Gå til innhold
Hundesonen.no

"Mørkredd"


Kristiin
 Share

Recommended Posts

Okey, jeg mener ganske bestemt at hunden min er mørkredd, og det synes jeg ikke er noe trivelig for hennes del ,i og med at vi har en mørk tid i vente. 

I fjor vinter ble ble hun skremt opp og jagd av fremmede hunder, som kom busende ut fra "ingenting" 3 ganger. Hun ble så redd at hun stengte ut alt og bare løp. Før dette var ikke mørket noe problem, men henger enda i et år etter nå. 

Feks. Om sommeren slipper jeg henne ut i hagen på sommeren, hun rusler ut og tisser. Når det er mørk ut, står hun å bjeffer til mørket. 

På tur, går det greit nok om vi rører oss og ingen kommer plutselig på. Blir vi stillestående blir hun veldig engstelig.. Klenger, stirrer rundt seg, halen går ned, klar til å flykte, særlig om noen andre hunder "tror de ser noe". 

Om vi kan møte på noen tørr jeg ikke ha hennes løs, hun kan bli så redd at hun flykter som en hodeløs kylling. 

Går det ann å trene dette bedre? Hvordan? Tips? Synes det er så kjedelig for henne å være engstelig for mørket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et par som har vært "mørkeredde". Det har gått over. Ene dachsen min var tydelig ukomfortabel ute alene i mørket fram til kanskje to års alder. Så gikk det over. Hygenen hadde null søk i mørket som valp/unghund. Etter en del drev som gikk over fra dag til kveld, så kom hun over det, og er komfortabel uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, JeanetteH skrev:

Er det Briard blandingen? (Mulig jeg husker feil person her nå)

Men de har vel hatt noe greier med mørkesyn. Eller husker jeg feil nå. @Siri 

Briard har hatt en sykdom som kalles nattblindhet, men det er en recessiv sykdom som aldri har vært påvist i Norge heldigvis :). Jeg antar dog at dette gjelder pyrren?  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mistenker samme om staffen her, han har ikke hatt noen kjipe episoder, og han har ikke vært "nok mørkredd" til at jeg ennå tenker veldig på det, men mistenker. Han virker redd fra tid til annen, og det skjer kun i mørket.

Tenker jo umiddelbart at eksponering er viktig, holde seg rolig selv, trene litt i mørket (trening på øvelser gir jo mestring og selvtillit)....

Ellers lurer jeg på å sjekke synet til min. Dessverre så har det blitt sånn at jeg selv ser dårligere i mørket, og jeg føler meg jo mer utrygg da, selv om jeg egentlig ikke føler meg så veldig utrygg. Kanskje min opplever det samme, eller kanskje han bare føler at jeg er dårligere til syns....? Min er passert 5 år, ikke opplevd det særlig med han tidligere. Men, han har vært vant til å gå med sin "bror" i 3 år, så kanskje det har noe med saken å gjøre...

Poenget er vel at årsakene kan være mange, men jeg er absolutt enig i at det ikke er særlig å se hunden sin være redd. Håper det kommer flere tips :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er bare 1,5 år - og dermed bare halvåret de gangene hun ble skremt. 

Jeg også tenker at det er veldig fint for å få gode opplevelser i mørket, der vi går med andre hunder som ikke enser mørket. Problemet er vell størst når vi stopper opp, pause/tenne bål/griller. Hun bryr seg ikke like mye når vi er med andre hunder, og beveger oss, så lenge ingen av de andre "gjør noe ut av seg". På den forutsetning at vi ikke møter andre dyr/mennesker, eller noe tusler uti skogen :P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er også ekstra skeptisk i mørket. Skygger, bevegelser, mennesker, hunder osv. Han er jo fryktaggressiv ovenfor andre hunder i utgangspunktet, og mistenker han føler han har mindre kontroll over omgivelsene når det er mørkt, og dermed blir mer redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om det er noe godt råd, kan kun skrive ut i fra hva jeg selv hadde tenkt - jeg tror ikke jeg ville hengt meg så opp i det om hunden er 1,5 år, de gjør og får for seg så mye rart i den alderen. Så da er det kanskje bedre å bare late som ingenting....? Mine hadde i alle fall en del episoden jeg tilla spøkelsesalder på den tiden ;) Uansett, lykke til :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...