Gå til innhold
Hundesonen.no

Gruer meg og gleder meg til valp


Recommended Posts

Skrevet

Jeg skal få min første valp på mandag og kjenner jeg gleder meg veldig samtidig som jeg gruer meg litt for selv om jeg er godt forberedt så får jeg likevel noen sånne "å kjære hva har jeg begitt meg ut på" tanker. 

Er det noen andre som har hatt slike tanker før ankomst av valpen? 

Hva er det aller viktigste man bør være forberedt på når man får valp?

:-)

Skrevet

Jeg skal få valpen i hus om 2 uker og tenker nøyaktig det samme. Redd for å ikke få til ting. Men tror det er viktig å ta en ting om gangen, være tolmodig og ikke skulle få til alt på en gang. De første dagene er det viktig å få valpen trygg. Så skal vi konsentrere oss om å få han stueren. Belønne og overse uønsket atferd. Jeg ønsker også å jobbe med biting, ikke lyst å ha en voffs som biter barna hardt, prøve å lære den å bite i leker ol, vet jo den klør i tennene. Noen tips mtp dette?

Kan valpen starte med godbiter (beregnet på valper) allerede 8-9 uker gammel, eller må man vente med det? 

(Ikke meningen å kuppe tråden, kan slette den om det ble dumt med disse spørsmålene her)

Skrevet

Akkurat det du skriver er det samme jeg tenker også i forhold til biting osv og trene på å være alene hjemme eller i bil og sosialisere den mest mulig. Etter et par dager her hjemme da så klart.

når det gjelder godbiter så fikk jeg beskjed av oppdretter at godbiter er inkludert i maten valpen skal ha i løpet av en dag, så jeg tenker at den kan få godbiter i form av maten den skal få. Bruke tørrfôrbiter som belønning og ta av den allerede oppmålte maten til valpen. Fort gjort å overfore hvis godbiter kommer i tillegg til mat etter det jeg har skjønt ?

Skrevet
På 24.9.2016 at 11:27 PM, Lady Milla skrev:

Jeg skal få valpen i hus om 2 uker og tenker nøyaktig det samme. Redd for å ikke få til ting. Men tror det er viktig å ta en ting om gangen, være tolmodig og ikke skulle få til alt på en gang. De første dagene er det viktig å få valpen trygg. Så skal vi konsentrere oss om å få han stueren. Belønne og overse uønsket atferd. Jeg ønsker også å jobbe med biting, ikke lyst å ha en voffs som biter barna hardt, prøve å lære den å bite i leker ol, vet jo den klør i tennene. Noen tips mtp dette?

Kan valpen starte med godbiter (beregnet på valper) allerede 8-9 uker gammel, eller må man vente med det? 

(Ikke meningen å kuppe tråden, kan slette den om det ble dumt med disse spørsmålene her)

Valper er forskjellige når det kommer til biting. Noen er ikke så ille, noen er grusomme. Du må nesten se hva du får. Det er viktig at du har valpen under oppsyn når den er sammen med barna, slik at du kan gå inn med EN gang hvis valpen begynner å bite, sånn at ikke valpen skremmer barna(vet ikke hvor gamle de er?). Skal barna leke med valpen, alltid lek med en biteleke, slik at valpen ikke lærer seg tannfekting og biting i hender gjennom lek. Avled valpen med lovlige leker når den biter på noe den ikke har lov til. Fokuser gjerne på å leke litt med disse lekene sammen med valpen, slik at den lærerer seg at disse lekene er kjekke å bite på, i tillegg til at du unngår å lære valpen at dere bare leker med den når den gjør ugagn. Ellers er jo en kong med frossen mat(v&h f.eks) en grei avledningsdeal. Spising roer ned og den frosne maten demper kløen i tennene. For å unngå overtrøtthet, og dertil mye hard og intens biting somregel, er det viktig å være tydelig og konsekvent på at valpen skal sove MYE. Etter aktivitet så "tvinger" jeg valpen til å sove. Tvinger som i å f.eks. ta den opp i sofaen ved siden av meg, stryke på den etc. I starten lar jeg den ikke velge selv om den vil sove eller ikke(da får den ofte for lite søvn). Jeg styrer både aktivitet og søvn hos valpen de første ukene. Etter aktivitet, så skal den på do og så skal den sove. Ved å gjøre dette har jeg i hovedsak unngått å få overtrøtte valper som løper i full raptus i stua og biter hardt det som nærmer seg. 

Ang. godbiter så kan du gi hva som helst. Kanskje være litt småforsiktig i starten med mengde og variasjon, for de kan bli løse i magen av det om de ikke er vant med det. Det trenger ikke være godbiter beregna på valper. Ute på tur er det ofte lurt å ha bedre godbiter enn de du bruker hjemme i huset. Hjemme kan du med fordel ha flere skåler med godbiter plassert på strategiske steder, slik at du raskt kan belønne valpen for det du liker. F.eks. en skål i hvert rom. 

 

På 24.9.2016 at 11:34 PM, Ina33 skrev:

Akkurat det du skriver er det samme jeg tenker også i forhold til biting osv og trene på å være alene hjemme eller i bil og sosialisere den mest mulig. Etter et par dager her hjemme da så klart.

når det gjelder godbiter så fikk jeg beskjed av oppdretter at godbiter er inkludert i maten valpen skal ha i løpet av en dag, så jeg tenker at den kan få godbiter i form av maten den skal få. Bruke tørrfôrbiter som belønning og ta av den allerede oppmålte maten til valpen. Fort gjort å overfore hvis godbiter kommer i tillegg til mat etter det jeg har skjønt ?

Hvor mye mat en valp skal ha er veiledende. Jeg har ikke hatt problemer med overfôring og feite valper selv om jeg har gitt godbiter utenom måltidene(uten å ta av måltidene). Valper skal som regel ha ganske mye mat når de er små, ift. kroppsvekt. Klart, har du en miniatyrvalp så er nok det noe å tenke på. Jeg har ikke hatt så små valper. Min minste var 2 kg. ved 8 uker. Det går jo helt klart an å bruke selve fôret til godbiter, hvert fall hjemme, hvis valpen liker det, men ute må du nok trø til med bedre kvalitet på godbitene. 

 

Og tanker om "Hva har jeg gjort!" har blitt en gjenganger gjennom den første valpetiden for min del. Ingen kan forberede deg på hva de søvnløse og avbrutte nettene gjør med deg over en periode :P Ikke før du har vært igjennom det eller noe lignende en gang. Mitt motto gjennom valpetiden er som regel "det går over". Som det sikkert lyser igjennom, så er ikke jeg veldig fan av valpetiden :P 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...