Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Vi har en golden valp som absolutt skal hilse på ALLE folk på tur, vet at rasen er ekstremt sosial og glad i mennesker,

men det er vanskelig ute på tur der det er smalt og vi må gå forbi folk, og hun hopper opp.

Det hjelper heller ikke at folk skal absolutt bort å hilse, uten å spørre om lov..

Har prøvd å avlede med godbit/leker, men det hjelper ikke når den ultimate belønningen er å få hilse på andre folk.

Har dere noen tips på hva man kan gjøre med dette. Vi trener masse kontakt, og hun er flink hjemme, men ute blant folk, ikke så flink.

Hun er straks 4 mnd og det er sikkert litt tidlig enda å forvente så mye?

Skrevet

Aldri for tidlig å trene på dette :) Du har skaffet deg en rase som anses som veldig uskyldig og vennlig, så det er ikke rart folk kommer bort for å hilse. Du bør øve på å nekte folk det. Videre bør du øve på å ha avstand, samt holde valpen inntil deg. Jo flere ganger hun får muligheten til å hoppe opp på folk, jo verre blir det i fremtiden.

Håper noen andre har bedre - mer håndfaste tips - til deg. Det er ikke lett dette, med hund som syns hilsing er det beste i verden, men mye jobbing i tidlig fase gjør resten av hundelivet enklere, både for deg og hunden.

  • Like 3
Skrevet

Jeg leste først "alt for tidlig å trene på dette", og skulle til å protestere. Jeg er altså enig med ovennevnte. Det er tidlig å forvente mye, ja, men aldri for tidlig å jobbe med det.

Jobb mye med kontakt og få inn en god sitt, inne, hjemme i hagen, og kjente steder uten forstyrrelser. Når dere er på tur, så lag så mye avstand du har mulighet til, om du må gå inn i innkjørsler eller snu litt for å unngå folk, så javel. Så lenge du greier å prøv å ha hunden i sitt mot deg og hold en godbit foran. Når hunden mister kontakten så holder du bare igjen hunden og går fort forbi forstyrrelsene, og jobber litt med kontakt igjen etterpå. Noen ganger greier man såklart ikke å unngå kontakt, neivel, så tapte du den gangen. Etter en million repetisjoner begynner det å bli en vane, selv om hun fortsatt har veldig lyst til å hilse på folk.

Skrevet

Det går greit på avstand, men på turstier, fortau og lignende så er det et problem at hun hopper opp. Da prøver jeg å vende henne mot meg, holde båndet så kort som mulig og har henne i sitt, men hun hopper likevel. Så dette er noe vi må jobbe med. Må prøve å finne en godbit som er utrolig fristende ;)

Skrevet

Passeringer bør du starte med litt på avstand. Jeg går fortsatt et lite stykke fra stien og får Sjef ned i sitt og holder på oppmerksomheten hans når vi møter hunder. En periode gikk det knirkefritt å passere i bevegelse, men så kom hormonene, og vi har måttet gå et lite skritt tilbake igjen. 

Ikke la valpen hilse på folk uten at den er rolig. Det er ikke stress og mas som skal belønnes med oppmerksomhet og hilsing, det er roen. 
Men ta det litt etter litt. Ikke forvent store resultater med en gang, men start i det små og jobb deg oppover. Dette går så fint at :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...