Gå til innhold
Hundesonen.no

Corgi/ Lancashire Heeler


vhp
 Share

Recommended Posts

Driver å kikker på hva som kan bli neste hund her i huset. Har fra før en landseer og en border collie, bc'en begynner å bli gammel så det er igrunn en ny kamerat til han store det blir.

Har helt falt for corgi, men har også sett på lancashire heeler. Liker gjeterhundrasene, radiusen løs på tur blir gjerne ikke så stor,og ofte er de morsomme å jobbe med. 

Det jeg egentlig lurer på er om disse rasene kan holde følge med de gutta jeg har på tur, de er etter hva jeg har skjønt robuste raser? Helse? Er det bl.a vanlig å HD-røntge disse rasene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En heeler kan fint holde tritt med dine hunder. De er små, men kjappe og tåler mye. 

Det er vel mer vanlig å røntge corgien enn heeleren. Som regel røntges det kun om det er mistanke om noe pga halthet ol. Nå den siste tiden har vi to stykk i Norge som har blitt røntget med E hofter. Den ene ble røntget pga halting og er avlivet pga plagene. Den andre har ingen synlige plager men ble røntget fordi eieren ville sjekke at alt var i orden før parring. Ingen av disses foreldredyr er røntget.

Selv importerte jeg en hannhund. Han ble røntget pga halting og det viste seg at gutten har både HD og SUS (Short Ulna Syndrom). 

Jeg vet det er diskutert om man bør røntge heeleren eller ikke. Mye av diskusjonen går på at vinkelen de avleser blir vanskeligere på hunder som er kondrodystrofiske/lavbente, og at de som leser bildene ikke tar hensyn til rase men kun Norbergs vinkel. Diskusjonen om det samme foregår også hos corgie-folket. 

Ellers DNA tester man foreldredyr for PLL (primær linseluksasjon). Mange tester også for CEA (collie eye anomaly). Det er lov å parre en PLL bærer med PLL fri. Dette skal da resultere i avkom som er fri og/eller bærere. Vi har dessverre flere tilfeller hvor avkom etter fri/bærer har PLL. Så det jobbes nå for en DNA test for å sjekke om hundene er bærere av Mutant-X.

Så er det Patella Luksasjon hos rasen. 
I tillegg har vi noen tilfeller av CECS (canine epileptoid cramping syndrome).
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, vhp skrev:

Driver å kikker på hva som kan bli neste hund her i huset. Har fra før en landseer og en border collie, bc'en begynner å bli gammel så det er igrunn en ny kamerat til han store det blir.

Har helt falt for corgi, men har også sett på lancashire heeler. Liker gjeterhundrasene, radiusen løs på tur blir gjerne ikke så stor,og ofte er de morsomme å jobbe med. 

Det jeg egentlig lurer på er om disse rasene kan holde følge med de gutta jeg har på tur, de er etter hva jeg har skjønt robuste raser? Helse? Er det bl.a vanlig å HD-røntge disse rasene?

Veldig OT, men må jo selvfølgelig spørre om kennelnavn på landseeren? :D

Sånn for å bidra til til det tråden faktisk handler om så kan jeg jo si at heeleren til en jeg kjenner er mer eller mindre med på turer med travhest hver dag og har ingen problemer med det (sitter riktignok i vogna på de heftigste tempostrekkene). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

53 minutter siden, Polfarer skrev:

Veldig OT, men må jo selvfølgelig spørre om kennelnavn på landseeren? :D

Sånn for å bidra til til det tråden faktisk handler om så kan jeg jo si at heeleren til en jeg kjenner er mer eller mindre med på turer med travhest hver dag og har ingen problemer med det (sitter riktignok i vogna på de heftigste tempostrekkene). 

Veldig lov det, han er en Icikarma hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Corgi har ingen problemer med å være med på lange og krevende turer. En veldig robust rase, som går til de stuper! 

Som @Justisia også nevner, så er det diskusjon rundt hvorvidt avlesing av HD/AD resultater på Corgi blir korrekt med tanke på kroppsbygningen. Dette skal jeg ikke uttale meg om da jeg ikke har satt meg inn i det, men generelt sett er det svært få corgier som blir røntget, og av de få som blir så er det påfallende mye HD ute og går. Selv har vi en frøken med C-hofter. SUS er også noe corgiene kan få, men jeg har ikke fått inntrykk av at dette er veldig utbredt. 

Utover det så er corgi en utrolig flott rase. Hendig størrelse, morsomme og utrolig gøyale å jobbe med! Men denne korte radiussen på tur, som du nevnte, vet jeg ikke helt med men :P Veldig selvstendig hunder, på godt og vondt! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...