Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hallo! 

Jeg har en Alaska Husky tispe i hus, hun er ganske ny her men føler hun burde begynne å slå seg litt til ro? Første ukene gikk kjempe bra til tross for at hun var veldig usikker på oss og på andre fremmede mennesker. Nå føler jeg hun er mer trygg på oss, legger merke til at hun blir glad når vi snakker til henne og hvis vi kommer hjem etter å ha vært ute av huset. 

Men... Da hun står ute(noe hun gjør meste parten av dagen) så uler hun veldig mye, dette er jo normalt for en husky så klart. Har prøvd å sitte ute med henne en stund, gått inn i en kort periode for så å gå ut til henne igjen for å vise at jeg alltid kommer tilbake, har jo hørt at uling er noe de gjør for å få ut at de er ensomme(?) 
Men så kommer vi inn på kvelden, etter en lang dag ute.. Da går hun å legger seg i sikkert 30 minutter før hun begynner å traske rundt i huset og piper til den store gullmedaljen. Har prøvd å gi henne kos og snakke rolig for å prøve å få hu til å slappe av, men føler liksom ikke at noe jeg gjør hjelper. Så da er spørsmålet mitt: Er det noe jeg gjør feil? Eller er det rett og slett noe jeg ikke vet?

 

Takk for all svar på forhånd!

 

Edit: Glemte å legge til at vi går to laaange turer hver dag. En på morgenen og en på kvelden! I tilfellet noen skulle bringe opp dette :D

Endret av Husky
Skrevet
Akkurat nå, linem0r skrev:

Voksen altså.. har hun bodd i flokk tidligere? ?

 

Ja det har hun, der jeg kanskje kan tenkte meg ulinga kommer fra, at hun savner flokken sin så og si. Ville det hjulpet med en hund til, fra samme flokken?

Skrevet

Det er nok det ja, savner nok flokken. Kan gå seg til med tid og stund, men når de har bodd så lenge i flokk skal det litt til. Men én kompis hadde nok fått slutt på ulingen, om det er fra samme flokk eller en ny spiller nok ingen rolle. ?

Skrevet
Akkurat nå, linem0r skrev:

Det er nok det ja, savner nok flokken. Kan gå seg til med tid og stund, men når de har bodd så lenge i flokk skal det litt til. Men én kompis hadde nok fått slutt på ulingen, om det er fra samme flokk eller en ny spiller nok ingen rolle. ?

Var det jeg tenkte meg :) Da får vi først se hvordan det går, også får jeg heller mase litt på samboer om en kompis til Ylva :D 

  • Like 1
Skrevet
10 timer siden, linem0r skrev:

Det er nok det ja, savner nok flokken. Kan gå seg til med tid og stund, men når de har bodd så lenge i flokk skal det litt til. Men én kompis hadde nok fått slutt på ulingen, om det er fra samme flokk eller en ny spiller nok ingen rolle. ?

En fem år gammel flokkhhund vil ikke nødvendigvis trives godt alene. har du mulighet til å ha to hunder er det nok det beste. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...