Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Vi har en mittelspitz hannhund på 1,5 år. Vi fikk han fra kennel som driver oppdrett på mittelspitz da han var valp, 8-10 uker.
Når vi er ute så bjeffer og knurrer han på alt av mennesker, sykler, andre hunder osv.
Han er med andre ord litt vanskelig å ha med å gjøre og han høres aggressiv ut.
Han vil ikke bli hilst på og han går ikke bort til andre hunder. Han er veldig skeptisk og redd. 
Han ble sosialisert med både mennesker og dyr da han var valp og gikk uten bånd når vi var ute på turer uten problemer. Vi vet ikke hva det er som har gjort han slik.
Men nå begynner han å bli en jobb å ha med å gjøre. Vi klarer ikke klippe klørne hans uten at han blir redd og sint og derfor glefser etter hendene våre.
Vi har prøvd å la han gå uten bånd igjen, men det nytter ikke. Vi har prøvd godtebit metoden, forskjellige måter å snakke på/oppføre oss på når han gjør noe galt, enkle repetisjoner og det meste. Jeg har prøvd å lese meg frem til en del, men er ikke lett å finne særlig om rasen. Føles ut som vi har prøvd alt.

Vi har også en yorkie som er lydig, kan helt fint gå uten bånd når vi er på både små tisseturer og lengre skogsturer og har aldri vært et problem.

Jeg forstår rett og slett ikke hva vi skal gjøre lenger. 
Jeg elsker vovvene mine over alt på jord, så dette er veldig vondt! :(

Noen som har erfaring?
Tips og råd til hva vi kan gjøre??

På forhånd takk!

Skrevet

Jeg har også hatt, og har fortsatt litt problemer med dette med bjeffing og knurring på andre mennesker på tur. Spesielt når vi møter syklister og andre som går med hundene sine.

Vi har slitt med dette helt siden vi fikk han for snart et år siden. Har prøvd alt mulig egentlig, alt fra kjefte på han når han bjeffer, gi masse godbiter, sette oss ned med han og kose mens det kommer andre forbi. Det som fungerte best til slutt, var å bare holde båndet slik at hunden går vedsiden av meg, og gå rett forbi de vi møter. Bjeffet han, så overså jeg det. Var han flink fikk han godbit.

Dette fungerte til en viss grad, noen ganger var han kjempeflink, andre ganger ikke.

For et par uker siden kjøpte jeg meg en bok som heter 100% positiv hverdagslydighet. Nå har han ikke bjeffet på noen vi har møtt på tur på flere dager.

Jeg har trent på kontakt. Har lært han at når jeg plystrer, skal han oppsøke meg, og da får han godbit. De par siste dagene, har han ikke brydd seg om menneskene vi har møtt. Om jeg ser han begynner å bli oppmerksom på de vi møter, plystrer jeg og han får godbiter mens vi går forbi personene. Fungerer utrolig bra for oss i allefall!

Anbefaler deg å lese den boken jeg nevnte, den har hjulpet meg masse angående bjeffing på tur. :)

Du trenger heller ikke å la andre mennesker hilse på han når dere går tur. Om han er redd/skeptisk for fremmede mennesker sånn som vår, vil det bare være skremmende for hunden. Det er jo også mest sannsynlig derfor den bjeffer også, fordi han er redd. Om han da kommer i en situasjon hvor han blir nødt til å hilse på de, kan det bare gjøre situasjonen verre og han vil da i hvertfall ikke slutte å bjeffe.

Jeg får forresten heller ikke klipt klørne på vår, da ender det med at han biter oss. Så hver gang han skal klippe klørne, må vi til dyrlegen så han får sove mens det klippes. Kjipt, og dyrt.. Men sånn er det nå. :P

Skrevet
1 time siden, marim skrev:

Jeg har også hatt, og har fortsatt litt problemer med dette med bjeffing og knurring på andre mennesker på tur. Spesielt når vi møter syklister og andre som går med hundene sine.

Vi har slitt med dette helt siden vi fikk han for snart et år siden. Har prøvd alt mulig egentlig, alt fra kjefte på han når han bjeffer, gi masse godbiter, sette oss ned med han og kose mens det kommer andre forbi. Det som fungerte best til slutt, var å bare holde båndet slik at hunden går vedsiden av meg, og gå rett forbi de vi møter. Bjeffet han, så overså jeg det. Var han flink fikk han godbit.

Dette fungerte til en viss grad, noen ganger var han kjempeflink, andre ganger ikke.

For et par uker siden kjøpte jeg meg en bok som heter 100% positiv hverdagslydighet. Nå har han ikke bjeffet på noen vi har møtt på tur på flere dager.

Jeg har trent på kontakt. Har lært han at når jeg plystrer, skal han oppsøke meg, og da får han godbit. De par siste dagene, har han ikke brydd seg om menneskene vi har møtt. Om jeg ser han begynner å bli oppmerksom på de vi møter, plystrer jeg og han får godbiter mens vi går forbi personene. Fungerer utrolig bra for oss i allefall!

Anbefaler deg å lese den boken jeg nevnte, den har hjulpet meg masse angående bjeffing på tur. :)

Du trenger heller ikke å la andre mennesker hilse på han når dere går tur. Om han er redd/skeptisk for fremmede mennesker sånn som vår, vil det bare være skremmende for hunden. Det er jo også mest sannsynlig derfor den bjeffer også, fordi han er redd. Om han da kommer i en situasjon hvor han blir nødt til å hilse på de, kan det bare gjøre situasjonen verre og han vil da i hvertfall ikke slutte å bjeffe.

Jeg får forresten heller ikke klipt klørne på vår, da ender det med at han biter oss. Så hver gang han skal klippe klørne, må vi til dyrlegen så han får sove mens det klippes. Kjipt, og dyrt.. Men sånn er det nå. :P

TUSEN TUSEN TAKK for svar!!

Den skal jeg kjøpe og dette skal definitivt prøves! 

Igjen, tusen takk, nå føler jeg meg litt reddet her!:D
Ha en god kveld!

Skrevet

Han er jo også i sin andre kjønnsmodning nå, og da kan det komme frem noen mindre trivelige trekk. Jeg vil egentlig anbefale deg å kontakte noen som kan hjelpe dere med atferd og trening, slik at dere får hjelp uten at dere må lese dere opp på alt selv.

Skrevet
2 timer siden, Charliee skrev:

TUSEN TUSEN TAKK for svar!!

Den skal jeg kjøpe og dette skal definitivt prøves! 

Igjen, tusen takk, nå føler jeg meg litt reddet her!:D
Ha en god kveld!

Godt å høre ?

Som de andre skriver under her, kan det også være lurt å kontakte en atferdsterapeut også. Vi gjorde det noen mnd etter vi tok over hunden vår, som viste seg å være en del agressiv. Vi sleit med at han bet og utagerte ofte. Etter at hun var hos oss har han ikke bitt på flere mnd. Det reddet oss rett og slett. 

Og etter jeg begynte å lese boken 100% hverdagslydighet og i tillegg anvender noe av det vi lærte av terapeuten, går det mye bedre. Bare små ting som henger igjen som vi fortsatt må jobbe med. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...