Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundeoppdragelse og svigerfamilie


Recommended Posts

Skrevet

Vet ikke helt hva jeg vil med innlegget, hadde bare vært fint å høre om andre var i samme situasjon/ hva andre synes. 

Har enkelte personer som har ganske klare om hvordan jeg bør oppdra hunden min og som bare turer frem. F eks en person som herjer og er ekstremt voldsom i "lek" med hunden min og roper og maser hver gang hun legger seg for å slappe av. Når hun da blir stresset så får jeg kommentarer om at jeg ikke har kontroll på hunden min og at hunden min mangler oppdragelse. Får også jevnlige negative kommentarer på hundeholdet mitt. Vi kunne ikke vært mer ulike når det gjelder hundeoppdragelse, men jeg holder kjeft, jeg blander meg ikke opp i hvordan de oppdrar sin hund. Jeg har sluttet å ta henne med i familieselskaper og dette blir de andre furtne for. Jeg begynner å bli rimelig sliten, vet ikke helt hva jeg skal gjøre... 

Skrevet

Vil på ingen måte si at dette er lett, for det syns jeg ikke det har vært selv, men fokuser på hundens beste, og ta det derfra. De fleste finner en del styrke i det å snakke for hunden sin, i stedet for egen treningsfilosofi...

Du mener hunden har det best med å være i ro i de situasjonene andre kanskje vil gire h*n opp - vel, si det da. Igjen, vet at dette ikke alltid er så lett, men si det. Det blir nok lettere med tiden, jo mer du sier det.

Hundefolk er gale, og de uten hunder er ofte de beste ekspertene, i eget sinn, hva gjelder hundeoppdragelse. Du må gjerne høre på hva de sier, men hvis det ikke stemmer med egen overbevisning eller logikken er ganske fraværende (hvilket den ofte er), så bør du ikke ta det til deg. I det hele tatt.

Har fått en hel del kritikk, noe av det med rette. Jeg har ikke klart å få staffen til å oppføre seg under besøk. Men, han er ikke slem, han er bare altfor glad. Så det kan jeg leve med - om besøket ikke kan det, så får vi heller møtes andre steder. Han har en altfor dårlig innkalling, hvilket er min skyld. Sikkert mer og, men kommer ikke på det nå.

Samtidig har jeg fått kritikk for at han trekker i sele, noe han "sikkert ikke ville ha gjort i halsbånd, for de trekker jo mer i sele enn halsbånd" da vedkommende tok med seg løpetispe for fellestur, politiet (!) har karakterisert han som aggressiv fordi han ville hilse på dem, og fikk av familiemedlem beskjed om å kastrere han da han var 4 mnd fordi han begynte å jukke på en annen valp i vill lek. Jeg har også fått høre at det ikke er så farlig om hunden har HD, om det skulle gå galt så er det jo bare å kjøpe en ny en! :o 

Alle nye, og sikkert også flere gamle, hundeeiere burde få et filter, sånn helt gratis, for hunderåd fra velmendende folk rundt seg etter anskaffelse av hund. For det finnes ikke mangel på råd, tips, kritikk og meninger, blant de rundt oss, ikke alltid såkalte "gode råd" ;) 

 

Skrevet

Hvis det ikke nytter å snakke til de om å la hunden være i fred/ikke herje den opp, så ville jeg bare latt den være hjemme.

Jeg hadde et lignende problem tidligere, der moren min ikke greide å la være å snakke med søt pusestemme til hundenen når de slappa av. Sosiale som de er, så reiste de seg jo for å få kos hver gang dette skjedde og brukte tid på å roe seg igjen. Så jeg sa til mamma at hun heller kan snakke og kose med dem når de ikke skal ligge i ro og slappe av, fordi de greier ikke å bli liggende når hun snakker med en sånn fristende stemme. Det fungerte igrunnen veldig fint :) 

Det har også vært et problem at foreldrene mine har gitt hundene all slags snacks og pålegg når vi er på besøk. Så jeg gav beskjed om at jeg gjerne ville bli spurt på forhånd om jeg synes det er greit før de gir og har begrunna det med at de ikke er vant med det hjemmefra og kan bli dårlige i magen.

Skrevet

Takk for tips og tilbakemeldinger :) Jeg har begynt å bli flinkere til å si ifra, men det er ikke det enkleste med ny svigerfamilie, er også redd for at det skal bli dårlig stemning/uvennskap :icon_redface: Heldigvis så begynner kjæresten min å se ting fra min side og presser ikke på å ta henne med. Har følt det veldig påtvunget at hunden alltid skal være med. Jeg er litt redd jeg skal sprekke bare :P Det går seg sikkert til :)

 

Skrevet

Det tar sikkert litt tid før dere alle blir kjente med hverandre og det er en øvelse å sette grenser for svigerfamilien. Du får bare stå på ditt og eventuelt forklare hvorfor du vil ha det sånn og hva du tenker rundt hundeholdet ditt. Det skal holde å si nei og ikke måtte forklare seg blå, men noen ganger kan det lønne seg å fortelle mer sånn at de skjønner bedre hvordan du tenker. De trenger ikke være enige, men de må respektere at du gjør sånn med hunden din og ikke blande seg. Om du ikke orker å ta det, så lar du hunden være hjemme til dere blir bedre kjent og du synes det er greit å sette grenser. De er voksne mennesker og du kan forvente at de skal respektere deg og dine grenser.

Skrevet
14 timer siden, Poter skrev:

Det tar sikkert litt tid før dere alle blir kjente med hverandre og det er en øvelse å sette grenser for svigerfamilien. Du får bare stå på ditt og eventuelt forklare hvorfor du vil ha det sånn og hva du tenker rundt hundeholdet ditt. Det skal holde å si nei og ikke måtte forklare seg blå, men noen ganger kan det lønne seg å fortelle mer sånn at de skjønner bedre hvordan du tenker. De trenger ikke være enige, men de må respektere at du gjør sånn med hunden din og ikke blande seg. Om du ikke orker å ta det, så lar du hunden være hjemme til dere blir bedre kjent og du synes det er greit å sette grenser. De er voksne mennesker og du kan forvente at de skal respektere deg og dine grenser.

Håper det blir bedre :) Kjæresten min og jeg har begynt å planlegge å flytte sammen, og dette er det eneste negative ved å flytte sammen. Det er sikkert derfor jeg tenker en del på det nå og :hmm:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...