Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Vi har en mittelspitz hannhund på 1,5 år. Vi fikk han fra kennel som driver oppdrett på mittelspitz da han var valp, 8-10 uker.
Når vi er ute så bjeffer og knurrer han på alt av mennesker, sykler, andre hunder osv.
Han er med andre ord litt vanskelig å ha med å gjøre og han høres aggressiv ut.
Han vil ikke bli hilst på og han går ikke bort til andre hunder. Han er veldig skeptisk og redd. 
Han ble sosialisert med både mennesker og dyr da han var valp og gikk uten bånd når vi var ute på turer uten problemer. Vi vet ikke hva det er som har gjort han slik.
Men nå begynner han å bli en jobb å ha med å gjøre. Vi klarer ikke klippe klørne hans uten at han blir redd og sint og derfor glefser etter hendene våre.
Vi har prøvd å la han gå uten bånd igjen, men det nytter ikke. Vi har prøvd godtebit metoden, forskjellige måter å snakke på/oppføre oss på når han gjør noe galt, enkle repetisjoner og det meste. Jeg har prøvd å lese meg frem til en del, men er ikke lett å finne særlig om rasen. Føles ut som vi har prøvd alt.

Vi har også en yorkie som er lydig, kan helt fint gå uten bånd når vi er på både små tisseturer og lengre skogsturer og har aldri vært et problem.

Jeg forstår rett og slett ikke hva vi skal gjøre lenger. 
Jeg elsker vovvene mine over alt på jord, så dette er veldig vondt! :(

Noen som har erfaring?
Tips og råd til hva vi kan gjøre??

På forhånd takk!

Skrevet

Jeg har også hatt, og har fortsatt litt problemer med dette med bjeffing og knurring på andre mennesker på tur. Spesielt når vi møter syklister og andre som går med hundene sine.

Vi har slitt med dette helt siden vi fikk han for snart et år siden. Har prøvd alt mulig egentlig, alt fra kjefte på han når han bjeffer, gi masse godbiter, sette oss ned med han og kose mens det kommer andre forbi. Det som fungerte best til slutt, var å bare holde båndet slik at hunden går vedsiden av meg, og gå rett forbi de vi møter. Bjeffet han, så overså jeg det. Var han flink fikk han godbit.

Dette fungerte til en viss grad, noen ganger var han kjempeflink, andre ganger ikke.

For et par uker siden kjøpte jeg meg en bok som heter 100% positiv hverdagslydighet. Nå har han ikke bjeffet på noen vi har møtt på tur på flere dager.

Jeg har trent på kontakt. Har lært han at når jeg plystrer, skal han oppsøke meg, og da får han godbit. De par siste dagene, har han ikke brydd seg om menneskene vi har møtt. Om jeg ser han begynner å bli oppmerksom på de vi møter, plystrer jeg og han får godbiter mens vi går forbi personene. Fungerer utrolig bra for oss i allefall!

Anbefaler deg å lese den boken jeg nevnte, den har hjulpet meg masse angående bjeffing på tur. :)

Du trenger heller ikke å la andre mennesker hilse på han når dere går tur. Om han er redd/skeptisk for fremmede mennesker sånn som vår, vil det bare være skremmende for hunden. Det er jo også mest sannsynlig derfor den bjeffer også, fordi han er redd. Om han da kommer i en situasjon hvor han blir nødt til å hilse på de, kan det bare gjøre situasjonen verre og han vil da i hvertfall ikke slutte å bjeffe.

Jeg får forresten heller ikke klipt klørne på vår, da ender det med at han biter oss. Så hver gang han skal klippe klørne, må vi til dyrlegen så han får sove mens det klippes. Kjipt, og dyrt.. Men sånn er det nå. :P

Skrevet
1 time siden, marim skrev:

Jeg har også hatt, og har fortsatt litt problemer med dette med bjeffing og knurring på andre mennesker på tur. Spesielt når vi møter syklister og andre som går med hundene sine.

Vi har slitt med dette helt siden vi fikk han for snart et år siden. Har prøvd alt mulig egentlig, alt fra kjefte på han når han bjeffer, gi masse godbiter, sette oss ned med han og kose mens det kommer andre forbi. Det som fungerte best til slutt, var å bare holde båndet slik at hunden går vedsiden av meg, og gå rett forbi de vi møter. Bjeffet han, så overså jeg det. Var han flink fikk han godbit.

Dette fungerte til en viss grad, noen ganger var han kjempeflink, andre ganger ikke.

For et par uker siden kjøpte jeg meg en bok som heter 100% positiv hverdagslydighet. Nå har han ikke bjeffet på noen vi har møtt på tur på flere dager.

Jeg har trent på kontakt. Har lært han at når jeg plystrer, skal han oppsøke meg, og da får han godbit. De par siste dagene, har han ikke brydd seg om menneskene vi har møtt. Om jeg ser han begynner å bli oppmerksom på de vi møter, plystrer jeg og han får godbiter mens vi går forbi personene. Fungerer utrolig bra for oss i allefall!

Anbefaler deg å lese den boken jeg nevnte, den har hjulpet meg masse angående bjeffing på tur. :)

Du trenger heller ikke å la andre mennesker hilse på han når dere går tur. Om han er redd/skeptisk for fremmede mennesker sånn som vår, vil det bare være skremmende for hunden. Det er jo også mest sannsynlig derfor den bjeffer også, fordi han er redd. Om han da kommer i en situasjon hvor han blir nødt til å hilse på de, kan det bare gjøre situasjonen verre og han vil da i hvertfall ikke slutte å bjeffe.

Jeg får forresten heller ikke klipt klørne på vår, da ender det med at han biter oss. Så hver gang han skal klippe klørne, må vi til dyrlegen så han får sove mens det klippes. Kjipt, og dyrt.. Men sånn er det nå. :P

TUSEN TUSEN TAKK for svar!!

Den skal jeg kjøpe og dette skal definitivt prøves! 

Igjen, tusen takk, nå føler jeg meg litt reddet her!:D
Ha en god kveld!

Skrevet

Han er jo også i sin andre kjønnsmodning nå, og da kan det komme frem noen mindre trivelige trekk. Jeg vil egentlig anbefale deg å kontakte noen som kan hjelpe dere med atferd og trening, slik at dere får hjelp uten at dere må lese dere opp på alt selv.

Skrevet
2 timer siden, Charliee skrev:

TUSEN TUSEN TAKK for svar!!

Den skal jeg kjøpe og dette skal definitivt prøves! 

Igjen, tusen takk, nå føler jeg meg litt reddet her!:D
Ha en god kveld!

Godt å høre ?

Som de andre skriver under her, kan det også være lurt å kontakte en atferdsterapeut også. Vi gjorde det noen mnd etter vi tok over hunden vår, som viste seg å være en del agressiv. Vi sleit med at han bet og utagerte ofte. Etter at hun var hos oss har han ikke bitt på flere mnd. Det reddet oss rett og slett. 

Og etter jeg begynte å lese boken 100% hverdagslydighet og i tillegg anvender noe av det vi lærte av terapeuten, går det mye bedre. Bare små ting som henger igjen som vi fortsatt må jobbe med. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...