Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er to hanhunder vi har truffet i hundeparken som er veldig gira på å slikke min tispe i ørene. Det skjer når hun står/sitter stille, de kommer bakfra og begynner slikkingen. Jeg ser på henne at hun ikke liker det og gjør mange dempende signaler, slikker seg rundt munnen, legger ned ørene, halen mellom beina. Ser på henne at om de ikke slutter så kommer hun til å fyke rundt og si fra... Men dette reagerer jo ikke disse hanhundene på i det hele tatt, de er bare superopptatt av disse lange fine ørene... Ender med at jeg må gå bort og skille hundene før de får holde på for lenge. Hvorfor driver de med denne slikkingen egentlig? Trodde kanskje det var et vennskapelig tegn, men det er jo tydelig at hun ikke synes det er så hyggelig :( Eller er det min hund som er rar som ikke liker det? Hehe :P (ørene ser bra ut altså, ikke noe øresykdom)

Skrevet

Det kan være ulike grunner - en svaaaak ørebetennelse de lukter og synes er interessant, at det nærmer seg løpetid så de legger inn flørte-giret, at det er en slags maktkamp dem i mellom om hvem som får dama ved å komme lengst, også videre.

Poenget er uansett at du har ansvaret for din hund, og om tispa di viser ubehag og eierne av disse hannene ikke kontrollerer sine hunder - så må du gripe inn. Jeg forstår godt om tispa di synes det blir litt voldsomt med to fremmede hannhunder som oppfører seg sånn.

Om dette er et sted du er flere ganger, kan du jo forsøke å snakke med eierne av hannene og be de hjelpe deg så det kan være roligere rundt tispa di, men min erfaring på slike frislippområder og hundeparker er ofte at "anything goes"

  • Like 1
Skrevet

Min eldste kan gjøre denne som smisking, flørting med tisper som lukter litt ekstra godt... det starter kanskje som et vennlig tegn, men går over i en slags stressatferd føler jeg. Det er slik jeg tolker det ? han greier rett og slett ikke å dra seg bort fra tispa selv så da må jeg gå inn å bryte opp. Da ser jeg tydelig økt stressnivå! Slike tisper får han ikke være på løsslipp med, ikke stillestående... å gå tur derimot, det får fokuset bort fra slikkinga og stresset. Dette er en av grunnene til at jeg er imot hundeparker og stillestående løsslipp. Det er så mye bedre og mer positivt når hundene går tur og eierne er i bevegelse.  

  • Like 1
Skrevet
På 15.9.2016 at 11:50 AM, Shlush skrev:

Min eldste kan gjøre denne som smisking, flørting med tisper som lukter litt ekstra godt... det starter kanskje som et vennlig tegn, men går over i en slags stressatferd føler jeg. Det er slik jeg tolker det ? han greier rett og slett ikke å dra seg bort fra tispa selv så da må jeg gå inn å bryte opp. Da ser jeg tydelig økt stressnivå! Slike tisper får han ikke være på løsslipp med, ikke stillestående... å gå tur derimot, det får fokuset bort fra slikkinga og stresset. Dette er en av grunnene til at jeg er imot hundeparker og stillestående løsslipp. Det er så mye bedre og mer positivt når hundene går tur og eierne er i bevegelse.  

 

På 15.9.2016 at 0:24 AM, SFX skrev:

Det kan være ulike grunner - en svaaaak ørebetennelse de lukter og synes er interessant, at det nærmer seg løpetid så de legger inn flørte-giret, at det er en slags maktkamp dem i mellom om hvem som får dama ved å komme lengst, også videre.

Poenget er uansett at du har ansvaret for din hund, og om tispa di viser ubehag og eierne av disse hannene ikke kontrollerer sine hunder - så må du gripe inn. Jeg forstår godt om tispa di synes det blir litt voldsomt med to fremmede hannhunder som oppfører seg sånn.

Om dette er et sted du er flere ganger, kan du jo forsøke å snakke med eierne av hannene og be de hjelpe deg så det kan være roligere rundt tispa di, men min erfaring på slike frislippområder og hundeparker er ofte at "anything goes"

Ja det stemmer sikkert at det er en form for flørting, som hun ikke synes er spesielt sjarmerende :P Det var unge hanhunder som var veldig interesserte i henne. Hun har nok litt ekstra god lukt, det har jeg alltid hatt en anelse om. Utrolig ofte at hanhund-eiere spør om hun har løpetid fordi hundene deres plutselig oppfører seg som om hun har det, eller hunder som aldri jukker plutselig blir helt tullete og kun ute etter det :/ 

Det var forresten to forskjellige dager, så det var ikke en kamp mellom hundene. Bare reagerte på at begge gjorde det samme, og hun ble like irritert på begge to, selv om de lekte fint når de løp rundt og lekte. Men akkurat øreslikking, der går visst grensen :P 

Skrevet

Da Amigo var unghund ble han hypp på gamlemor og begynte en intens kurtise med bla øreslikking - nærmest headbanging :blink: Det førte til at gamla kom i løp igjen etter å ha hatt opphold ganske så lenge.  

Nå er han blitt en gamling sjølv, men er det ei snerten tispe på besøk som nærmer seg løpetid så har han ikke glemt øreflørtinga :) 

Skrevet

Min yngste tispe er en skikkelig hottie som de fleste hannhunder blir litt ville i fletta av, spesielt de unge. Heldigvis er hun en bestemt, liten frøken som er ganske selektiv, så de kommer ingen vei med mindre hun vil. :P Men hun er fantastisk med gutta i flokken sin (de har et helt harem), og en måte for henne å vise nærhet på, er at hun går bort og står rolig med hodet inntil dem for å signalisere at de kan få kose. Og så susser de henne lykkelige i øret inntil hun går sin vei. Så om din tispe blir tvangskurtisert på den ganske invaderende måten du beskriver, og hun ikke klarer å si fra på en måte de respekterer, så må du redde henne, ja. :) En måte å unngå dette på som fortsatt gir deg mulighet til å gå i hundeparken (som jeg antar stort sett er en positiv opplevelse for hunden din, iogm at du fortsetter å gå dit), er at du får folk med på å bevege seg i stedet for å stå pal. Hundene vil følge etter og det blir mer naturlig interaksjon mellom den. Da blir det ikke møljeleking eller mulighet for hannhunder å grise. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...