Gå til innhold
Hundesonen.no

Schappendoes


Angelina
 Share

Recommended Posts

Jeg har en Schappendoes på fire år og hun er den første hunden min og ho blir aldri sliten. Er rasen veldig i overkant aktiv? En av de mest aktive hunderasene som finnes eller? Går skogsturer på tre timer og lydighet og godbit søk ol. og noen ganger på kurs og hun er aldri sliten. Spinn vill hele tiden. Hun er veldig snill og god og en kjempefin hund men bare ekstremt aktiv og jeg lurte på om det er rasetypisk? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du gir hunden såpass mye aktivitet daglig, er det jo ikke rart hun krever det. Innen rimelighetens grenser er det jo vi som eiere som bestemmer hvor høyt aktivitetsnivå hunden vår skal ha. Går man mye tur, trener mye, aktiviserer mye, så vil hunden kreve mye. Det tror jeg er grunnen til at du har en hund med stor kapasitet for aktivisering før hun blir sliten. I tillegg til at det kan virke som du ikke har trent på at hun skal være rolig, men heller tatt henne med ut på aktiviteter når hun er urolig? En hund på 4 år burde takle å være rolig når den ikke er i aktivitet etter å ha fått det du skisserer av aktivitet her. Begynn å lære inn og krev at hun skal legge seg ned og bli liggende etter at dere har funnet på noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på stress og høyt aktivitetsnivå, bare for å ha nevnt det. En hund som ikke klarer å legge seg ned og slappe av etter så mye aktivitet som skisseres her, har ikke et høyt aktivitetsnivå, den er stressa. 

Hva er forøvrig greia med at hunder skal slites ut? De aller fleste hunder er i mye bedre form enn eierne sine, så det bør jo ikke være et mål i seg selv. De skal ha nok aktivitet, ikke bli utslitt :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei dette stemmer ikke. Hunden min er ikke på alle disse gjøremålene hver eneste dag. Enten eller. Og turen er opptil tre timer men oftest en time. Kurs gjøres på andre dager som jeg ikke går tur. Lydighet andre dager. Nei er ikke meninga at jeg skal slite ut hunden nei. Meninga var at hunden aktiviseres. Jeg lurte kun på om den rasen har høyere aktivitetsbehov og om det er rasetypisk å være aktiv? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er ikke normalt. Har for det meste hatt Bruks og tjeneste avlete raser og de holder ikke på slik i voksen alder. 

Som valp-unghund kan de har litt problemer med stresset sitt og noen trenger litt ekstra hjelpe. Men det pleier slippe ved rundt 1 år +/-.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt usikker på hva du mener?  Er hun aktiv hele tiden,  eller er det bare det at hun alltid er klar for aktivitet  ?

Pulien her i hus fremstår uhyre sjelden som direkte sliten , men det betyr ikke at hun ikke kan slappe av. Hun er god på å slappe av ( spesielt hvis det regner ). Hun har gått skogsturer over flere døgn med bare noen timers pauser uten å virke sliten. Heller klar for mer.  Men hun kan fortsatt fint tilbringe noen dager på sofaen uten å bli masete. Full fart hvis hun blir bydd opp til lek og hopp og sprett , men ikke urolig og stressa.  

Så vidt jeg vet er pulier og schapendoes ganske sammenlignbare på mange områder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Mud skrev:

Jeg er litt usikker på hva du mener?  Er hun aktiv hele tiden,  eller er det bare det at hun alltid er klar for aktivitet  ?

Pulien her i hus fremstår uhyre sjelden som direkte sliten , men det betyr ikke at hun ikke kan slappe av. Hun er god på å slappe av ( spesielt hvis det regner ). Hun har gått skogsturer over flere døgn med bare noen timers pauser uten å virke sliten. Heller klar for mer.  Men hun kan fortsatt fint tilbringe noen dager på sofaen uten å bli masete. Full fart hvis hun blir bydd opp til lek og hopp og sprett , men ikke urolig og stressa.  

Så vidt jeg vet er pulier og schapendoes ganske sammenlignbare på mange områder. 

Sånn er det med både bruksschäferen og whippeten her i huset også. De er ikke utslitte etter tur, men legger seg for å sove når vi kommer hjem og er stort sett rolige når vi er hjemme(unghunden har litt lopper i blodet av og til, men det er jo ganske normalt), men det er ikke sånn at de takker nei til å gå ut en tur til selv om de har vært ute 2-3 timer på tur, det betyr ikke at de er urolige, men de blir jo med hvis de får tilbudet om mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...