Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundeoppdragelse og svigerfamilie


Guest Maries
 Share

Recommended Posts

Vet ikke helt hva jeg vil med innlegget, hadde bare vært fint å høre om andre var i samme situasjon/ hva andre synes. 

Har enkelte personer som har ganske klare om hvordan jeg bør oppdra hunden min og som bare turer frem. F eks en person som herjer og er ekstremt voldsom i "lek" med hunden min og roper og maser hver gang hun legger seg for å slappe av. Når hun da blir stresset så får jeg kommentarer om at jeg ikke har kontroll på hunden min og at hunden min mangler oppdragelse. Får også jevnlige negative kommentarer på hundeholdet mitt. Vi kunne ikke vært mer ulike når det gjelder hundeoppdragelse, men jeg holder kjeft, jeg blander meg ikke opp i hvordan de oppdrar sin hund. Jeg har sluttet å ta henne med i familieselskaper og dette blir de andre furtne for. Jeg begynner å bli rimelig sliten, vet ikke helt hva jeg skal gjøre... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil på ingen måte si at dette er lett, for det syns jeg ikke det har vært selv, men fokuser på hundens beste, og ta det derfra. De fleste finner en del styrke i det å snakke for hunden sin, i stedet for egen treningsfilosofi...

Du mener hunden har det best med å være i ro i de situasjonene andre kanskje vil gire h*n opp - vel, si det da. Igjen, vet at dette ikke alltid er så lett, men si det. Det blir nok lettere med tiden, jo mer du sier det.

Hundefolk er gale, og de uten hunder er ofte de beste ekspertene, i eget sinn, hva gjelder hundeoppdragelse. Du må gjerne høre på hva de sier, men hvis det ikke stemmer med egen overbevisning eller logikken er ganske fraværende (hvilket den ofte er), så bør du ikke ta det til deg. I det hele tatt.

Har fått en hel del kritikk, noe av det med rette. Jeg har ikke klart å få staffen til å oppføre seg under besøk. Men, han er ikke slem, han er bare altfor glad. Så det kan jeg leve med - om besøket ikke kan det, så får vi heller møtes andre steder. Han har en altfor dårlig innkalling, hvilket er min skyld. Sikkert mer og, men kommer ikke på det nå.

Samtidig har jeg fått kritikk for at han trekker i sele, noe han "sikkert ikke ville ha gjort i halsbånd, for de trekker jo mer i sele enn halsbånd" da vedkommende tok med seg løpetispe for fellestur, politiet (!) har karakterisert han som aggressiv fordi han ville hilse på dem, og fikk av familiemedlem beskjed om å kastrere han da han var 4 mnd fordi han begynte å jukke på en annen valp i vill lek. Jeg har også fått høre at det ikke er så farlig om hunden har HD, om det skulle gå galt så er det jo bare å kjøpe en ny en! :o 

Alle nye, og sikkert også flere gamle, hundeeiere burde få et filter, sånn helt gratis, for hunderåd fra velmendende folk rundt seg etter anskaffelse av hund. For det finnes ikke mangel på råd, tips, kritikk og meninger, blant de rundt oss, ikke alltid såkalte "gode råd" ;) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det ikke nytter å snakke til de om å la hunden være i fred/ikke herje den opp, så ville jeg bare latt den være hjemme.

Jeg hadde et lignende problem tidligere, der moren min ikke greide å la være å snakke med søt pusestemme til hundenen når de slappa av. Sosiale som de er, så reiste de seg jo for å få kos hver gang dette skjedde og brukte tid på å roe seg igjen. Så jeg sa til mamma at hun heller kan snakke og kose med dem når de ikke skal ligge i ro og slappe av, fordi de greier ikke å bli liggende når hun snakker med en sånn fristende stemme. Det fungerte igrunnen veldig fint :) 

Det har også vært et problem at foreldrene mine har gitt hundene all slags snacks og pålegg når vi er på besøk. Så jeg gav beskjed om at jeg gjerne ville bli spurt på forhånd om jeg synes det er greit før de gir og har begrunna det med at de ikke er vant med det hjemmefra og kan bli dårlige i magen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips og tilbakemeldinger :) Jeg har begynt å bli flinkere til å si ifra, men det er ikke det enkleste med ny svigerfamilie, er også redd for at det skal bli dårlig stemning/uvennskap :icon_redface: Heldigvis så begynner kjæresten min å se ting fra min side og presser ikke på å ta henne med. Har følt det veldig påtvunget at hunden alltid skal være med. Jeg er litt redd jeg skal sprekke bare :P Det går seg sikkert til :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tar sikkert litt tid før dere alle blir kjente med hverandre og det er en øvelse å sette grenser for svigerfamilien. Du får bare stå på ditt og eventuelt forklare hvorfor du vil ha det sånn og hva du tenker rundt hundeholdet ditt. Det skal holde å si nei og ikke måtte forklare seg blå, men noen ganger kan det lønne seg å fortelle mer sånn at de skjønner bedre hvordan du tenker. De trenger ikke være enige, men de må respektere at du gjør sånn med hunden din og ikke blande seg. Om du ikke orker å ta det, så lar du hunden være hjemme til dere blir bedre kjent og du synes det er greit å sette grenser. De er voksne mennesker og du kan forvente at de skal respektere deg og dine grenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Poter skrev:

Det tar sikkert litt tid før dere alle blir kjente med hverandre og det er en øvelse å sette grenser for svigerfamilien. Du får bare stå på ditt og eventuelt forklare hvorfor du vil ha det sånn og hva du tenker rundt hundeholdet ditt. Det skal holde å si nei og ikke måtte forklare seg blå, men noen ganger kan det lønne seg å fortelle mer sånn at de skjønner bedre hvordan du tenker. De trenger ikke være enige, men de må respektere at du gjør sånn med hunden din og ikke blande seg. Om du ikke orker å ta det, så lar du hunden være hjemme til dere blir bedre kjent og du synes det er greit å sette grenser. De er voksne mennesker og du kan forvente at de skal respektere deg og dine grenser.

Håper det blir bedre :) Kjæresten min og jeg har begynt å planlegge å flytte sammen, og dette er det eneste negative ved å flytte sammen. Det er sikkert derfor jeg tenker en del på det nå og :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...