Gå til innhold
Hundesonen.no

Unghund som er høy bak, kan det rette seg ut?


Zirael
 Share

Recommended Posts

Jeg har en dalmatiner på 7 mnd som er utrolig vakker og rasetypisk. Oppdretter har store forventninger til han, og meg siden hun ønsker at han skal stilles gjevnlig. Men det som er greia er at han har vært høyere bak enn fremme siden han var 4-5 mnd gammel og ser ganske så uproposjonert ut :P jeg vet at de gjerne vokser litt her og litt der, men nå har hatt blitt ganske stor (30 kg og ca 60cm over skuldra) og jeg lurer på om det fortsatt kan rette seg ut? Har noen erfaring med det?

Han skal i all hovedsak bli veggedyrhund og er under utdanning, så om det skal vise seg at han ikke egnes til utstilling så gjør det absolutt ingenting for min del. Han er jo bare koseklumpen selv ?

Skal se om jeg får tatt et bilde av han senere der høydeforskjellen vises så dere kan få se. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke vært bekymret - han er en stor valp, og kan enda vokse i rykk og napp til han blir to år. Jeg har sett veldig mye verre bli helt okay til slutt - din hund har for eksempel per i dag ikke strukket seg fullstendig ut av knevinklene sine, som noen gjør i den alderen. Det kan han gjøre senere, men når de har gode vinkler som valper så kommer de som regel tilbake.

Han har masse tid foran seg til å utvikle seg, og dette er ikke en gang en veldig bakhøy valp sammenlignet med hva jeg kan se i egen rasering ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min dalmatiner var også høy bak i den alderen ? jevner seg som regel ut.

Jeg har ett annet innspill. Tren på frihandling ? tren på at hunden stiller seg opp selv og å trave i slakt bånd. Det ser så mye finere ut samt at det blir en bedre opplevelse i ringen for hunden... 

 

Er så alt for mange dalmatinere som henger i lina, harker, brekker seg og blir strupa i ringen ? blir glad når jeg ser hunder fristilles ? det er verdt treninga!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ut som en helt vanlig dalmatinerunghund :)


Ser ikke høy ut på det siste bildet, på det andre står han jo veldig understilt så da er det ikke rart han ser høy ut bak.
Og enig med slush, ser finere ut når lina er slakk og halshuden ikke henger over [emoji3]
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7.10.2016 at 5:42 PM, Shlush skrev:

Min dalmatiner var også høy bak i den alderen ? jevner seg som regel ut.

Jeg har ett annet innspill. Tren på frihandling ? tren på at hunden stiller seg opp selv og å trave i slakt bånd. Det ser så mye finere ut samt at det blir en bedre opplevelse i ringen for hunden... 

 

Er så alt for mange dalmatinere som henger i lina, harker, brekker seg og blir strupa i ringen ? blir glad når jeg ser hunder fristilles ? det er verdt treninga!

Ok, fint å høre :) 

Vi har trent en del på frihandling og det går veldig fint hjemme uten forstyrrelser og slikt, men på utstillingsområdet blandt andre hunder blir han helt vill! Han trekker og går mer på to enn på fire, jeg er egentlig ganske inponert over at hun klarte å få han til å stå rolig lenge nok til at dommeren fikk sett ham skikkelig  ? Han har vært på to utstillinger og ble begge gangene stilt av noen andre flinke handlere. 

Jeg skal stille han selv etterhvert men ønsker å delta på utstillingskurs først for å lære meg mer om hvordan det skal gjøres. 

Men jeg er uansett enig med deg, frihandling ser mye bedre ut og er mye bedre for hunden i ringen. 

Takk for innspill :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...