Hvordan opprettholde genetisk variasjon?

[Lunatic]

Jeg har alltid vært fascinert av genetikk, avl og alt som hører med. Nå har jeg sittet og lest en del om genetisk variasjon, og jeg tenkte det hadde vært interessant å høre deres meninger, diskusjoner og synspunkter rundt det mtp hundeavl.

Hvordan vil dere, som oppdrettere, opprettholde den genetiske variasjonen i deres rase? Hvorfor er det viktig, og hva skjer eventuelt om man glemmer det aspektet i hundeavlen?
Finnes det også noen kulturelle forskjeller på hvor seriøst man tar dette?

[Easy]

På 6.10.2016 at 7:02 AM, Lunatic skrev:

Jeg har alltid vært fascinert av genetikk, avl og alt som hører med. Nå har jeg sittet og lest en del om genetisk variasjon, og jeg tenkte det hadde vært interessant å høre deres meninger, diskusjoner og synspunkter rundt det mtp hundeavl.

Hvordan vil dere, som oppdrettere, opprettholde den genetiske variasjonen i deres rase? Hvorfor er det viktig, og hva skjer eventuelt om man glemmer det aspektet i hundeavlen?
Finnes det også noen kulturelle forskjeller på hvor seriøst man tar dette?

Jeg er ganske opptatt av genetisk variasjon siden jeg selv har en rase som er liten genetisk. Det sies at 80-90% av alle korthårscollies med europeisk herkomst stammer fra tre kull etter én og samme tispe (men med tre forskjellige langhårede fedre) på femti-tallet.

Jeg tror måten å opprettholde den lille genetiske variasjonen som finnes er å bruke flest mulig hunder i avl i hver generasjon, den grad det er mulig (mht til helse etc). I praksis betyr det at i stedet for at èn flott og populær hannhund eller tispe i ett kull skal brukes flere ganger, så er det bedre å bruke 2-4 søsken i samme kull én gang hver. På den måten får man overført flere gener fra far og mor videre til neste generasjon. Også lurt å tenke på å ikke overbruke barnebarn av populære avlshunder i de følgende generasjonene, mens etterkommere av andre hunder blir lite eller ikke brukt.

Parallelt med det så er det lurt å få inn litt "nytt" blod fra andre linjer som er bevart i andre land. Synes korthårsoppdrettere i Europa er generelt flinke til å hente inn nye avlshunder med jevne mellomrom.

Ja, ser ut som det finnes litt kulturelle forskjeller på hvordan man ser på det med avl og genetisk variasjon. Har f.eks blitt positivt overrasket over at oppdrettere i rasens hjemland har tatt inn nye avlshunder fra andre land (egentlig fra de samme linjene lenger bak, men etter noen generasjoner er det jo likevel litt ulikt), men samtidig blir jeg skuffet over hvordan de forvalter de "nye" genene: Etter få generasjoner er nå 80-90% av alle kull linjeavlet på de showy nye utenlandske hundene, og man skal lete en stund for å finne kull der de gamle engelske linjene er bevart. En generasjon til nå så finnes det ikke lenger "rene" engelskættede hunder å oppdrive; med andre ord genetisk variasjon som har gått tapt for all ettertid. Pussig måte å "redde" rasen på i mine øyne.

I land som USA har jeg inntrykk av at man fortsatt bruker linje- og innavl i stor utstrekning for å befeste type, men samtidig gjør de fleste oppdrettere det på en noen lunde "vitenskapelig" måte og sørger for å utavle til ubelslektede linjer/familier for hver fjerde eller femte generasjon. Denne metoden funker muligens ganske greit så lenge det er nok ubeslektede linjer å ta av. I land som England er det ikke det; der skal "alle" bruke de samme få populære hannhundene...

Ellers har jeg inntrykk av at oppdrettere av rasen, spesielt i Nord-Europa er blitt ganske bevisste på det med å bevare og helst øke den genetisk variasjonen. Resten av verden er ikke like opptatt av det.