Gå til innhold
Hundesonen.no

Lundehundkrysninger (prosjekthunder)


Recommended Posts

Skrevet

Sånn ser altså andregenerasjons lundehundkrysninger ut :-) Foreløpig veldig like lundehundvalper på samme alder, men vi får se hvordan det blir. 

Det kan fremdeles være hannvalper igjen i dette kullet. Fine og tilpasningsdyktige familie- og selskapshunder som jeg antar vil ende opp på 8-10 kilo i størrelse. 

http://lundehund.no/index.php/om-norsk-lundehund-klubb/ras/1002-ruskas-valper 

  • Like 9
Skrevet

Fine småknott :) Men jeg skjønner fortsatt ikke greia med å kalle dem for kryssninger. Det høres så, ehh, kjøteraktig ut :P. Disse er jo bare 1/4 buhund? Og nødvendigvis registrert som lundehund?

Yngste hygenen min er 1/4 hamilton. Tror ikke noen regner det kullet som noe annet enn hygen fordet...

  • Like 1
Skrevet
35 minutter siden, Pringlen skrev:

Fine småknott :) Men jeg skjønner fortsatt ikke greia med å kalle dem for kryssninger. Det høres så, ehh, kjøteraktig ut :P. Disse er jo bare 1/4 buhund? Og nødvendigvis registrert som lundehund?

Yngste hygenen min er 1/4 hamilton. Tror ikke noen regner det kullet som noe annet enn hygen fordet...

Hunden min er også 1/4 golden retriever. Likevel om golden ikke vises i henne, blir det litt feil å si "briard", sier som regel "briardblanding" :)

 

  • Like 2
Skrevet
48 minutter siden, Pringlen skrev:

Fine småknott :) Men jeg skjønner fortsatt ikke greia med å kalle dem for kryssninger. Det høres så, ehh, kjøteraktig ut :P. Disse er jo bare 1/4 buhund? Og nødvendigvis registrert som lundehund?

Yngste hygenen min er 1/4 hamilton. Tror ikke noen regner det kullet som noe annet enn hygen fordet...

Disse kryssningene er ikke registrert som Lundehund. De registreres i NKK sitt X-register og er en del av en sidepopulasjon utenfor rasen Norsk Lundehund. 1/4 buhund er 1/4 buhund og valpene til Ruska er og blir en kryssning.

Skrevet
30 minutter siden, Kristiin skrev:

Hunden min er også 1/4 golden retriever. Likevel om golden ikke vises i henne, blir det litt feil å si "briard", sier som regel "briardblanding" :)

Men hun kunne glatt vært søstra til Willy liksom :lol: 

Skrevet
44 minutter siden, Kristiin skrev:

Hunden min er også 1/4 golden retriever. Likevel om golden ikke vises i henne, blir det litt feil å si "briard", sier som regel "briardblanding" :)

 

Nå er vel ikke hunden din noen del av noe innkryssning i en rase, og ikke registrert som noe som helst, og dermed en god gammeldags blandingshund :P

30 minutter siden, Justisia skrev:

Disse kryssningene er ikke registrert som Lundehund. De registreres i NKK sitt X-register og er en del av en sidepopulasjon utenfor rasen Norsk Lundehund. 1/4 buhund er 1/4 buhund og valpene til Ruska er og blir en kryssning.

Hos de støverrasene som trenger innkryssning, blir kun første generasjon registrert med en x. Men de er den rasen de er registrert som. 

Men tydelig at lundehundfolket har et helt annet syn på dette med innkryssning og å rokke ved "den rene" rasen...

  • Like 2
Skrevet

Er litt enig med Pringlen. Skjønner ikke hvorfor det må gå hele tre generasjoner i et sideregister før de kan innlemmes i lundehundpopulasjonen. Halve poenget blir liksom bort da; å få inn "nytt blod" og hybrid vigour. Prosentmessig ikke så mye nytt igjen i fjerde generasjon når generasjon to og tre krysses tilbake til renrasede lundehunder. Funker vel om det er mange nok krysningskull som blir gjort og som blir brukt videre, men allikevel. Støveropplegget høres mer fornuftig ut.

  • Like 7
Skrevet

Synes det er helt skremmende egentlig hvor imot visse lundis klikker er dette.


Jeg også. Har lest at flere av dem mener de har mange nok friske hunder og stort nok genetisk mangfold til å ikke trenge et slikt prosjekt.
Skrevet
7 timer siden, Siri skrev:

Men hun kunne glatt vært søstra til Willy liksom :lol: 

Vært moro å møt Willy ordentlig altså :D Men ut i fra bilder, ser de like rå, brutal og høy på seg selv ut :lol:

 

6 timer siden, Pringlen skrev:

Nå er vel ikke hunden din noen del av noe innkryssning i en rase, og ikke registrert som noe som helst, og dermed en god gammeldags blandingshund :P

Jeg tenkte på din hygenen/hamilton blanding, siden de hadde samme blandingsprosent. :)

 

Skrevet
8 timer siden, Kristiin skrev:

Vært moro å møt Willy ordentlig altså :D Men ut i fra bilder, ser de like rå, brutal og høy på seg selv ut :lol:

Det stemmer nok på en prikk :lol: Glad og lykkelig og mangler selvkontroll :lol: 

Skrevet
15 timer siden, Kristiin skrev:

Vært moro å møt Willy ordentlig altså :D Men ut i fra bilder, ser de like rå, brutal og høy på seg selv ut :lol:

 

Jeg tenkte på din hygenen/hamilton blanding, siden de hadde samme blandingsprosent. :)

 

Mine hygenhunder er registrerte hygener ? Hverken mer eller mindre.

Skrevet
På 26.11.2016 at 6:54 PM, Easy skrev:

Er litt enig med Pringlen. Skjønner ikke hvorfor det må gå hele tre generasjoner i et sideregister før de kan innlemmes i lundehundpopulasjonen. Halve poenget blir liksom bort da; å få inn "nytt blod" og hybrid vigour. Prosentmessig ikke så mye nytt igjen i fjerde generasjon når generasjon to og tre krysses tilbake til renrasede lundehunder. Funker vel om det er mange nok krysningskull som blir gjort og som blir brukt videre, men allikevel. Støveropplegget høres mer fornuftig ut.

Veldig betimelige spørsmål :-) Skal prøve å svare på dem. 

Det er for det første ikke bestemt på forhånd hvor mange generasjoner som må til før etterkommere av utkrysningene kan registreres som lundehunder. Det blir vurdert delvis individuelt, delvis på grunnlag av en vurdering av om man har oppnådd den helsemessige gevinsten man ønsker. Her må veien nødvendigvis bli til mens man går, vi jobber parallelt med å finne bedre metoder for å finne ut hvilke hunder som er disponert for sykdommen intestinal lymfangiektasi. 

Vi foretar ikke bare en utkryssing, men seks. To av hver av de tre utkryssingsrasene. Sånn håper vi å beholde en del genetisk variasjon, til tross for at vi krysser tilbake til lundehund. Dessuten har vi i dag fordelen av å kunne benytte DNA-analyser for å forsøke å sikre at vi ikke mister for mye på veien. 

Vi tar også sikte på å tappe og lagre sæd fra hannene fra første generasjon, slik at vi om nødvendig kan ta et steg tilbake uten å rykke tilbake til start, om du skjønner? ;-)

Hadde lundehunden hatt åpenbare søskenraser med lignende bakgrunn og funksjon, hadde jeg vært enig i at utkrysning lik det man gjør med støverraser hadde vært fornuftig. Men sånn er det ikke. Vi vil gjerne beholde lundehundens spesielle anatomi og ikke minst atferd og instinkter, som er nokså ulike de man finner hos buhund, islandsk fårehund og norrbottenspets. Og ikke minst er vi helt avhengige av oppdrettere og ildsjeler som vil bidra til prosjektet, og da må vi sikre at det gjennomføres på en måte som gjør at flest mulig kan føle en trygghet for at rasens særpreg blir ivaretatt. 

 

 

 

 

  • Like 15
Skrevet

Da håper vi på enda flere krysningsvalper :-) Kunna har ekstratær foran, så vi er litt ekstra spente på dette kullet i så måte: 

 

 

  • Like 18
Skrevet
På 26. november 2016 at 11:10 PM, Perfect Image skrev:


Synes det er helt skremmende egentlig hvor imot visse lundis klikker er dette.
 

Klart de er.. Rasen har jo som kjent en stor genpool og ingen utfordringer helsemessig. Så hvorfor ødelegge en rase som har vært ren, fra tidenes morgen? :sheldon:

  • Like 3
Skrevet

Joda, det er noen kritiske røster som lar seg høre både titt og ofte, men mitt inntrykk er faktisk at det i dag er langt flere som er positive, både i og utenfor lundehundmiljøet. 

  • Like 2
  • 1 month later...
Skrevet
På 7. desember 2016 at 1:40 PM, bardmand skrev:

Joda, det er noen kritiske røster som lar seg høre både titt og ofte, men mitt inntrykk er faktisk at det i dag er langt flere som er positive, både i og utenfor lundehundmiljøet. 

Jeg går ut fra at disse 'kritiske røstene' ønsker at rasen skal fortsette å eksistere? Da må det jo unektelig være en fordel at noen flere enn bare de mest innbarkede entusiastene kan tenke seg å ha rasen?   Det er jo ikke til å komme vekk fra, at rasen sliter med en del utfordringer, både helsemessig og mentalt og at disse utfordringene virker avskrekkende på potensielle eiere, både nye og de som har personlig kjennskap til rasen, så og si.  

Jeg kunne f.eks meget vel tenkt meg lundehund igjen , litt frem i tid. Både fordi jeg liker rasen og fordi jeg syns det er et poeng i å prøve å bevare en norsk rase. Slik ståa er pr. dags dato ( jeg ser her bort fra kryssningshundene) så ville det i alle fall for min del, ikke vært aktuellt og jeg registrerer at jeg ikke er alene om det synspunktet.. 

Hvis man som rase -entusiast og oppdretter ønsker å sikre rasens bestående, så er det jo ikke særlig smart i lengden å fornekte at det er problemer på rasen. Det vil eventuelle hvalpekjøpere oppdage før eller siden og da er resultatet gjerne enten omplassering /og eller en sterk overbevisning ( som man gjerne deler med andre) at denne rasen skal man ikke ha flere ganger. 

Jeg mener f.eks å huske at det for noen år siden var relativt store oppdrettere, som hevdet at de aldri hadde hatt IL på hunder fra seg. Mon det..

Skrevet
18 timer siden, QUEST skrev:

Jeg går ut fra at disse 'kritiske røstene' ønsker at rasen skal fortsette å eksistere? Da må det jo unektelig være en fordel at noen flere enn bare de mest innbarkede entusiastene kan tenke seg å ha rasen?  

Ja, jeg vil ikke spekulere i hva andre mennesker tenker. Men det er ikke tvil om at det er lagt ned mye tid, arbeid og ressurser for å bevare den lille lundehundstammen vi har, og å bevare den ren. Jeg mener jo at krysningsprosjektet er en måte å hedre og videreføre det arbeidet som er gjort så langt for å bevare rasen, men det er visst ikke alle enig i.

Jeg synes nok også det hadde vært vanskelig å involvere meg like tungt i rasen om det ikke hadde vært for krysningsprosjektet. Mine to lundehunder har vært omplasseringer, men jeg har også hatt et kull på en av dem, og et på ei tispe jeg deleier. Jeg håper og tror selvsagt at de skal være blant de heldige som aldri får symptomer på noe som helst, men noen garantier har jeg jo ikke. 

Når det gjelder mentalitet og atferd, sier faktisk de som har vært i rasen lenge at det har skjedd en betydelig bedring over tid. Det er færre redde lundehunder i dag, men det er dessverre ikke helt uvanlige med noe lydfølsomhet, nei. Noe av framgangen kan nok kanskje tillegges bedre forståelse for hunder generelt, positive treningsmetoder og god sosialisering, men noe avlsmessig (og kanskje epigenetisk?) framgang tror jeg også man kan spore. Men man kan jo bare komme så langt innen en så snever avlsbase. 

Sammenlignet med en del populære og ekstreme hunderaser, er det nok slik at lundehunder jevnt over er funksjonelle og friske hunder. Men jeg synes ikke det er de rasene man skal sammenligne rasen med. 

 

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, bardmand skrev:

Ja, jeg vil ikke spekulere i hva andre mennesker tenker. Men det er ikke tvil om at det er lagt ned mye tid, arbeid og ressurser for å bevare den lille lundehundstammen vi har, og å bevare den ren. Jeg mener jo at krysningsprosjektet er en måte å hedre og videreføre det arbeidet som er gjort så langt for å bevare rasen, men det er visst ikke alle enig i.

Nei, det skal du slippe :) Men når 'renhet' går på bekostning av liv og helse, så har jeg sant og si ikke mye respekt til overs for 'rasistene'.. Ser man på RAS for lundehund, så fremkommer det at ca 30% av hundene dør av IL og det er mye! 

Jeg håper at krysningsprosjektet vil bære frukter, både på den ene og den andre måten. Det ER en flott rase og norsk i tillegg, så jeg håper at prosjektet vil føre til at rasen totalt sett blir friskere, hvilket nok vil øke interessen for å eie en eller flere lundehunder. 

 

Skrevet
4 minutter siden, QUEST skrev:

Nei, det skal du slippe :) Men når 'renhet' går på bekostning av liv og helse, så har jeg sant og si ikke mye respekt til overs for 'rasistene'.. Ser man på RAS for lundehund, så fremkommer det at ca 30% av hundene dør av IL og det er mye! 

 

Noe av utfordringen er at IL er vanskelig å diagnostisere med absolutt sikkerhet, og det er mange mage-/tarmlidelser med lignende symptomer. Tallene i RAS baserer seg dessuten på eierrapportering, så det vil alltid være en feilmargin. Jeg mener at det likevel er hevet over enhver tvil at både IL og mage-/tarmlidelser generelt er et for stort problem i rasen. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...