Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Vi har en mittelspitz hannhund på 1,5 år. Vi fikk han fra kennel som driver oppdrett på mittelspitz da han var valp, 8-10 uker.
Når vi er ute så bjeffer og knurrer han på alt av mennesker, sykler, andre hunder osv.
Han er med andre ord litt vanskelig å ha med å gjøre og han høres aggressiv ut.
Han vil ikke bli hilst på og han går ikke bort til andre hunder. Han er veldig skeptisk og redd. 
Han ble sosialisert med både mennesker og dyr da han var valp og gikk uten bånd når vi var ute på turer uten problemer. Vi vet ikke hva det er som har gjort han slik.
Men nå begynner han å bli en jobb å ha med å gjøre. Vi klarer ikke klippe klørne hans uten at han blir redd og sint og derfor glefser etter hendene våre.
Vi har prøvd å la han gå uten bånd igjen, men det nytter ikke. Vi har prøvd godtebit metoden, forskjellige måter å snakke på/oppføre oss på når han gjør noe galt, enkle repetisjoner og det meste. Jeg har prøvd å lese meg frem til en del, men er ikke lett å finne særlig om rasen. Føles ut som vi har prøvd alt.

Vi har også en yorkie som er lydig, kan helt fint gå uten bånd når vi er på både små tisseturer og lengre skogsturer og har aldri vært et problem.

Jeg forstår rett og slett ikke hva vi skal gjøre lenger. 
Jeg elsker vovvene mine over alt på jord, så dette er veldig vondt! :(

Noen som har erfaring?
Tips og råd til hva vi kan gjøre??

På forhånd takk!

Skrevet

Jeg har også hatt, og har fortsatt litt problemer med dette med bjeffing og knurring på andre mennesker på tur. Spesielt når vi møter syklister og andre som går med hundene sine.

Vi har slitt med dette helt siden vi fikk han for snart et år siden. Har prøvd alt mulig egentlig, alt fra kjefte på han når han bjeffer, gi masse godbiter, sette oss ned med han og kose mens det kommer andre forbi. Det som fungerte best til slutt, var å bare holde båndet slik at hunden går vedsiden av meg, og gå rett forbi de vi møter. Bjeffet han, så overså jeg det. Var han flink fikk han godbit.

Dette fungerte til en viss grad, noen ganger var han kjempeflink, andre ganger ikke.

For et par uker siden kjøpte jeg meg en bok som heter 100% positiv hverdagslydighet. Nå har han ikke bjeffet på noen vi har møtt på tur på flere dager.

Jeg har trent på kontakt. Har lært han at når jeg plystrer, skal han oppsøke meg, og da får han godbit. De par siste dagene, har han ikke brydd seg om menneskene vi har møtt. Om jeg ser han begynner å bli oppmerksom på de vi møter, plystrer jeg og han får godbiter mens vi går forbi personene. Fungerer utrolig bra for oss i allefall!

Anbefaler deg å lese den boken jeg nevnte, den har hjulpet meg masse angående bjeffing på tur. :)

Du trenger heller ikke å la andre mennesker hilse på han når dere går tur. Om han er redd/skeptisk for fremmede mennesker sånn som vår, vil det bare være skremmende for hunden. Det er jo også mest sannsynlig derfor den bjeffer også, fordi han er redd. Om han da kommer i en situasjon hvor han blir nødt til å hilse på de, kan det bare gjøre situasjonen verre og han vil da i hvertfall ikke slutte å bjeffe.

Jeg får forresten heller ikke klipt klørne på vår, da ender det med at han biter oss. Så hver gang han skal klippe klørne, må vi til dyrlegen så han får sove mens det klippes. Kjipt, og dyrt.. Men sånn er det nå. :P

Skrevet
1 time siden, marim skrev:

Jeg har også hatt, og har fortsatt litt problemer med dette med bjeffing og knurring på andre mennesker på tur. Spesielt når vi møter syklister og andre som går med hundene sine.

Vi har slitt med dette helt siden vi fikk han for snart et år siden. Har prøvd alt mulig egentlig, alt fra kjefte på han når han bjeffer, gi masse godbiter, sette oss ned med han og kose mens det kommer andre forbi. Det som fungerte best til slutt, var å bare holde båndet slik at hunden går vedsiden av meg, og gå rett forbi de vi møter. Bjeffet han, så overså jeg det. Var han flink fikk han godbit.

Dette fungerte til en viss grad, noen ganger var han kjempeflink, andre ganger ikke.

For et par uker siden kjøpte jeg meg en bok som heter 100% positiv hverdagslydighet. Nå har han ikke bjeffet på noen vi har møtt på tur på flere dager.

Jeg har trent på kontakt. Har lært han at når jeg plystrer, skal han oppsøke meg, og da får han godbit. De par siste dagene, har han ikke brydd seg om menneskene vi har møtt. Om jeg ser han begynner å bli oppmerksom på de vi møter, plystrer jeg og han får godbiter mens vi går forbi personene. Fungerer utrolig bra for oss i allefall!

Anbefaler deg å lese den boken jeg nevnte, den har hjulpet meg masse angående bjeffing på tur. :)

Du trenger heller ikke å la andre mennesker hilse på han når dere går tur. Om han er redd/skeptisk for fremmede mennesker sånn som vår, vil det bare være skremmende for hunden. Det er jo også mest sannsynlig derfor den bjeffer også, fordi han er redd. Om han da kommer i en situasjon hvor han blir nødt til å hilse på de, kan det bare gjøre situasjonen verre og han vil da i hvertfall ikke slutte å bjeffe.

Jeg får forresten heller ikke klipt klørne på vår, da ender det med at han biter oss. Så hver gang han skal klippe klørne, må vi til dyrlegen så han får sove mens det klippes. Kjipt, og dyrt.. Men sånn er det nå. :P

TUSEN TUSEN TAKK for svar!!

Den skal jeg kjøpe og dette skal definitivt prøves! 

Igjen, tusen takk, nå føler jeg meg litt reddet her!:D
Ha en god kveld!

Skrevet

Han er jo også i sin andre kjønnsmodning nå, og da kan det komme frem noen mindre trivelige trekk. Jeg vil egentlig anbefale deg å kontakte noen som kan hjelpe dere med atferd og trening, slik at dere får hjelp uten at dere må lese dere opp på alt selv.

Skrevet
2 timer siden, Charliee skrev:

TUSEN TUSEN TAKK for svar!!

Den skal jeg kjøpe og dette skal definitivt prøves! 

Igjen, tusen takk, nå føler jeg meg litt reddet her!:D
Ha en god kveld!

Godt å høre ?

Som de andre skriver under her, kan det også være lurt å kontakte en atferdsterapeut også. Vi gjorde det noen mnd etter vi tok over hunden vår, som viste seg å være en del agressiv. Vi sleit med at han bet og utagerte ofte. Etter at hun var hos oss har han ikke bitt på flere mnd. Det reddet oss rett og slett. 

Og etter jeg begynte å lese boken 100% hverdagslydighet og i tillegg anvender noe av det vi lærte av terapeuten, går det mye bedre. Bare små ting som henger igjen som vi fortsatt må jobbe med. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...