rundt for å hente hjem hund. Før var det annerledes, når de ikke hadde den muligheten, og det er nok også grunnen til at veldig mange raser ikke har beholdt sine egenskaper som de opprinnelig ble avlet opp til å ha. 

Ja, jeg er også enig i at om du ønsker en familiehund til småturer, så kjøper du ikke en rase som krever mer enn du kan, eller er villig til å tilby. Punktum. Uansett hvilken rase man snakker om. Det er likevel en forskjell på å ikke kunne tilby en rase det den trenger for å ha et godt og meningsfylt liv, og det å dempe egenskaper man selv ikke er så begreistra for. Det at en hund ikke får bjeffe uhensiktsmessig mye...eller forsvare eier for "alt og alle"(om jeg skal ta eget hund som eksempel) så er ikke det synonymt med at hunden ikke får et meningsfylt liv og god livskvalitet, når den får utløp for sitt behov for mental og fysisk aktivitet på andre måter og egenskapene man ikke ønsker så framtredende blir dempet på en positiv måte(ikke straffet bort). Derfor synes jeg sammenligningsgrunnlaget ditt er tynt. TS synes å kunne tilby rasen hun velger et godt liv, selv om hun vil dempe bjeffingen. Det kan ikke sammenlignes med at du har lyst på SH, men ikke vil gi den den aktiviteten den trenger for å ha det bra. 

 

  • Like 3
Skrevet

Aha..hvis det er så enkelt, at man bare kan dempe fremtredende egenskaper man ikke liker, i den rasen man vil ha, så er det jo ikke noe problem for meg og få SH.. Det er jo bare trening som skal til. Dessverre er det ikke riktig så enkelt. Det vil i høy grad komme an på både individet og ikke minst den som skal trene hunden.  Hva skjer hvis/når eieren oppdager at det var ikke riktig  så enkelt å dempe iboende egenskaper?

Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor man velger en rase som er avlet for en egenskap og så er dette en egenskap man ikke vil ha?  Det er da vitterlig haugevis av raser å velge mellom, såfremt man ikke kjøper hund hos  den nærmeste og første man 'faller over'.  Hvis flere hadde 'krisemaksimert' litt mer, så hadde det antagelig vært færre hunder til omplassering på Finn og andre steder. 

Skrevet
2 minutter siden, QUEST skrev:

Aha..hvis det er så enkelt, at man bare kan dempe fremtredende egenskaper man ikke liker, i den rasen man vil ha, så er det jo ikke noe problem for meg og få SH.. Det er jo bare trening som skal til. Dessverre er det ikke riktig så enkelt. Det vil i høy grad komme an på både individet og ikke minst den som skal trene hunden.  Hva skjer hvis/når eieren oppdager at det var ikke riktig  så enkelt å dempe iboende egenskaper?

Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor man velger en rase som er avlet for en egenskap og så er dette en egenskap man ikke vil ha?  Det er da vitterlig haugevis av raser å velge mellom, såfremt man ikke kjøper hund hos  den nærmeste og første man 'faller over'.  Hvis flere hadde 'krisemaksimert' litt mer, så hadde det antagelig vært færre hunder til omplassering på Finn og andre steder. 

Men du, ærlig talt.. Det er forskjeller på egenskaper. Å ha en lav terskel for bjeffing (som svært mange raser har) er liksom ikke heelt det samme som å være avlet for å jage, trekke eller andre altoppslukende oppgaver.

Buhunden er ikke avlet for noe slikt. Det er en hushund, med lav bjeffeterskel. Det er et godt utgangspunkt for en hyggelig selskapshund og allrounder.

  • Like 7

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...