Gå til innhold
Hundesonen.no

Skeptisk mittelspitz


Charliee
 Share

Recommended Posts

Hei!

Vi har en mittelspitz hannhund på 1,5 år. Vi fikk han fra kennel som driver oppdrett på mittelspitz da han var valp, 8-10 uker.
Når vi er ute så bjeffer og knurrer han på alt av mennesker, sykler, andre hunder osv.
Han er med andre ord litt vanskelig å ha med å gjøre og han høres aggressiv ut.
Han vil ikke bli hilst på og han går ikke bort til andre hunder. Han er veldig skeptisk og redd. 
Han ble sosialisert med både mennesker og dyr da han var valp og gikk uten bånd når vi var ute på turer uten problemer. Vi vet ikke hva det er som har gjort han slik.
Men nå begynner han å bli en jobb å ha med å gjøre. Vi klarer ikke klippe klørne hans uten at han blir redd og sint og derfor glefser etter hendene våre.
Vi har prøvd å la han gå uten bånd igjen, men det nytter ikke. Vi har prøvd godtebit metoden, forskjellige måter å snakke på/oppføre oss på når han gjør noe galt, enkle repetisjoner og det meste. Jeg har prøvd å lese meg frem til en del, men er ikke lett å finne særlig om rasen. Føles ut som vi har prøvd alt.

Vi har også en yorkie som er lydig, kan helt fint gå uten bånd når vi er på både små tisseturer og lengre skogsturer og har aldri vært et problem.

Jeg forstår rett og slett ikke hva vi skal gjøre lenger. 
Jeg elsker vovvene mine over alt på jord, så dette er veldig vondt! :(

Noen som har erfaring?
Tips og råd til hva vi kan gjøre??

På forhånd takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hatt, og har fortsatt litt problemer med dette med bjeffing og knurring på andre mennesker på tur. Spesielt når vi møter syklister og andre som går med hundene sine.

Vi har slitt med dette helt siden vi fikk han for snart et år siden. Har prøvd alt mulig egentlig, alt fra kjefte på han når han bjeffer, gi masse godbiter, sette oss ned med han og kose mens det kommer andre forbi. Det som fungerte best til slutt, var å bare holde båndet slik at hunden går vedsiden av meg, og gå rett forbi de vi møter. Bjeffet han, så overså jeg det. Var han flink fikk han godbit.

Dette fungerte til en viss grad, noen ganger var han kjempeflink, andre ganger ikke.

For et par uker siden kjøpte jeg meg en bok som heter 100% positiv hverdagslydighet. Nå har han ikke bjeffet på noen vi har møtt på tur på flere dager.

Jeg har trent på kontakt. Har lært han at når jeg plystrer, skal han oppsøke meg, og da får han godbit. De par siste dagene, har han ikke brydd seg om menneskene vi har møtt. Om jeg ser han begynner å bli oppmerksom på de vi møter, plystrer jeg og han får godbiter mens vi går forbi personene. Fungerer utrolig bra for oss i allefall!

Anbefaler deg å lese den boken jeg nevnte, den har hjulpet meg masse angående bjeffing på tur. :)

Du trenger heller ikke å la andre mennesker hilse på han når dere går tur. Om han er redd/skeptisk for fremmede mennesker sånn som vår, vil det bare være skremmende for hunden. Det er jo også mest sannsynlig derfor den bjeffer også, fordi han er redd. Om han da kommer i en situasjon hvor han blir nødt til å hilse på de, kan det bare gjøre situasjonen verre og han vil da i hvertfall ikke slutte å bjeffe.

Jeg får forresten heller ikke klipt klørne på vår, da ender det med at han biter oss. Så hver gang han skal klippe klørne, må vi til dyrlegen så han får sove mens det klippes. Kjipt, og dyrt.. Men sånn er det nå. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, marim skrev:

Jeg har også hatt, og har fortsatt litt problemer med dette med bjeffing og knurring på andre mennesker på tur. Spesielt når vi møter syklister og andre som går med hundene sine.

Vi har slitt med dette helt siden vi fikk han for snart et år siden. Har prøvd alt mulig egentlig, alt fra kjefte på han når han bjeffer, gi masse godbiter, sette oss ned med han og kose mens det kommer andre forbi. Det som fungerte best til slutt, var å bare holde båndet slik at hunden går vedsiden av meg, og gå rett forbi de vi møter. Bjeffet han, så overså jeg det. Var han flink fikk han godbit.

Dette fungerte til en viss grad, noen ganger var han kjempeflink, andre ganger ikke.

For et par uker siden kjøpte jeg meg en bok som heter 100% positiv hverdagslydighet. Nå har han ikke bjeffet på noen vi har møtt på tur på flere dager.

Jeg har trent på kontakt. Har lært han at når jeg plystrer, skal han oppsøke meg, og da får han godbit. De par siste dagene, har han ikke brydd seg om menneskene vi har møtt. Om jeg ser han begynner å bli oppmerksom på de vi møter, plystrer jeg og han får godbiter mens vi går forbi personene. Fungerer utrolig bra for oss i allefall!

Anbefaler deg å lese den boken jeg nevnte, den har hjulpet meg masse angående bjeffing på tur. :)

Du trenger heller ikke å la andre mennesker hilse på han når dere går tur. Om han er redd/skeptisk for fremmede mennesker sånn som vår, vil det bare være skremmende for hunden. Det er jo også mest sannsynlig derfor den bjeffer også, fordi han er redd. Om han da kommer i en situasjon hvor han blir nødt til å hilse på de, kan det bare gjøre situasjonen verre og han vil da i hvertfall ikke slutte å bjeffe.

Jeg får forresten heller ikke klipt klørne på vår, da ender det med at han biter oss. Så hver gang han skal klippe klørne, må vi til dyrlegen så han får sove mens det klippes. Kjipt, og dyrt.. Men sånn er det nå. :P

TUSEN TUSEN TAKK for svar!!

Den skal jeg kjøpe og dette skal definitivt prøves! 

Igjen, tusen takk, nå føler jeg meg litt reddet her!:D
Ha en god kveld!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Charliee skrev:

TUSEN TUSEN TAKK for svar!!

Den skal jeg kjøpe og dette skal definitivt prøves! 

Igjen, tusen takk, nå føler jeg meg litt reddet her!:D
Ha en god kveld!

Godt å høre ?

Som de andre skriver under her, kan det også være lurt å kontakte en atferdsterapeut også. Vi gjorde det noen mnd etter vi tok over hunden vår, som viste seg å være en del agressiv. Vi sleit med at han bet og utagerte ofte. Etter at hun var hos oss har han ikke bitt på flere mnd. Det reddet oss rett og slett. 

Og etter jeg begynte å lese boken 100% hverdagslydighet og i tillegg anvender noe av det vi lærte av terapeuten, går det mye bedre. Bare små ting som henger igjen som vi fortsatt må jobbe med. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...