Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I mitt rasemiljø går diskusjonen for fullt. Er det noen vits i å øyelyse/goniskopere? Selv er jeg overbevist om at det har noe for seg, men hvordan er stemingen i andre rasemiljøer? Hvor langt har en kommet i forskning på arvbarhet på øyelidelser for de ulike rasene? Kan man si at siden man vet at trange vinkler (mest sannsynlig) er arvelig hos flat coated retriever, er de det hos basset eller siberian også? Hva mener folket her inne?

Skrevet

Nå har jo ikke jeg akkurat en annen rase, men jeg er også interessert i hva folk med andre raser mener om dette.
 

Jeg øyelyser og gonioskoperer selv, og synes det er en selvklarthet å gjøre med en rase som har lite rusk på helsefronten som kan testes for, men akkurat øyne er det litt diverse på. Selv om ikke trang/tett vinkel betyr automatisk glaukom så kan jeg ikke forstå annet enn ut fra den litteraturen jeg har lest at det øker muligheten for utvikling av glaukom betraktelig, spesielt dersom hunden skulle bli utsatt for et traume som påvirket trykket i øynene (fall med slag mot hode f.eks., skade i øyeregionen, eller at den fikk et voldsomt rykk i et halsbånd av en eller annen grunn). Det finnes riktignok også åpenvinkel glaukom men den er ikke så vanlig hos hund (men vanligste formen hos mennesker). 

Andre øyesykdommer som er registrert på rasen i ulike grader og mengder er katarakter, cornea dystrofi, retinal dysplasi, PRA (kjønnsbundet som sådan på min rase), PPM, distiachis, PHTVL/PHPV, og litt annet grums nå og da. 


For meg er det jo soleklart at det er lurt å øyelyse, da spesielt før avl. Men for andre er det slettes ikke så klart og tydelig. Enten de mener testene er for dårlige, arvbarheten for dårlig kartlagt eller at de ville merket det på hunden pga dens bruk og dermed er tester totalt overflødige.  Det er ingen krav til noen form for helsetest hverken fra raseklubber eller kennelklubber sentralt her i Norden (var i DK tidligere, dog ikke gonioskopi kun vanlig øyelysning). 

Er det jeg og de som tenker som meg som er på paranoia bærtur? Eller er de andre bare noen som kommer med halvdårlige unnskyldninger? 


Hva gjøres på din rase, og hvordan er rasemiljøet på den fronten der?

  • 2 weeks later...
Skrevet

Nei, dere er nok ikke de eneste som er interessert i øyelysing. Jeg får ikke helt tak i hva gynoskopi er, det sjekker vinkler i øynene i tilfelle grønn stær? Jeg trodde de så sånt på øyelysing? Jeg burde sikkert vite det, jeg sjekkes for sånt selv med ujevne mellomrom :P 

På belger så er ikke øyelysing vanlig. Eller, de øyelyser 1 gang før første gangen hunden brukes i avl, også er visst belgerne fri etter det, til tross for at det er forholdsvis vanlig med utviklingskatarakt på rasen. Det er heller ikke helt uvanlig med pannus, men det trenger man ikke en offisiell øyelysning for å diagnostisere, så det syns ikke på statistikker og oversikter i stor grad. 

På puddel øyelyses det oftere, men mest i forbindelse med avl. Nå har puddelklubben krav om at attesten ikke skal være mer enn 2 år gammel, mens det tidligere var ikke eldre enn 1 år. I tillegg har vi DNA-test for PRCD-PRA. På puddel har vi flere ting vi øyelyser for, som utviklingskatarakt, "vanlig" PRA og feilstilte øyehår, bl.a. 

Jeg øyelyser mine før hvert kull, minst. Leah ble øyelyst første gang når hun var året, Ali var halvannet (og Malin, som er @Belgerpia sin) ble øyelyst da hun var 2 år. Leah er fri for PRCD-PRA fordi foreldrene hennes er det. Malin har en mor som bærer, så hun har vi sendt inn DNA-test på, hun er også bærer, så hennes avkom må også DNA-testes. Ali har en pappa som er bærer, så hun må også testes før evt avl. 

Leah har fått påvist y-søms-katarakt, uten at det i seg selv gjør at jeg tar henne ut av avl. Hun har en HD-statistikk som både inneholder mange sjekka og mange fri (3 generasjoner med så å si hele kull, der 1 kullbror har C-hofter, resten er fritt. Forresten, 4 generasjoner med hennes kull, der 5 av 5 avkom er røntget fri), det er nesten unikt med så gjennomsjekka linjer som hun er fra. I tillegg så syns jeg hun er over gjennomsnittelig bra mentalt. Det er en litt sånn "tja, men"-greie for meg, for hun har også en bror med katarakt (ikke y-søm, uten at jeg husker hva han har), så det er ingen tvil om at det ligger katarakt på linjene hennes. Så jeg planlegger å øyenlyse henne igjen i januar, har hun fortsatt "bare" y-søms-katarakt, så vil jeg pare henne i mars. Jeg vil samtidig øyelyse Ali igjen, siden Leah var ganske ung da hun fikk katarakt. Hvis Leahs katarakt har utviklet seg, eller Ali har fått katarakt like tidlig, så må jeg revurdere om jeg parer henne igjen, og om Ali bør gå i avl. Det sitter langt inne å eksludere de fra avl, da jeg syns de har mye positivt med seg som er verdt å ta med videre. 

Det jeg ser etter når jeg ser etter hanne til Leah nå, er en godt voksen hann som ikke har anmerkninger på øyenene. Da må jeg nok fire på et av de andre kravene mine - at de ikke skal ha snørrogførti avkom fra før av, for jeg vil ikke fire på at de skal være HD-fri. 

Rasemiljøet, av de jeg har snakka med, skjønner ikke helt hvorfor jeg revurderer avl på Leah, tror jeg. Det er jo ikke y-søms-katarakt de ser etter på puddel. Sånn utover det, så syns jeg at de fleste oppdrettere (jeg kan jo ikke si alle, jeg kjenner ikke alle, og ikke alle avler i henhold til raseklubbens krav) er flinke til å øyelyse avlsdyrene sine. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...