Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I mitt rasemiljø går diskusjonen for fullt. Er det noen vits i å øyelyse/goniskopere? Selv er jeg overbevist om at det har noe for seg, men hvordan er stemingen i andre rasemiljøer? Hvor langt har en kommet i forskning på arvbarhet på øyelidelser for de ulike rasene? Kan man si at siden man vet at trange vinkler (mest sannsynlig) er arvelig hos flat coated retriever, er de det hos basset eller siberian også? Hva mener folket her inne?

Skrevet

Nå har jo ikke jeg akkurat en annen rase, men jeg er også interessert i hva folk med andre raser mener om dette.
 

Jeg øyelyser og gonioskoperer selv, og synes det er en selvklarthet å gjøre med en rase som har lite rusk på helsefronten som kan testes for, men akkurat øyne er det litt diverse på. Selv om ikke trang/tett vinkel betyr automatisk glaukom så kan jeg ikke forstå annet enn ut fra den litteraturen jeg har lest at det øker muligheten for utvikling av glaukom betraktelig, spesielt dersom hunden skulle bli utsatt for et traume som påvirket trykket i øynene (fall med slag mot hode f.eks., skade i øyeregionen, eller at den fikk et voldsomt rykk i et halsbånd av en eller annen grunn). Det finnes riktignok også åpenvinkel glaukom men den er ikke så vanlig hos hund (men vanligste formen hos mennesker). 

Andre øyesykdommer som er registrert på rasen i ulike grader og mengder er katarakter, cornea dystrofi, retinal dysplasi, PRA (kjønnsbundet som sådan på min rase), PPM, distiachis, PHTVL/PHPV, og litt annet grums nå og da. 


For meg er det jo soleklart at det er lurt å øyelyse, da spesielt før avl. Men for andre er det slettes ikke så klart og tydelig. Enten de mener testene er for dårlige, arvbarheten for dårlig kartlagt eller at de ville merket det på hunden pga dens bruk og dermed er tester totalt overflødige.  Det er ingen krav til noen form for helsetest hverken fra raseklubber eller kennelklubber sentralt her i Norden (var i DK tidligere, dog ikke gonioskopi kun vanlig øyelysning). 

Er det jeg og de som tenker som meg som er på paranoia bærtur? Eller er de andre bare noen som kommer med halvdårlige unnskyldninger? 


Hva gjøres på din rase, og hvordan er rasemiljøet på den fronten der?

  • 2 weeks later...
Skrevet

Nei, dere er nok ikke de eneste som er interessert i øyelysing. Jeg får ikke helt tak i hva gynoskopi er, det sjekker vinkler i øynene i tilfelle grønn stær? Jeg trodde de så sånt på øyelysing? Jeg burde sikkert vite det, jeg sjekkes for sånt selv med ujevne mellomrom :P 

På belger så er ikke øyelysing vanlig. Eller, de øyelyser 1 gang før første gangen hunden brukes i avl, også er visst belgerne fri etter det, til tross for at det er forholdsvis vanlig med utviklingskatarakt på rasen. Det er heller ikke helt uvanlig med pannus, men det trenger man ikke en offisiell øyelysning for å diagnostisere, så det syns ikke på statistikker og oversikter i stor grad. 

På puddel øyelyses det oftere, men mest i forbindelse med avl. Nå har puddelklubben krav om at attesten ikke skal være mer enn 2 år gammel, mens det tidligere var ikke eldre enn 1 år. I tillegg har vi DNA-test for PRCD-PRA. På puddel har vi flere ting vi øyelyser for, som utviklingskatarakt, "vanlig" PRA og feilstilte øyehår, bl.a. 

Jeg øyelyser mine før hvert kull, minst. Leah ble øyelyst første gang når hun var året, Ali var halvannet (og Malin, som er @Belgerpia sin) ble øyelyst da hun var 2 år. Leah er fri for PRCD-PRA fordi foreldrene hennes er det. Malin har en mor som bærer, så hun har vi sendt inn DNA-test på, hun er også bærer, så hennes avkom må også DNA-testes. Ali har en pappa som er bærer, så hun må også testes før evt avl. 

Leah har fått påvist y-søms-katarakt, uten at det i seg selv gjør at jeg tar henne ut av avl. Hun har en HD-statistikk som både inneholder mange sjekka og mange fri (3 generasjoner med så å si hele kull, der 1 kullbror har C-hofter, resten er fritt. Forresten, 4 generasjoner med hennes kull, der 5 av 5 avkom er røntget fri), det er nesten unikt med så gjennomsjekka linjer som hun er fra. I tillegg så syns jeg hun er over gjennomsnittelig bra mentalt. Det er en litt sånn "tja, men"-greie for meg, for hun har også en bror med katarakt (ikke y-søm, uten at jeg husker hva han har), så det er ingen tvil om at det ligger katarakt på linjene hennes. Så jeg planlegger å øyenlyse henne igjen i januar, har hun fortsatt "bare" y-søms-katarakt, så vil jeg pare henne i mars. Jeg vil samtidig øyelyse Ali igjen, siden Leah var ganske ung da hun fikk katarakt. Hvis Leahs katarakt har utviklet seg, eller Ali har fått katarakt like tidlig, så må jeg revurdere om jeg parer henne igjen, og om Ali bør gå i avl. Det sitter langt inne å eksludere de fra avl, da jeg syns de har mye positivt med seg som er verdt å ta med videre. 

Det jeg ser etter når jeg ser etter hanne til Leah nå, er en godt voksen hann som ikke har anmerkninger på øyenene. Da må jeg nok fire på et av de andre kravene mine - at de ikke skal ha snørrogførti avkom fra før av, for jeg vil ikke fire på at de skal være HD-fri. 

Rasemiljøet, av de jeg har snakka med, skjønner ikke helt hvorfor jeg revurderer avl på Leah, tror jeg. Det er jo ikke y-søms-katarakt de ser etter på puddel. Sånn utover det, så syns jeg at de fleste oppdrettere (jeg kan jo ikke si alle, jeg kjenner ikke alle, og ikke alle avler i henhold til raseklubbens krav) er flinke til å øyelyse avlsdyrene sine. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...