Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil forby import av gatehunder til Norge: – Det haster


netpuppy
 Share

Recommended Posts

3 timer siden, Turb skrev:

Men for konkurranser med mer enn 5 hunder i utlandet, kunne ikke det løst seg ved at man søkte og fikk godkjent oppholdet. Dvs sendte inn en kopi av passene til hundene, bekreftelse på deltagelse og antall døgn man planlag å være utenlands. Mattilsynet skaffer seg jo litt merarbeid sånn, men kan umulig være enorme mengder mennesker som hvert år drar på konkurranser med mer enn 5 hunder?

ikke enorme mengder, men "alle" som kjører nordover for å delta på finnmarksløpet feks, kjører via Sverige og Finland feks. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Meg skrev:

ikke enorme mengder, men "alle" som kjører nordover for å delta på finnmarksløpet feks, kjører via Sverige og Finland feks. 

Men det er vel egen unntaksregel for den veien i Finland - 6 timersregelen. Den oppheves vel ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Turb skrev:

Men for konkurranser med mer enn 5 hunder i utlandet, kunne ikke det løst seg ved at man søkte og fikk godkjent oppholdet. Dvs sendte inn en kopi av passene til hundene, bekreftelse på deltagelse og antall døgn man planlag å være utenlands. Mattilsynet skaffer seg jo litt merarbeid sånn, men kan umulig være enorme mengder mennesker som hvert år drar på konkurranser med mer enn 5 hunder?

Ja, og som sagt på hest har jo mattilsynet unntak på importreglene for nettopp konkurranse eller treningsopphold i utlandet ved at forbundet går god for / står som importør av de dyr som er konkurranseregistrert hos forbundet. Klart det samme er mulig på hund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Spanske dyrepass har kolonne for hjerteorm, leichmaniose, vermimosis, samt "annet". 

Veterinærer på Kanariøyene, og jeg antar andre provinser i Spania hvor hjerteorm finns, kan ikke utstede reisetillatelse for hunder uten å teste for hjerteorm, unntatt hvis hunden er vaksinert årlig. 

Jeg har skrevet mail til Mattilsynet for årrekker siden, dette, pluss ennå en mail, fordi jeg er lei av å lese Mattilsynets propaganda om livsfarlige smittsomme sykdommer fra Spania. Som hverken har rabies eller andre smittsomme parasitter eller virus eller "bakterier" som kan etablere seg i Norge. 

Man setter ingen norsk hund i fare ved å ta med hjerteknusere fra Spanske gater. Men obs, hunden kan være eid av noen hvis den er loppefri og i godt hold. 

Hva som finns i land som Romania, Tsjekkia, Ungarn og Polen og andre land med livsfarlige sykdommer, vet vel Mattilsynet? De bør opplyse det på sine nettsider, informere, av hensyn til norske som skal på ferie dit, med hunden eller katten.

Angående Spania, bør Mattilsynet kreve vaksine mot hjerteorm før innreise til Norge. Det virker som Mattilsynet sover i timen. 

For ved krav om hjerteormvaksine fra Spania og andre land hvor den finns, unngår man enkelt hjerteormsmittede hunder. 

I mailen til Mattilsynet skrev jeg også at min største bekymring vedrørende å bringe hjerteorm- eller leishmaniosesmittede hunder inn i Norge, er norske som tar med hunden på ferie til soner i Spania, hvor hjerteorm og leishmaniose finns. 

Ba Mattilsynet slutte med propaganden om det livsfarlige utlandet, istedet informere(!) på sine sider hvilke sykdommer for hund og katt som faktisk finns i andre land, og Spania. Selv om parasittene ikke kan etablere seg/smitte andre hunder i Norge, vil man jo ikke at ens hund skal bli syk. 

Før en reiser med hund til Spania på ferie, bør den være vaksinert mot hjerteorm, hvis hunden skal oppholde seg i soner hvor hjerteorm finns. Dette bør stå på Mattilsynets nettsider. Og at hjerteorm oppdages ofte sent, når hunden har lidd mye.

Jeg har møtt tilfeldig norske pensjonister som har med hunden sin hit på langtidssferie, de vet ikke hva hjerteorm er! Kanariøyene er rød-område for hjerteorm det er svært sannsynlig at hunden smittes innen 2-3 mnd, hvis den ikke er vaksinert. Hjulpet pensjonister til engelsktalende veterinær for test og vaksine har jeg også. 

Utover leichmaniose og hjerteorm, har Spania ingen sykdommer på hund, som ikke Norge har allerede. 

Når Mattilsynet sier at hjerteorm (eller leichmaniose) kan etablere seg i Norge er de enten kunnskapsløse eller taler mot bedre vitende. Myggen som er mellomvert for hjerteormparasitten kan kun formere seg i tropiske/subtropiske strøk under gjørmete forhold der vann blir liggende og "råtne" mer enn syv-fjorten dager med grader over 25/27. Derfor er det ikke alle områder i Spania, at hjerteorm finns. 

Og når en veterinær i Spania utstedte reisetillatelse uten å ta den enkle hjerteorm-testen, og det viser seg at hunden hadde hjerteorm, bør Mattilsynet rapportere det til spanske myndigheter. Veterinæren vil miste lisensen eller få bot. 

Håper Mattilsynet har rapportert til den Spanske Ambassaden i Oslo, både rescuen den hjerteormsyke hunden kom fra, og veterinæren som utstedte frisk-til-å-reise sertifikat. Slikt bør hverken rescuen eller veterinær slippe unna med!

Det er utrolig at en spansk veterinær ikke tar hjerteorm test på en hund som ikke er vaksinert! Rapportering fra Norsk Mattilsyn kan også være en hjelp for politiet, som stadig forsøker å få stengt ned rescues startet av utlendinger for eksport. 

Jeg mener Mattilsynet bør avslutte sin skremselspropaganda om det farlige utlandet og erstatte den med informasjon, om hvilke sykdommer som faktisk finns, i ulike land. 

 

 

image.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En staff ble akkurat avlivd pga Leichmaniose og en til holdt på å dø av det i fjor. Begge importer fra Spania, den som ble avlivd nå ble importert som valp, og skulle hatt nok antistoffer fra mor. Selv om den sandfluen som har smitten ikke finnes i Norge så kan hunder smitte mennesker via blod eller sæd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff så trist å høre, om to hunder med leishmaniose, stakkars dem og eiere. Og valper har vel ikke antistoffer fra mor mot leishmaniose? Vaksinen, det jeg har lest, gir 93% garanti for immunitet. Man pleier gi forebyggende myggdråper. 

Det er i alle fall på høy tid at Mattilsynet informerer om sykdommer i ulike utland, anbefaler vaksiner før utreise og sjekker at de er vaksinert, og friske, ved ankomst Norge. 

At hunder smitter mennesker og hunder direkte, med hjerteorm og leishmaniose visste jeg ikke! Er i ferd meg å lese meg opp på nettet! Det har jeg aldri hørt, dvs at leishmanioseparasitten kan, smitte fra hund til menneske, har jeg hørt, men at risikoen er lik null. 

Så har vi en dødelig sykdom på katter, katteleukemi en virus som spres via dype bitt. Katteleukemi smitter ikke hunder eller mennesker. Den finns det vaksine mot. 

Den bør også Mattilsynet informere om på nettsidene, for folk tar jo med katter hit også, dog de jeg vet om bor inne. Katteleukemi er veterinærer også pålagt å teste for, før reisesertifikat. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok en veldig liten risiko med smitte fra hund til menneske, men det kan skje. Valpene og faren til valpene til den tispa som er avlivd ble testet, men ingen hadde det heldigvis, så det skal nok litt til før det smitter.

Da har nok folk misforstått, fordi de trodde at valper får nok antistoffer fra mor. 

Mattilsynet burde bli flinkere til å informere om sykdommer og vaksiner til folk som skal ut å reise med kjæledyrene sine ja!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...