Gå til innhold
Hundesonen.no

"Mørkredd"


Kristiin
 Share

Recommended Posts

Okey, jeg mener ganske bestemt at hunden min er mørkredd, og det synes jeg ikke er noe trivelig for hennes del ,i og med at vi har en mørk tid i vente. 

I fjor vinter ble ble hun skremt opp og jagd av fremmede hunder, som kom busende ut fra "ingenting" 3 ganger. Hun ble så redd at hun stengte ut alt og bare løp. Før dette var ikke mørket noe problem, men henger enda i et år etter nå. 

Feks. Om sommeren slipper jeg henne ut i hagen på sommeren, hun rusler ut og tisser. Når det er mørk ut, står hun å bjeffer til mørket. 

På tur, går det greit nok om vi rører oss og ingen kommer plutselig på. Blir vi stillestående blir hun veldig engstelig.. Klenger, stirrer rundt seg, halen går ned, klar til å flykte, særlig om noen andre hunder "tror de ser noe". 

Om vi kan møte på noen tørr jeg ikke ha hennes løs, hun kan bli så redd at hun flykter som en hodeløs kylling. 

Går det ann å trene dette bedre? Hvordan? Tips? Synes det er så kjedelig for henne å være engstelig for mørket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et par som har vært "mørkeredde". Det har gått over. Ene dachsen min var tydelig ukomfortabel ute alene i mørket fram til kanskje to års alder. Så gikk det over. Hygenen hadde null søk i mørket som valp/unghund. Etter en del drev som gikk over fra dag til kveld, så kom hun over det, og er komfortabel uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, JeanetteH skrev:

Er det Briard blandingen? (Mulig jeg husker feil person her nå)

Men de har vel hatt noe greier med mørkesyn. Eller husker jeg feil nå. @Siri 

Briard har hatt en sykdom som kalles nattblindhet, men det er en recessiv sykdom som aldri har vært påvist i Norge heldigvis :). Jeg antar dog at dette gjelder pyrren?  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mistenker samme om staffen her, han har ikke hatt noen kjipe episoder, og han har ikke vært "nok mørkredd" til at jeg ennå tenker veldig på det, men mistenker. Han virker redd fra tid til annen, og det skjer kun i mørket.

Tenker jo umiddelbart at eksponering er viktig, holde seg rolig selv, trene litt i mørket (trening på øvelser gir jo mestring og selvtillit)....

Ellers lurer jeg på å sjekke synet til min. Dessverre så har det blitt sånn at jeg selv ser dårligere i mørket, og jeg føler meg jo mer utrygg da, selv om jeg egentlig ikke føler meg så veldig utrygg. Kanskje min opplever det samme, eller kanskje han bare føler at jeg er dårligere til syns....? Min er passert 5 år, ikke opplevd det særlig med han tidligere. Men, han har vært vant til å gå med sin "bror" i 3 år, så kanskje det har noe med saken å gjøre...

Poenget er vel at årsakene kan være mange, men jeg er absolutt enig i at det ikke er særlig å se hunden sin være redd. Håper det kommer flere tips :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er bare 1,5 år - og dermed bare halvåret de gangene hun ble skremt. 

Jeg også tenker at det er veldig fint for å få gode opplevelser i mørket, der vi går med andre hunder som ikke enser mørket. Problemet er vell størst når vi stopper opp, pause/tenne bål/griller. Hun bryr seg ikke like mye når vi er med andre hunder, og beveger oss, så lenge ingen av de andre "gjør noe ut av seg". På den forutsetning at vi ikke møter andre dyr/mennesker, eller noe tusler uti skogen :P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er også ekstra skeptisk i mørket. Skygger, bevegelser, mennesker, hunder osv. Han er jo fryktaggressiv ovenfor andre hunder i utgangspunktet, og mistenker han føler han har mindre kontroll over omgivelsene når det er mørkt, og dermed blir mer redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om det er noe godt råd, kan kun skrive ut i fra hva jeg selv hadde tenkt - jeg tror ikke jeg ville hengt meg så opp i det om hunden er 1,5 år, de gjør og får for seg så mye rart i den alderen. Så da er det kanskje bedre å bare late som ingenting....? Mine hadde i alle fall en del episoden jeg tilla spøkelsesalder på den tiden ;) Uansett, lykke til :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...