Usikker ung hann,utagerer...

[Inustaff]

Jeg har har 11 års erfaring med Akita,og vært innom Amstaffen...

For dem som har sett og lest om hundene mine så ser man de kjekke gutta der

I samme tråd skriver jeg litt om Corsogutten min og hans uheldige start i livet.

Dårlig preging og vanskjøtsel.

En valp som ikke tar kontakt,virker redd , er tynn..og lever i mørke.

Starten ble dårlig,og jeg skulle nok aldri kjøpt hund fra dette stedet...

Syntes synd på hunden og tenkte at han var da bare 13 uker,så det var jo håp.

Har hatt flere valpekull selv,og vet hvordan tillitsfulle,trygge og menneskevandte hunder skal oppføre seg.

Har aldri fått klage på gemytt eller andre ting,og treffer valper jevnlig da de fleste er i området.

Vet hvordan en hund på 12-13 uker oppfører seg til vanlig og tenkte at det ville gå seg til med litt trening.

Jeg er redd jeg har dritt på draget.

En hund som ikke har samme utgangspunkt som de hunder jeg sammenligner med har vel mindre sjanse til å få samme atferd som dem?

De første dagene var jeg stille og rolig sammen med nykomlingen.

Så kom det jo dager hvor jeg måtte handle i butikken,bevege meg utendørs..lengre bort enn hva jeg gjorde til å begynne med.

Det var da det begynte.

Sto på utsiden av butikken og skulle tenne en røyk.Hunden satt rolig (oppå foten/tærne min som vanlig)

og kikket utover mot parkeringsplassen.

Alle mennesker skulle selfølgelig hilse på denne lille rynkete klumpen,og de kom bort...

Men kom ikke så nær før tassen begynte å hyle,sprelle,knurre og trekke seg så langt som båndet rakk..

bort ifra folkene,mens han tisset.

Jeg har aldri opplevd maken til valp.

ALLE valpene jeg har hatt,fra kullene og utenom...de har diltet etter de føttene som måtte passere..

Halen har gått som en propell,og jeg har vert nødt til å hente/lokke på hunden og smile litt flaut tilbake til menneskene som kikker ned og tester balansen for ikke å trø den innpåslitne/de innpåslitne ihjel.

Den typiske labbingen der forlabbene løftes høyt,og trampes lekent fremover,halen svinger..og et lite kick farer gjennom valpens kropp.En leken liten spasme.

Det gjaldt ikke min valp...

Akitaen er kjent for å være reservert,men de finnes jo en mellomting.

Jeg føler ikke at Lokes atferd har noe med dette å gjøre.

Han virker tøff,men allikevel usikker..og det har ikke blitt bedre fra han var liten

Jeg har gjentatte ganger forsøkt å ta dette opp med oppdretter hvorfor hunden er slik allerede fra så utrolig ung alder.Og at jeg satte spørsmål med psyken/gemyttet.

Mennesker som kommer med eller uten barnevogn skal boffes på.Og i det de passerer senkes hele kroppen,mens halsen strekkes ut..og det snuuuuses etter buksebenet.Flakkende blikk..og stillhet ved endelig passasje.

Så boffes det når de er kommet litt lenger bort igjen.."Jaaa bare gå videre du,best for deg det!"

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med dette.Jeg har hatt hund fra jeg var 9 år gml.Uten innblanding fra foreldre.Hvor jeg selv tok ansvar og fikk også være passepike for flere store hunder i området.

Og som sagt hatt Akita.Fikk den første ved 11 års alder.

Aldri opplevd dette før,heller ikke med hunder jeg har truffet utenom de jeg har passet..

Hva er dette for noe tull?

I mitt hode er dette skummelt..

Han begynner å bli stor å tung..

Han vipper mellom tøffetoget og reddhare.

Han bukser mot folk om han er løs..

(holdes i bånd nå etter første gang han gjorde det i november 9 mndr gml.)

Han brusker seg til..spretter med brystkassen og boffer..skikkelig kjekker seg.

Så om han blir oversett senker han som nevnt kroppen og snuser forvirret og flakkende etter buksebenet..

I knehøyde..

Blir han forsøkt snakket til blir han stiv og knurrer,mens han plutselig virker mer "selvsikker" og plutselig igjen hopper krøkkete bort hvis forsøkt tatt på.

Dette er en ny rase,men for å være ærlig trodde jeg ikke at det skulle bli sånn.Har tross alt hatt 3 hanner..

Loke er sosialisert litt roligere enn de andre pga atferd,men på samme måte i samme omgivelser..

Da det er en naturlig del av min hverdag.

På bussen er alt greit..merkelig nok kan folk på bussen snakke til ham..kanskje fordi dette er i kjente omgivelser,vet ikke.Og i byens gater er det ikke stress med folkemengder,så lenge de holder seg opptatt med eget og ikke tar kontakt.

Men hjeelp..Er hunden bare å avlive?

Oppdretter sier at dette er normalt...

Jeg opplever også folk han bare hilser glatt på som om de var kjente..dette er som regel vanlige ikkehundevandte folk.Faktisk..

De hundevandte som skal "forståsegpå" ham driter seg mest ut og friker han mest ut.Hver gang.

Jeg blir selvsagt flau fordi de som tror de kan blir sure fordi de ikke oppnår det de vil..

Jeg synes hunden er herlig og er veldig glad i ham.Jeg har begynt med klikker og han tar trening generelt sett veldig bra..Han er en blid og fornøyd hund,og de som han finner godtonen med sier at dette var en snill hund..(Jeg klikker jo selvsagt på god atferd..så jeg håpte å bedre dette..???)

Så tenker jeg at ..nja..du skulle sitt forrige person som skulle hilse på.

Vi var på hotell i Sverige,og jeg måtte le av en hendelse.

Det var natt og vi hadde lagt oss.Plutselig hører vi lav boffing og småknurring fra stolen i stua.

Der lå Loke og boffet på Politiet,som var 6 etg ned 100 meter over gaten,med JERNBANE I MELLOM!!

Så ligger tosken og kjefter for seg selv..fordi han eier alt i hundremeters omkrets uansett..

Dette er frusrasjon fra meg.Jeg er glad i hunden,og sammen med samboer vurderer vi hunden gjennom hver dag...men jeg vet ikke.Oppdretter bryr seg ikke,og jeg fikk vite igår at Lokes søster ble avlivet pga at hun var ødelagt.Hmm..sier jeg da..

Oppdretter mener at jeg har ødelagt hunden,men hunden var slik da jeg fikk den!

(dette sa han før han fortalte om den nylig avlivede tispa)

Jeg har da referanser til mine tidligere hunder og deres væremåte,hvor jeg har hatt min Akita på 3 fra jeg tok imot den ved fødsel og oppdratt.Dette er og var trygge hunder.

De var med meg overalt og folk elsket dem,og spør fortsatt etter dem.Kjendiser

Er det bare jeg som ikke takler den nye rasen eller ?

Ifølge oppdretter er det det.Min feil..liksom

Vet at dette ble langt,men jeg er litt deprimert..synes det er kjipt.

Mistet 2 hunder for litt over et år siden,og nå ser det ut til å gå til ******* igjen.

Jeg har meldt på Ølen,men vet jo ikke om hunden takler det,og om jeg ender opp med å snu på stedet.

Match showet da han var 6 mndr gikk bra.

Var det dumt av meg å melde på denne utstillingen eller har han godt av dette?Som sagt vandt til mennesker og hunder i byn...

Noen mener at det er unghund/pubertetsnykker..og at hunden virker okei.

Rart at naboen som han kjenner skulle boffes og knurres på igår da,plutselig..han visste hvem hun var fra starten!!

Huff jeg avslutter...

[Taz]

Helt ærlig så høres ikke hunden så galen ut.

Bare litt usikker.

Så vet ikke hvorfor du vurdere avliving engang.

Eller har jeg bare ikke lest igjennom skikkelig?

*Lese igjennom en gang til*

Og syns ikke ølen hørtes ut som en dum ide, du kan jo alltid dra bort og se det an.

Og hvis du ser på Corsoen at han ikke takler det så sier du bare til dommer at du trekker deg.

Men han har uansett ikke vondt av opplevelsen/sosialiseringen.

[Beyond]

Det hadde jo sikkert vært litt annerledes om det var en liten chinese crested eller en toy-puddel det var snakk om Ikke en cane corso hann.

[Inustaff]

Venter spent på noen som kan si noe lurt...

Hadde håpet at det skulle bedre seg med trening og alder.

Jeg har (som sagt igjen og igjen)ikke erfaring med hunder som oppfører seg på den måten,og vil si at både amstaff og akita har potensiale til å utvikle skumle sider.

Men har ikke opplevd det fordi jeg har hatt dem fra tidlig alder.

Gemyttet har vært et godt utgangspunkt og jobbe med,og jeg kan da ikke ha vært helt på tryne siden det gikk bra med dem...?

Nå skjønner jeg ikke hva jeg skal gjøre.Føler meg mislykket plutselig.Savner trioen min*grine*

Mitt syn på hundehold er at du får det du skaper,men dette har jeg ikke gjort...Blir så utrolig sutrete av det.

Kanskje han skulle kommet til noen som kan håndtere problemhunder/jobbe bedre med ham.

Jeg er kanskje best til å oppdra og forme og oppdra en god og blid valp fra tassestadiet.

Kanskje jeg bare har vært heldig med trioen og suger som hundeeier.Sånn føles det...

Både mor og far til Loke har godt gemytt.Og Corso virker som en rase for meg på alle punkter bortsett fra denne overdrevne tingen han driver med,som jeg nekter å tro er vanlig prosedyre..

En skal ikke sammenligne raser sånn sett,men for å trekke ut akitaen (igjen)så er denne rolig og tolerant dersom den er reservert og ikke ønsker kontakt med fremmede.Mentalt stabil.Trygg på seg selv i alle situasjoner,som jeg oppfatter den.

Vil oppdretter fortelle meg at Corso har dårlig psyke,siden dette skal være normalt?Eller overreagerer jeg,og burdte skjønne at det ville komme?

[Inustaff]

En ting jeg glemte å si er at jeg er jo selvsagt klar over at hunder har usikre perioder,og spøkelsestadiet er jo et kjent fenomen for mange.

Men dette virker nesten medfødt.

Er det mulig at en hund kan bli så ødelagt fra valpekassa til den er 13 uker,sånn at den ikke vil bli normal senere?Eller er det heller medfødt gemytt?

Siden tispa fra samme kull og kasse er avlivet..Burdte jeg gjøre meg opp en mening nå eller vente å se?

Vet ikke om andre her har hatt sånne hunder før ..Altså..om det bare er ukjent og skummelt for meg.

Er ikke vandt til...

Jeg har jo truffet en del Corsoer,og kjenner noen av dem veldig godt..

Men var de like som valp/unghund tro?

Ser ikke sånn ut idag..og eierne er ikke akkurat hundetrenere...eller eksperter.

[Taz]

Vil si at ingen raser er usikre til å begynne med.

Etter hva jeg har forstått så er Corsoen en stødig rase.

Har selv hatt en gal hund i familien, en tibetansk spaniel, og hadde den hunden vært litt større så hadde den vært avlivd nå..

Men hans oppførsel var oppdretter sin feil, og det var ikke så mye å gjøre med han.

Valgte da å gi han bort til noen med erfaring med "problem" hunder, og han endte da opp hos en gammel mann som tibben forelsket seg helt i.

Men han var enda ikke kvitt sin oppførsel. (aggresjon og usikkerhet) men han gamle mannen lærte seg bare å vite når og hvordan og unngå visse situasjoner.

Foreks tibben hadde en tendens til å gå under sofaen når den ble sint, da gikk bare gamle mannen å la seg, og ikke lenge etter kom tibben krypende oppi sengen etter han.

Du kan jo begynne med å gi Corsoen positive assosiasjoner med folk?

Lære seg at det ikke er så skummelt alikvel.

Corsoen din biter vel ikke?

Eneste problemet med hunden som jeg har forstått er at den Boffer og småknurrer på fremmede og er litt usikker?

Eller leste jeg nok en gang ikke innlegget ditt godt nok?

Virker det som om corsoen din er en direkte trussel for sine omgivelser?

Siden du vurdere avliving. Eller boffer den bare for å holde folk på avstand pga den er redd eller usikker i den situasjonen?

[Inustaff]

han virker som om han -ønsker- og være en trussel for sine omgivelser ihvertfall...truer folk,men er egentlig redd.

Ja han er positiv med folk han ønsker..heh..Kanskje på gode dager..annen hver gang folk hilser,mulig sjeldnere..eller det dukker opp situasjoner hvor alt er bra.

Vet liksom ikke om jeg skal si at folk skal la være å hilse,eller om de skal få prøve seg...

Var ute på en liten "lokal petshop" idag..skulle prøve et bånd og fikk ta ham med inn...Jeg sa til innehaver at hunden ikke er farlig men at han ikke ønsker kontakt.Folk som overser ham går vanligvis greit,men dette er det heller ikke noe fasit på..

Mannen,som hadde Collie,så ut til å håndtere hunden veldig bra,det er første gang at noen har taklet Loke på en riktig måte sånn at han får mykne til...skeptisk fortsatt..jaa..,men mannen fikk kontakt.

Når han har bestemt at folk er hyggelige så skjer det på impuls og han blir ellevill søt og barnslig,er han blitt stiv fra begynnelsen..nekter han vanligvis å snu ser det ut for..selv om han kan vifte forsiktig med halen..og være søkende,så snur han fort om du gjør en "feil".

Du har en sjangs liksom..Han knurrer høyt og bjeffer deg i trynet,men kommer ikke nær .Isåfall er han stille og bare uforsker,klar til å hoppe vekk(strekker hals)

Nei han har aldri bitt...hørres sikkert ut som et monster,men han er jo snill egentlig,når han vil..og med oss.

det jeg er mest redd for er hvordan folk oppfatter hunden,og meg som eier av den.ikke minst.

Det er jo flaut når folk som ikke kjenner meg ser at jeg vandrer rundt me ei gneldrebikkje som skal bestemme over mennesker som kommer meter på metervis langt borte fra,og ikke engang ser på oss.

Seriøst så tror han at han eier hele verden..vakthund..jau,men hallo??

[Frisbee]

Hvorfor tenker du på avliving? Føler du at det fare for at han skal angripe andre? Om d hele tiden går med hjertet i halsen pga dette, burde du kanskje tenke på omplassering eller noe. For hunden merker jo om du er nervøs og det gjør jo ikke saken bedre.

Om du vurderer omplassering/avliving fordi du er redd for hva andre sier om deg, ja da vil jeg råde deg til å ikke bry deg om hva andre tenker.

Tinka var sånn hun også. Men heldigvis fant jeg fort hennes sterke sider, agility og barn, og kunne benytte meg av dem i treningen.

Ellers tenkte jeg på at det kanskje kunne vært en idé å få hunden mentaltestet? Da vil du kanskje få litt bedre oversikt over hvor du har han?

[Inustaff]

Hvorfor tenker du på avliving?

Jeg tenker ikke egentlig på avliving,men lurer på om det er det folk gjør med slike hunder..?

Og om jeg burdte vurdere det...Jeg vil jo selvsagt jobbe med hunden,og det er det jeg driver med.

Tvinger ikke hunden oppi situasjoner,og det er ikke ofte folk skal hilse på heller..men når de vil det må jeg fortelle dem at han er reservert overfor fremmede..og at de må se reaksjonen...

Føler du at det fare for at han skal angripe andre?

Han angriper ingen,han bare vil sørge for at de holder seg på avstand dersom de tar kontakt..Folk kan passere i store mengder på kryss og tvers uten at han bryr seg.Han har fin holdning og ser blid ut.

Men straks det minker med mennesker på et større område,så har folk også lettere for å se på hverandre,da det ikke er like muldrende..Det er da han reagerer.

Om d hele tiden går med hjertet i halsen pga dette, burde du kanskje tenke på omplassering eller noe. For hunden merker jo om du er nervøs og det gjør jo ikke saken bedre.

Jeg er aldri nervøs med ham,jeg sier bare her at det bekymrer meg..jeg går og later som ingenting ,bruker klikker på ham i situasjoner/roser ham når han gjør noe bra.

Han kan ikke merke noe nervøsitet fra meg,for det finnes ikke.Jeg bare konstanterer at det er sånn..og at det er skummel adferd,for det er det fra en stor hund.

Om du vurderer omplassering/avliving fordi du er redd for hva andre sier om deg, ja da vil jeg råde deg til å ikke bry deg om hva andre tenker.

Jeg prøver å la være å tenke over hva andre kanskje tror..han kan jo se ut som om han er mishandlet..og det er ubehagelig for meg når jeg selv vet..Men jeg forteller de fleste som lurer/anklager..at han var sånn fra første dag og at jeg fosøker å jobbe med det.

Kjefter aldri på ham når han er usikker,men jeg har sagt rolig neei,og snakkt mykt og sagt at det ikke er farlig.Sånn at han ikke forbimder fremmede med kjefting.

2 kamerater av meg kom på besøk,og jeg ba dem la være og klappe,heller overse.

Føler at folk er altfor kjappe med å hive seg over han når han endelig tar kontakt.Han ønsker jo å lukte på dem uten at de stresser.Men da er alt greit i deres øyne,og så er alt ødelagt.

Jeg har selvsagt ikke noe behov for at folk skal komme å klappe på hunden til alle tider,mine nærmeste venner og familie er han veldig glad i..i tillegg til barn i alle aldre..uansett.

Men selv om folk ikke klapper så skal han bestemme over hele verden og da er det annerledes.

Han kan som sagt om han er løs(noe han ikke lenger er utenom på netter på øde steder)finne på og kjekke seg mot folk som går andre veier,eller plutselig dukker opp.Han bukser mot dem og stopper et par meter fra dem og kikker..Han har da ingenting med å styre dem uansett,derfor er han i bånd så han ikke får mulighet til å skremme på folk.

Tinka var sånn hun også. Men heldigvis fant jeg fort hennes sterke sider, agility og barn, og kunne benytte meg av dem i treningen.

Ellers tenkte jeg på at det kanskje kunne vært en idé å få hunden mentaltestet? Da vil du kanskje få litt bedre oversikt over hvor du har han?

Jeg har tenkt på dette med mentaltest og så at det var noe i sandnes schæferklubb(?) eller noe i juni...

Men jeg husker ikke hvor jeg fant det,for det er en stund siden..så jeg hadde satt pris på om noen vet det..?

Hvor får jeg utført dette..og hva sier mentaltesten om hunden egentlig?

Regnet egentlig ikke med at avliving er nødvendig,og jeg ser jo hunden daglig og har han under kontroll,så han får jo ikke sjanse til å flippe ut på mennesker i den grad at det skader.Han skader jo ingen uansett..

Dyr og hunder i alle aldre er jo helt topp,hundeeiere som er med hunden sin er også greit..om han er venn med og blitt godtatt av hunden vel å merke..

Nei det skal bli spennende og se..Har fått noen tips som jeg skal prøve meg på..

Så må jeg bare finne ut hvordan jeg kan bruke klikkeren korrekt i forhold til problemet..

[Inustaff]

Prøvde å quote her men skriften min er også blå..har svart litt inni der altså...så er resten nedenfor svart?jaja...du ser hva som er mitt..hehe

[Argon]

Litt vanskelig å komme med noe fasit på slike adferder for ofte er det flere ting som spiller inn og man må ofte teste ut flere ting før man lykkes. I tillegg har jeg ikke sett hunden din i action selv om du er veldig flink til å forklare.

Det jeg tenkte med en gang er at han er usikker og han har funnet ut en adferd som funker 100% hver gang han er usikker og ikke vil ha kontakt. Nemlig da å knurre, bjeffe osv... og da gjentar han denne adferden. Selvfølgelig, ville gjort det selv hvis jeg hadde vært han.

Jeg ville kanskje prøvd ut en metode som gjorde at du og han hadde kontakt og som han visste var sikker for han sin del så lenge han gjorde det.

I lignende tilfeller jeg har trent sånne hunder så har hunden da lært seg at hvis den gjør det den har lært så er det ikke farlig. Derfra kan man trene videre fra trygge omgivelser og sakte oppover til mer og mer "utrygge" ettersom hunden takler det.

Skjønner at du er litt frustrert, har vært borte i så og si samme type hunder. Er denne blandingen av sikkerhet og usikkerhet på samme tid som gjør det så vanskelig for man vet aldri om hunden regaerer med usikkerhet/aggresivitet eller lykke og imøtekommenhet mot neste mann og neste der igjen osv...

Hvis jeg har forstått det rett hvordan han muligens er?

[Aud Stokman]

Venter spent på noen som kan si noe lurt...

Syntes du ikke jeg sa noe lurt da du var her da?

[Aud Stokman]

Cane Corso er jo en vakthundrase som stammer fa mastino napoletano, så da sier det seg vel nesten selv at dette er en rase som er reservert og mistenksom mot det som er ukjent. Og når han nå er i puberteten, så blir jo ting enda vanskeligere, sett med dine og hans øyne. Det som er veldig viktig er at hunden føler seg helt trygg på deg, da aksepterer hunden lettere nye og ukjente situasjoner. Jeg ville trent mest på å bli en meget god leder for hunden, slik at hunden ble helt tygg på deg som leder. Det skorter nok noe på dette, slik tolker i vertfall jeg det du forteller. Jeg ville utelatt all såkalt sosialisering, bortsett fra å gå på utstilling, hvis du er interessert i det. Sørg for at ingen andre blir påtrengende mot han på utstillingen i Ølen. Tren på at du skal bli en god leder. La være å sett han i situasjoner der du vet han utagerer. La han heller være hjemme når du drar i butikken.

Ikke la folk prøve å klappe han, da dette vil kunne være en situasjon som han ikke takler.

Venn han til at andre folk og hunder er som luft, altså noe som ikke synes. Du må gjøre deg attraktiv for han, slik at det er du som er interessant for han, ikke andre menensker og hunder. Det er altså deg hunden skal konsentrere seg om og stole på, den skal ikke bry seg om noe annet.

Som jeg fortalte deg da du var her, så ser ikke mine hunder andre mannesker, bortsett fra de få som kommer hit, før de drar på sin første utstilling. Og det er aldri noe problem for mine K.O.er å forholde seg til dette med utstillinger med masse andre hunder, mennesker og bilder. Hvorfor? Jo, fordi de stoler på at jeg, som er deres ubestridte leder, ordner opp i alt.

Det at hunden virkelig har tillit til deg og at du ikke setter han i vanskelige situasjoner, særlig nå i puberteten, det er de viktigste nøkkelordene.

Mange vil nok si at dette jeg skriver eer feil, at du skal sosialisere han hiten og diten, men jeg vet av erfaring med mine K.O.er, hva som gir best resultater. Husk hvilken rase du har.

[Inustaff]

Joda..det synes jeg absolutt og jeg er helt enig..

Det jeg må jobbe med uansett er jo at han må tåle at det finnes andre mennesker i verden rundt på gata..

For han er jo litt rar og bestemmer over alle..Jeg trenger ikke en oversosial hund,men en hund som kan gå trygg sammen med meg på tur...uten å utaggere mot folk som ikke bryr seg..

Er jo klar over det vi snakket om at Corso er reservert av natur,men da er jeg tilbake til at Akitaen også er det..men oppfører seg langt mer stødig uansett...det er andre eksempler på reserverte raser også..som ikke lager leven utav det når folk ikke engang snakker til dem.

Som sagt er det aldri fasit på hvor reaksjonene kommer fra,og når.

Jeg mener at en hund burdte være rolig og reservert om den var stødig.

Ikke veksle mellom tøffhet og frykt,og i tilleg oppsøke(i noen tilfeller)mennesker han ikke har noe med å styre over..

Det er derfor jeg lurer på om det er normalt..og om det er skummelt..

Fordi Akitaen viser demonstrativt,men trygg på seg selv at den er uintressert...

Den oppsøker ikke og tyner folk med makt for å teste,og overser folk som passerer og folk som vil klappe om han ikke vil..De akitaene jeg kjenner/har hatt er alle sånn.Trodde det var det som var å være reservert.

Selv om folk forsøker å klappe og det er uønsket,blir hodet snudd bort eller hele kroppen.Rolig og avbalansert.Trodde Corsoen..etter hva jeg har lest,skulle være like trygg og stødig som akitaen i det minste.

Nå er jo dette en ung hund,men han er født sånn eller noe..eller bare fått dårlig preging i valpekassen.

Et dårlig oppdrett,mildt sagt..

Valper skal være tillitsfulle,uansett rase..aldri sett noe annet.

Ville tro det var normalt at denne reserverte holdningen kom i senere alder.

Men tenker at det er pga dårlig tilvenning de første viktigste valpeukene i dette tilfellet...

Vet valpene ble slått også/klabbet til..

Det er fordi jeg ikke vet at jeg spør...

For det kunne jo tenkes at folk synes jeg er sprø som har han og burdte avlive ham straks.

Vet jo ikke ,og trodde ikke at hunder som er sånn er godtatt i samfunnet..fordi store mastiff/amstaff hunder allerede er sett skevt på...Jeg vil ikke bidra til folks dårlige meninger om enkeltraser..

Og ei heller holde en hund som kanskje andre mener er ustabil.

Det er som sagt ikke noe jeg er vandt til da jeg ikke har opplevd sånt før.

Jeg bare lurer på når en skal se på slaget som tapt?

Når har en funnet ut at det ikke virker trygt?skal jeg vente og se om han blir bedre med jobbing?

Eller bare håpe at han aldri biter noen og at det bare er "uskyldig adferd"/skremming?

Tror faktisk ikke jeg hadde hatt disse problemene om hunden kom fra et annet oppdrett med et bedre utgangspunkt...mulig jeg tar feil..men jeg tror ikke det...så sammenligner jo jeg hele tiden med dem jeg har hatt også da..og det skuffer meg at jeg ikke får det samme igjen..

Vet jo at det ikke går an,men jeg mener samme avslappende og trygge hundehold hvor jeg er trygg på hundene,og vet hva de er...får det til med andre ord..

[Argon]

Jeg er hvertfall ikke uenig med deg på dette Aud.

Sosialisering kan virke som det han trenger og det er jo et stort og flott ord som alle tenker positivt med. Tenkte hvertfall før at sosialisering kunne da aldri gjøre noen skade på noen. Helt til jeg jobbet med en bordercollie og dobermann som var veldig lik som din corso. Dem trenger først og fremt å stole på sin eier i alle situasjoner og etter det kommer det ganske naturlig at de stoler på omgivelsene rundt.

Som jeg nevnte så prøv å finn en metode å trene på som gjør at din hund skjønner at når du og han gjør dette eller har denne kontakten så er alt ok.

Mange hunder roer seg veldig hvis de "jobber". Altså har en arbeidsoppgave de utfører.

Når jeg trente med denne bordercollien og dobermannen så fikk ingen hilse på og alle måtte holde seg utenfor en viss radius hvis det i det heletatt var noen "statister" med. Da begynte jeg å trene kontakt og "være her" med hundene. Belønningen var i skål bak meg, altså vekk fra det "usikre" så hunden måtte ikke strekke seg/tråkke over noen psykisk terkel for å kunne få sin belønning. hvis jeg ikke husker feil så tror jeg at jeg trente hver dag i over 2månder før jeg så mye som nærmet meg det "usikre" . Fortsatt var alt på lang avstand og menneksene (som bordercollien hadde mye problemer med) fikk aldri hilse. Etterhver ble denne "forsvarssirkelen" til hundene mindre og mindre. Etter nesten ett år med jobbing med forkjellige kontakt/samarbeids øvelser + denne jeg har nevt så sitter bordercollien på plass med kontakt mens eier sier rolig "være her" og ukjente mennesker kan komme rett imot, håndhilse på eieren og snakke uten problemer.

[Inustaff]

ARGON

Ja han veksler mellom adferd,derfor vet jeg jo ikke om han skal skjermes eller ikke..Han tar nemlig frivillig kontakt til tider,og da er det ofte veldig positivt om han har bestemt seg for det...

Da finnes det ikke regler for hva folk kan tabbe seg ut med eller ikke,og de kan rufse og klappe som de vil.

Andre ganger skal han bestemme over folk,og nekte å være positiv..fordi de har startet kontakten..

Han smisker seg innpå de han ønsker..og dersom 5 mennesker stod på rekke ville han like hvertfall 1 kanskje 2,mens de andre bare kunne glemme det for alltid..fordi de prøver for hardt...

Det er vanskelig for meg og forklare hvordan han er..fordi det veksler hele tiden,og jeg vil jo ikke nekte ham og ta positiv kontakt på eget initiativ..for det er jo bra mener jeg..

Det forvirrer meg hele greia,så ikke misforstå at jeg vil avlive hamsier det til resten som tror det)

Jeg bare lurer på hva folk mener..

AUD..

hehe,jeg svarte deg på om du ikke fortalte meg noe lurt da jeg besøkte deg...

Det viste seg at jeg ga deg "svar" på det neste innlegget du hadde postet,uten da og ha lest det:)

Vet at det du sier er logisk..du ser jo hva jeg sier at han ikke overser folk,mens andre ganger gjør han det.

Han velger seg ut dager,eller mennesker..

Kompliserte greier...For å ha den slags erfaring og kunnskap til å gjøre noe med det må man ha opplevd det før..så jeg lærer noe nytt her...

[Edith Piaf]

Jeg har har 11 års erfaring med Akita,og vært innom Amstaffen...

For dem som har sett og lest om hundene mine så ser man de kjekke gutta der

I samme tråd skriver jeg litt om Corsogutten min og hans uheldige start i livet.

Dårlig preging og vanskjøtsel.

En valp som ikke tar kontakt,virker redd , er tynn..og lever i mørke.

Dette er jo helt klart en meget dårlig start på livet.

Ser du bor i Stavangerområdet.

Vil anbefale deg å ta kontakt med Arne Aarrestad i Siddis hundeskole : www.siddishundeskole.com

slik at du og hunden får hjelp.

mvh Edith Piaf

[Inustaff]

takker for det Edith!!

[Silje]

Ja, Arne er super! Han er kjempe dyktig med hunder med atferdsproblemer!

[BillyBuff]

Ja har selv en rase som er reservert av seg.Boerboel.Men jeg vil påstå at noen inndivider har for mye av det gode.

Et inndivid av samme rase som min her i byen,har enda ikke turt å komme til meg og nå er han 11mnd.Jeg har oversett han og lokket,men ingenting nytter.Eieren er litt sjalu på min hund for han er det motsatte,vil helst hilse på alle om han får lov.Men han reiser bust og brummer noen ganger samtidig som han logrer med halen,så han har sine dager der usikkerheten kommer fram.

Jeg tror fast på å ikke over sosialisere usikkre hunder,min er trygg i nesten alle situasjonen,men det er noen mennesker han nekter å komme til,rart men sånn er det bare.

Han er 18mnd nå og er kommet seg veldig bra,tror nok at disse rasene trenger litt tid på seg til å bli trygge hunder,så da er det opp til oss eiere å prøve å legge forholdene til rette.La hunden din få masse kos og kjærlighet,tren på kontakt og hold deg unna situasjoner som gjør han usikker,ta tiden til hjelp,husk han er ikke voksen før rundt 2-års alderen.

Jeg ble også tatt litt på sengen av denne usikkerheten,men jeg trente mye med han og fikk til en fin tillit mellom oss,så nå går det kjempefint med han.

Men er enig med deg i at det er llite trivelig i å måtte forklare hvorfor hunden oppfører seg slik,folk tror jo hunden er farlig,nytter lite å si at hunden er snill når han står og boffer og pelsen er ser ut som om han har stukket labben i sikringskapet

Men slapp av det går seg til,min er blitt mye tryggere og jeg setter utrolig pris på alle de flotte egenskapene han har.

[akela]

Kom deg til en adferdstrener - og det raskere enn svint. Du har helt rett i all tvilen du er inne på, og en slik hund - som blir så stor - tar man på fullt alvor. Man kan IKKE ha slike hunder som utagerer og er usikre på folk, og jeg synes du skriver mye klokt selv.

Dette må du få hjelp til! Jo eldre denne hunden blir, jo mer TØR den å si fra til folk - høyst sannsynlig vil den bli verre. Takler du det?

Du har en hund som har fått et elendig utgangspunkt med dårlig sosialisering av en useriøs oppdretter. Og hva vet du om foreldrene? Kanskje de har en dårlig mentalitet i utgangspunktet? Da får du dobbelt opp av risiko for at dette blir galt. Dette er en ny og sjelden rase, da er folk ofte villig til å avle på hva som helst - så lenge det først befinner seg innenfor landets grenser, og denne oppdretteren høres ikke veldig seriøs ut... ut fra det du refererer.

Så: Ta dette akkurat så alvorlig som du gjør, og kom deg til en som har jobbet med hunder som dette - og som ikke tror alt kan løses med litt klikking og kos. Dette er en ganske "mørk" vokterhund, og den høres usikker ut - det er litt av en kombinasjon. Det høres ut som om du lever tettere på folk enn en som bor på landet, og det krever MER av hunden. Og av deg!

Ja, du må være en klar og tydelig hundefører, som kan forutsi din hunds reaksjoner, og klare å stoppe folk fra å gjøre dumme ting... Jo mer du får overbevist hunden om at "du har rett", jo mer vil den stole på deg. Nei, den behøver ikke hilse på alt og alle - tvert om, en usikker hund bør heller lære trygghet = hos deg, og at du overtar ansvaret i slike situasjoner.

Men som sagt... GOD hjelp.