Gå til innhold
Hundesonen.no

Lundehundkrysninger (prosjekthunder)


Recommended Posts

Skrevet

Sånn ser altså andregenerasjons lundehundkrysninger ut :-) Foreløpig veldig like lundehundvalper på samme alder, men vi får se hvordan det blir. 

Det kan fremdeles være hannvalper igjen i dette kullet. Fine og tilpasningsdyktige familie- og selskapshunder som jeg antar vil ende opp på 8-10 kilo i størrelse. 

http://lundehund.no/index.php/om-norsk-lundehund-klubb/ras/1002-ruskas-valper 

  • Like 9
Skrevet

Fine småknott :) Men jeg skjønner fortsatt ikke greia med å kalle dem for kryssninger. Det høres så, ehh, kjøteraktig ut :P. Disse er jo bare 1/4 buhund? Og nødvendigvis registrert som lundehund?

Yngste hygenen min er 1/4 hamilton. Tror ikke noen regner det kullet som noe annet enn hygen fordet...

  • Like 1
Skrevet
35 minutter siden, Pringlen skrev:

Fine småknott :) Men jeg skjønner fortsatt ikke greia med å kalle dem for kryssninger. Det høres så, ehh, kjøteraktig ut :P. Disse er jo bare 1/4 buhund? Og nødvendigvis registrert som lundehund?

Yngste hygenen min er 1/4 hamilton. Tror ikke noen regner det kullet som noe annet enn hygen fordet...

Hunden min er også 1/4 golden retriever. Likevel om golden ikke vises i henne, blir det litt feil å si "briard", sier som regel "briardblanding" :)

 

  • Like 2
Skrevet
48 minutter siden, Pringlen skrev:

Fine småknott :) Men jeg skjønner fortsatt ikke greia med å kalle dem for kryssninger. Det høres så, ehh, kjøteraktig ut :P. Disse er jo bare 1/4 buhund? Og nødvendigvis registrert som lundehund?

Yngste hygenen min er 1/4 hamilton. Tror ikke noen regner det kullet som noe annet enn hygen fordet...

Disse kryssningene er ikke registrert som Lundehund. De registreres i NKK sitt X-register og er en del av en sidepopulasjon utenfor rasen Norsk Lundehund. 1/4 buhund er 1/4 buhund og valpene til Ruska er og blir en kryssning.

Skrevet
30 minutter siden, Kristiin skrev:

Hunden min er også 1/4 golden retriever. Likevel om golden ikke vises i henne, blir det litt feil å si "briard", sier som regel "briardblanding" :)

Men hun kunne glatt vært søstra til Willy liksom :lol: 

Skrevet
44 minutter siden, Kristiin skrev:

Hunden min er også 1/4 golden retriever. Likevel om golden ikke vises i henne, blir det litt feil å si "briard", sier som regel "briardblanding" :)

 

Nå er vel ikke hunden din noen del av noe innkryssning i en rase, og ikke registrert som noe som helst, og dermed en god gammeldags blandingshund :P

30 minutter siden, Justisia skrev:

Disse kryssningene er ikke registrert som Lundehund. De registreres i NKK sitt X-register og er en del av en sidepopulasjon utenfor rasen Norsk Lundehund. 1/4 buhund er 1/4 buhund og valpene til Ruska er og blir en kryssning.

Hos de støverrasene som trenger innkryssning, blir kun første generasjon registrert med en x. Men de er den rasen de er registrert som. 

Men tydelig at lundehundfolket har et helt annet syn på dette med innkryssning og å rokke ved "den rene" rasen...

  • Like 2
Skrevet

Er litt enig med Pringlen. Skjønner ikke hvorfor det må gå hele tre generasjoner i et sideregister før de kan innlemmes i lundehundpopulasjonen. Halve poenget blir liksom bort da; å få inn "nytt blod" og hybrid vigour. Prosentmessig ikke så mye nytt igjen i fjerde generasjon når generasjon to og tre krysses tilbake til renrasede lundehunder. Funker vel om det er mange nok krysningskull som blir gjort og som blir brukt videre, men allikevel. Støveropplegget høres mer fornuftig ut.

  • Like 7
Skrevet

Synes det er helt skremmende egentlig hvor imot visse lundis klikker er dette.


Jeg også. Har lest at flere av dem mener de har mange nok friske hunder og stort nok genetisk mangfold til å ikke trenge et slikt prosjekt.
Skrevet
7 timer siden, Siri skrev:

Men hun kunne glatt vært søstra til Willy liksom :lol: 

Vært moro å møt Willy ordentlig altså :D Men ut i fra bilder, ser de like rå, brutal og høy på seg selv ut :lol:

 

6 timer siden, Pringlen skrev:

Nå er vel ikke hunden din noen del av noe innkryssning i en rase, og ikke registrert som noe som helst, og dermed en god gammeldags blandingshund :P

Jeg tenkte på din hygenen/hamilton blanding, siden de hadde samme blandingsprosent. :)

 

Skrevet
8 timer siden, Kristiin skrev:

Vært moro å møt Willy ordentlig altså :D Men ut i fra bilder, ser de like rå, brutal og høy på seg selv ut :lol:

Det stemmer nok på en prikk :lol: Glad og lykkelig og mangler selvkontroll :lol: 

Skrevet
15 timer siden, Kristiin skrev:

Vært moro å møt Willy ordentlig altså :D Men ut i fra bilder, ser de like rå, brutal og høy på seg selv ut :lol:

 

Jeg tenkte på din hygenen/hamilton blanding, siden de hadde samme blandingsprosent. :)

 

Mine hygenhunder er registrerte hygener ? Hverken mer eller mindre.

Skrevet
På 26.11.2016 at 6:54 PM, Easy skrev:

Er litt enig med Pringlen. Skjønner ikke hvorfor det må gå hele tre generasjoner i et sideregister før de kan innlemmes i lundehundpopulasjonen. Halve poenget blir liksom bort da; å få inn "nytt blod" og hybrid vigour. Prosentmessig ikke så mye nytt igjen i fjerde generasjon når generasjon to og tre krysses tilbake til renrasede lundehunder. Funker vel om det er mange nok krysningskull som blir gjort og som blir brukt videre, men allikevel. Støveropplegget høres mer fornuftig ut.

Veldig betimelige spørsmål :-) Skal prøve å svare på dem. 

Det er for det første ikke bestemt på forhånd hvor mange generasjoner som må til før etterkommere av utkrysningene kan registreres som lundehunder. Det blir vurdert delvis individuelt, delvis på grunnlag av en vurdering av om man har oppnådd den helsemessige gevinsten man ønsker. Her må veien nødvendigvis bli til mens man går, vi jobber parallelt med å finne bedre metoder for å finne ut hvilke hunder som er disponert for sykdommen intestinal lymfangiektasi. 

Vi foretar ikke bare en utkryssing, men seks. To av hver av de tre utkryssingsrasene. Sånn håper vi å beholde en del genetisk variasjon, til tross for at vi krysser tilbake til lundehund. Dessuten har vi i dag fordelen av å kunne benytte DNA-analyser for å forsøke å sikre at vi ikke mister for mye på veien. 

Vi tar også sikte på å tappe og lagre sæd fra hannene fra første generasjon, slik at vi om nødvendig kan ta et steg tilbake uten å rykke tilbake til start, om du skjønner? ;-)

Hadde lundehunden hatt åpenbare søskenraser med lignende bakgrunn og funksjon, hadde jeg vært enig i at utkrysning lik det man gjør med støverraser hadde vært fornuftig. Men sånn er det ikke. Vi vil gjerne beholde lundehundens spesielle anatomi og ikke minst atferd og instinkter, som er nokså ulike de man finner hos buhund, islandsk fårehund og norrbottenspets. Og ikke minst er vi helt avhengige av oppdrettere og ildsjeler som vil bidra til prosjektet, og da må vi sikre at det gjennomføres på en måte som gjør at flest mulig kan føle en trygghet for at rasens særpreg blir ivaretatt. 

 

 

 

 

  • Like 15
Skrevet

Da håper vi på enda flere krysningsvalper :-) Kunna har ekstratær foran, så vi er litt ekstra spente på dette kullet i så måte: 

 

 

  • Like 18
Skrevet
På 26. november 2016 at 11:10 PM, Perfect Image skrev:


Synes det er helt skremmende egentlig hvor imot visse lundis klikker er dette.
 

Klart de er.. Rasen har jo som kjent en stor genpool og ingen utfordringer helsemessig. Så hvorfor ødelegge en rase som har vært ren, fra tidenes morgen? :sheldon:

  • Like 3
Skrevet

Joda, det er noen kritiske røster som lar seg høre både titt og ofte, men mitt inntrykk er faktisk at det i dag er langt flere som er positive, både i og utenfor lundehundmiljøet. 

  • Like 2
  • 1 month later...
Skrevet
På 7. desember 2016 at 1:40 PM, bardmand skrev:

Joda, det er noen kritiske røster som lar seg høre både titt og ofte, men mitt inntrykk er faktisk at det i dag er langt flere som er positive, både i og utenfor lundehundmiljøet. 

Jeg går ut fra at disse 'kritiske røstene' ønsker at rasen skal fortsette å eksistere? Da må det jo unektelig være en fordel at noen flere enn bare de mest innbarkede entusiastene kan tenke seg å ha rasen?   Det er jo ikke til å komme vekk fra, at rasen sliter med en del utfordringer, både helsemessig og mentalt og at disse utfordringene virker avskrekkende på potensielle eiere, både nye og de som har personlig kjennskap til rasen, så og si.  

Jeg kunne f.eks meget vel tenkt meg lundehund igjen , litt frem i tid. Både fordi jeg liker rasen og fordi jeg syns det er et poeng i å prøve å bevare en norsk rase. Slik ståa er pr. dags dato ( jeg ser her bort fra kryssningshundene) så ville det i alle fall for min del, ikke vært aktuellt og jeg registrerer at jeg ikke er alene om det synspunktet.. 

Hvis man som rase -entusiast og oppdretter ønsker å sikre rasens bestående, så er det jo ikke særlig smart i lengden å fornekte at det er problemer på rasen. Det vil eventuelle hvalpekjøpere oppdage før eller siden og da er resultatet gjerne enten omplassering /og eller en sterk overbevisning ( som man gjerne deler med andre) at denne rasen skal man ikke ha flere ganger. 

Jeg mener f.eks å huske at det for noen år siden var relativt store oppdrettere, som hevdet at de aldri hadde hatt IL på hunder fra seg. Mon det..

Skrevet
18 timer siden, QUEST skrev:

Jeg går ut fra at disse 'kritiske røstene' ønsker at rasen skal fortsette å eksistere? Da må det jo unektelig være en fordel at noen flere enn bare de mest innbarkede entusiastene kan tenke seg å ha rasen?  

Ja, jeg vil ikke spekulere i hva andre mennesker tenker. Men det er ikke tvil om at det er lagt ned mye tid, arbeid og ressurser for å bevare den lille lundehundstammen vi har, og å bevare den ren. Jeg mener jo at krysningsprosjektet er en måte å hedre og videreføre det arbeidet som er gjort så langt for å bevare rasen, men det er visst ikke alle enig i.

Jeg synes nok også det hadde vært vanskelig å involvere meg like tungt i rasen om det ikke hadde vært for krysningsprosjektet. Mine to lundehunder har vært omplasseringer, men jeg har også hatt et kull på en av dem, og et på ei tispe jeg deleier. Jeg håper og tror selvsagt at de skal være blant de heldige som aldri får symptomer på noe som helst, men noen garantier har jeg jo ikke. 

Når det gjelder mentalitet og atferd, sier faktisk de som har vært i rasen lenge at det har skjedd en betydelig bedring over tid. Det er færre redde lundehunder i dag, men det er dessverre ikke helt uvanlige med noe lydfølsomhet, nei. Noe av framgangen kan nok kanskje tillegges bedre forståelse for hunder generelt, positive treningsmetoder og god sosialisering, men noe avlsmessig (og kanskje epigenetisk?) framgang tror jeg også man kan spore. Men man kan jo bare komme så langt innen en så snever avlsbase. 

Sammenlignet med en del populære og ekstreme hunderaser, er det nok slik at lundehunder jevnt over er funksjonelle og friske hunder. Men jeg synes ikke det er de rasene man skal sammenligne rasen med. 

 

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, bardmand skrev:

Ja, jeg vil ikke spekulere i hva andre mennesker tenker. Men det er ikke tvil om at det er lagt ned mye tid, arbeid og ressurser for å bevare den lille lundehundstammen vi har, og å bevare den ren. Jeg mener jo at krysningsprosjektet er en måte å hedre og videreføre det arbeidet som er gjort så langt for å bevare rasen, men det er visst ikke alle enig i.

Nei, det skal du slippe :) Men når 'renhet' går på bekostning av liv og helse, så har jeg sant og si ikke mye respekt til overs for 'rasistene'.. Ser man på RAS for lundehund, så fremkommer det at ca 30% av hundene dør av IL og det er mye! 

Jeg håper at krysningsprosjektet vil bære frukter, både på den ene og den andre måten. Det ER en flott rase og norsk i tillegg, så jeg håper at prosjektet vil føre til at rasen totalt sett blir friskere, hvilket nok vil øke interessen for å eie en eller flere lundehunder. 

 

Skrevet
4 minutter siden, QUEST skrev:

Nei, det skal du slippe :) Men når 'renhet' går på bekostning av liv og helse, så har jeg sant og si ikke mye respekt til overs for 'rasistene'.. Ser man på RAS for lundehund, så fremkommer det at ca 30% av hundene dør av IL og det er mye! 

 

Noe av utfordringen er at IL er vanskelig å diagnostisere med absolutt sikkerhet, og det er mange mage-/tarmlidelser med lignende symptomer. Tallene i RAS baserer seg dessuten på eierrapportering, så det vil alltid være en feilmargin. Jeg mener at det likevel er hevet over enhver tvil at både IL og mage-/tarmlidelser generelt er et for stort problem i rasen. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...