Gå til innhold
Hundesonen.no

Må man ha firma som oppdretter?


Mollyme
 Share

Recommended Posts

Heisann, jeg er ny her og ble medlem nå idag og har sittet med ett spørsmål veldig lenge.  

Har prøvd å forhøre meg litt rundt, men får liksom ikke noen gyldige svar.    Drømmen er å starte oppdrett, og jeg vil være profesjonell og starte med alt i skjønneste orden helt fra start av slik at alt er slik det skal.     Spørsmålet mitt da er, er det sånn at man som oppdretter må registrere firma eller går dette under hobby og man trenger ikke å tenke på sånt?   Jeg er så usikker. Altså, det er ikke snakk om noe masse produksjon...    jeg tenker på sikt kanskje 2, maks 3 kull iløpet av ett år..     kvalitet fremfor kvantitet.   Men vil jo selvfølgelig at alt skal være på riktig side av loven. 

Hva gjør dere andre?   Takker for svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke spørsmålet mitt, men jeg kan selvfølgelig svare deg. 

Jeg brenner for rasen min, og det er ikke så mange som driver med dem. Den ligger på listen over utrydningstruede raser, men den fortjener en høyere plass.   Så jeg ønsker å gi min sjel for denne rasen og hjelpe den på veien oppover,  2-3 kull var bare noe jeg sa i forhold til OM det ble så mye at jeg da evt må ha ett firma på det...  

Med denne rasen jeg har pga import og få blodlinjer så er jeg heldig om det blir ett eller to kull ;-)

Men jeg lurer fortsatt på hva dere andre gjør, er det normalt å ha ett firma på oppdrettet eller er dette unormalt?  Jeg liker å vite at jeg gjør ting skikkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe enkelt fasitsvar på hva som er riktig, for det kommer an på om det er egnet til å gi overskudd. "For at aktiviteten skal anses som skattepliktig næringsvirksomhet, må den være av økonomisk karakter. Det vil si at aktiviteten må ha et innhold som gjør at den over tid er egnet til å gi overskudd. En aktivitet som kan være innbringende, vil altså være en virksomhet selv om den går med tap de første årene." Dermed vil det være relevant hvor mange kull man planlegger å ha.

Jeg har ikke registrert foretak, for jeg kommer aldri til å drive oppdrett i den skalaen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke oppdretter selv, men det er jo noe jeg tenker på - litt frem i tid da vell å merke. Men tanken har aldri slått meg at man bør ha firma - jeg tenker at da må man drive i ganske stor skala isåfall...  

Vet bare om en som har firma, og det er en pomme oppdretter som har x antall kull i året...  men det blir litt "too much" spør du meg..    Syns liksom ikke at det skal bli en inntektskilde man kan "leve av", det er jo levende vesner.   Selvom jeg ikke syns at 2 kull i året høres urimelig ut i den forstand ;-)    Altså, jeg vet om oppdrettere så har både 4-6 kull i året..    men da kan man jo spørre seg hva de egentlig driver med?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også oppdretter. Jeg har nok hatt litt flere kull på litt kortere tid enn en del her inne. 6 kull og 1 valp (1 valp blir nesten feil å kalle kull i mitt hode). Disse er da født over 4,5 år. (jeg har hatt rasen i 22 år, men det er bare 4,5 siden mitt første kull ble født). Årsaken til antallet kull i stor grad knyttet til at jeg selv har hatt ønske om å beholde en del av valpene selv.  Et par av kullene har gått med dundrende underskudd. Så jeg er heller ikke i nærheten av å komme inn under "næringsdrivende".  Nå vil heller ikke kullfrekvensen fortsette å være like høy fremover, etter noen planlagte kull er gjennomført.  Jeg tror ikke jeg hadde orket å ha 3 kull i året i "uendelig tid". Det er MYE jobb med et kull. Veldig moro, veldig givende, men mye jobb :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...