Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundeoppdragelse og svigerfamilie


Recommended Posts

Skrevet

Vet ikke helt hva jeg vil med innlegget, hadde bare vært fint å høre om andre var i samme situasjon/ hva andre synes. 

Har enkelte personer som har ganske klare om hvordan jeg bør oppdra hunden min og som bare turer frem. F eks en person som herjer og er ekstremt voldsom i "lek" med hunden min og roper og maser hver gang hun legger seg for å slappe av. Når hun da blir stresset så får jeg kommentarer om at jeg ikke har kontroll på hunden min og at hunden min mangler oppdragelse. Får også jevnlige negative kommentarer på hundeholdet mitt. Vi kunne ikke vært mer ulike når det gjelder hundeoppdragelse, men jeg holder kjeft, jeg blander meg ikke opp i hvordan de oppdrar sin hund. Jeg har sluttet å ta henne med i familieselskaper og dette blir de andre furtne for. Jeg begynner å bli rimelig sliten, vet ikke helt hva jeg skal gjøre... 

Skrevet

Vil på ingen måte si at dette er lett, for det syns jeg ikke det har vært selv, men fokuser på hundens beste, og ta det derfra. De fleste finner en del styrke i det å snakke for hunden sin, i stedet for egen treningsfilosofi...

Du mener hunden har det best med å være i ro i de situasjonene andre kanskje vil gire h*n opp - vel, si det da. Igjen, vet at dette ikke alltid er så lett, men si det. Det blir nok lettere med tiden, jo mer du sier det.

Hundefolk er gale, og de uten hunder er ofte de beste ekspertene, i eget sinn, hva gjelder hundeoppdragelse. Du må gjerne høre på hva de sier, men hvis det ikke stemmer med egen overbevisning eller logikken er ganske fraværende (hvilket den ofte er), så bør du ikke ta det til deg. I det hele tatt.

Har fått en hel del kritikk, noe av det med rette. Jeg har ikke klart å få staffen til å oppføre seg under besøk. Men, han er ikke slem, han er bare altfor glad. Så det kan jeg leve med - om besøket ikke kan det, så får vi heller møtes andre steder. Han har en altfor dårlig innkalling, hvilket er min skyld. Sikkert mer og, men kommer ikke på det nå.

Samtidig har jeg fått kritikk for at han trekker i sele, noe han "sikkert ikke ville ha gjort i halsbånd, for de trekker jo mer i sele enn halsbånd" da vedkommende tok med seg løpetispe for fellestur, politiet (!) har karakterisert han som aggressiv fordi han ville hilse på dem, og fikk av familiemedlem beskjed om å kastrere han da han var 4 mnd fordi han begynte å jukke på en annen valp i vill lek. Jeg har også fått høre at det ikke er så farlig om hunden har HD, om det skulle gå galt så er det jo bare å kjøpe en ny en! :o 

Alle nye, og sikkert også flere gamle, hundeeiere burde få et filter, sånn helt gratis, for hunderåd fra velmendende folk rundt seg etter anskaffelse av hund. For det finnes ikke mangel på råd, tips, kritikk og meninger, blant de rundt oss, ikke alltid såkalte "gode råd" ;) 

 

Skrevet

Hvis det ikke nytter å snakke til de om å la hunden være i fred/ikke herje den opp, så ville jeg bare latt den være hjemme.

Jeg hadde et lignende problem tidligere, der moren min ikke greide å la være å snakke med søt pusestemme til hundenen når de slappa av. Sosiale som de er, så reiste de seg jo for å få kos hver gang dette skjedde og brukte tid på å roe seg igjen. Så jeg sa til mamma at hun heller kan snakke og kose med dem når de ikke skal ligge i ro og slappe av, fordi de greier ikke å bli liggende når hun snakker med en sånn fristende stemme. Det fungerte igrunnen veldig fint :) 

Det har også vært et problem at foreldrene mine har gitt hundene all slags snacks og pålegg når vi er på besøk. Så jeg gav beskjed om at jeg gjerne ville bli spurt på forhånd om jeg synes det er greit før de gir og har begrunna det med at de ikke er vant med det hjemmefra og kan bli dårlige i magen.

Skrevet

Takk for tips og tilbakemeldinger :) Jeg har begynt å bli flinkere til å si ifra, men det er ikke det enkleste med ny svigerfamilie, er også redd for at det skal bli dårlig stemning/uvennskap :icon_redface: Heldigvis så begynner kjæresten min å se ting fra min side og presser ikke på å ta henne med. Har følt det veldig påtvunget at hunden alltid skal være med. Jeg er litt redd jeg skal sprekke bare :P Det går seg sikkert til :)

 

Skrevet

Det tar sikkert litt tid før dere alle blir kjente med hverandre og det er en øvelse å sette grenser for svigerfamilien. Du får bare stå på ditt og eventuelt forklare hvorfor du vil ha det sånn og hva du tenker rundt hundeholdet ditt. Det skal holde å si nei og ikke måtte forklare seg blå, men noen ganger kan det lønne seg å fortelle mer sånn at de skjønner bedre hvordan du tenker. De trenger ikke være enige, men de må respektere at du gjør sånn med hunden din og ikke blande seg. Om du ikke orker å ta det, så lar du hunden være hjemme til dere blir bedre kjent og du synes det er greit å sette grenser. De er voksne mennesker og du kan forvente at de skal respektere deg og dine grenser.

Skrevet
14 timer siden, Poter skrev:

Det tar sikkert litt tid før dere alle blir kjente med hverandre og det er en øvelse å sette grenser for svigerfamilien. Du får bare stå på ditt og eventuelt forklare hvorfor du vil ha det sånn og hva du tenker rundt hundeholdet ditt. Det skal holde å si nei og ikke måtte forklare seg blå, men noen ganger kan det lønne seg å fortelle mer sånn at de skjønner bedre hvordan du tenker. De trenger ikke være enige, men de må respektere at du gjør sånn med hunden din og ikke blande seg. Om du ikke orker å ta det, så lar du hunden være hjemme til dere blir bedre kjent og du synes det er greit å sette grenser. De er voksne mennesker og du kan forvente at de skal respektere deg og dine grenser.

Håper det blir bedre :) Kjæresten min og jeg har begynt å planlegge å flytte sammen, og dette er det eneste negative ved å flytte sammen. Det er sikkert derfor jeg tenker en del på det nå og :hmm:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...