Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en fransk bulldog hann, 2 år gammel. Han er glad i og fungerer godt med andre hunder, og mennesker til en viss grad. Han har alltid hatt et sterkt ressursforsvar, og har siden han var 3 mnd glefset hvis noen har nærmet seg ting han har fått tak i (flaskekorker, papirbiter, mat som faller på gulvet etc). Hans egen mat og egne leker har aldri vært et problem, jeg kan stikke hendene inn i munnen hans for å ta lekene hans, det går fint.

Etter hvert har han også glefset og bitt i andre situasjoner. For eksempel en gang på kjøkkenet, hvor jeg skulle åpne ovnsdøren og syntes hunden var for nærme, satte jeg frem foten for å hindre ham. Da bet han meg i foten. Ikke en alvorlig skade, men jeg fikk en liten flenge og begynte å blø.

Denne uken ble han passet av et familiemedlem som har passet ham mange ganger før, og kjenner til adferden hans. Hun prøvde å ta på ham selen før de skulle ut, og da glefset han etter henne. Dagen etter glefset han etter og bet i føttene/skoene til naboen hennes. I dag tidlig glefset han etter mannen min da han skulle ta på selen.

Å klippe klør er også et problem, han glefser og biter. Vi har filt klørene med elektrisk fil, det går helt fint. Veterinærbesøk krever fire hender, to som holder foran og to som holder bak, mens veterinæren gir sedering. Han glefser når veterinæren prøver å lytte på ham. Den som holder foran må ha lange hansker for å ikke bli bitt. Vi har selvfølgelig vurdert om han har vondt et sted, men har lagt denne tanken fra oss.

Spørsmålet nå blir jo om han burde avlives. Jeg syns det er veldig trist å tenke på, men han reagerer jo med glefsing på alt han syns er ubehagelig.. Jeg har tenkt på det en god stund nå, men vil gjerne høre andres mening før jeg gjør noe. 

Skrevet

Hvordan er foreldrene og søsknene til denne hunden?

Min umiddelbare tanke er at denne hunden enten har veldig vondt/stort ubehag et sted, eller en adferd som har blitt håndtert feil eller forsterket på en eller annen måte fra tidlig alder. Nå har adferden uansett vært der i så lang tid at det kan være vanskelig å se hva som er hva.

Men jeg tenker ihvertfall i første omgang en grundig utredning, og så hjelp av noen til å se på adferden til hunden (og dere!)  hjemme og gi råd om hvordan dere kan jobbe med dette. Har dere gjort noe for å jobbe med det fra da han begynte med det, eller bare levd med det?

  • Like 2
Skrevet (endret)

Jeg har også en som glefser og gjør utfall om han ikke liker noe. Veldig ubehagelig og stort sett veldig uforutsigbart, da han f.eks fint kan klappes på låret én dag, mens den neste dagen spinner han rundt for å "ta" oss når vi klapper samme sted. Om vi skulle være så uheldig å komme borti ham med benet, har vi en snerrende, gal hund rundt anklene i noen sekunder før han gir seg.

Han er både gjennomrøntget og gjennomklemt på uten å finne noe fysisk galt. Har noen få ganger klart å ta tak i ham når han gjør sånt, han smetter stort sett unna, men da blokker han fullstendig ut og alt blir enda verre. Og da synker jo ikke "straffen" inn. 

Hadde dette vært en stor hund hadde jeg ikke maktet eller tørt å ha ham, da jeg aldri kan stole på ham.

Han har selvfølgelig noen fine sider også, men de blir fort overskygget av denne oppførselen.

Han har hittil ikke bitt noen. Men jeg er redd den dagen kommer?. 

Dette er en hund som aldri noen gang har opplevd noen form for skremsel/vold. Han har vært "rar" siden han kom i hus 8 uker gammel. 

Dårlig med råd fra denne kanten, dessverre.

Han har også en del ressursforsvar av mat og godbiter. Men det er verst ovenfor katten.

 

Endret av SAGA

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...